Digitutvalget og immaterialrett

Innledning

Man­dag 7. janu­ar la “Digi­t­ut­val­get” fram sin inn­stil­ling Hind­re for digi­tal verdi­ska­ping. De har for­slag på man­ge områ­der. Jeg kom­men­te­rer bare noen få, først og fremst imma­te­rial­rett.

For oss som arbei­det en del med e-han­del på 1990-tal­let, er mye av det­te déjà vu. Vi ser en stor tek­no­logi­op­ti­mis­me og alt skal leg­ges til ret­te for at de tek­no­logi­ba­ser­te virk­som­he­te­ne skal kun­ne hol­de på mest mulig uhind­ret. Krav som stil­les til and­re skal ikke stil­les til dem.

Vi ser også noe av den sam­me under­vur­de­rin­gen av alle de and­re utford­rin­ge­ne man vil­le møte og end­rin­ge­ne som må på plass for å få det­te til. På 1990-tal­let fikk vi sta­dig høre om den fins­ke pro­du­sen­ten av reins­dyr­pøl­se som had­de laget seg nett­side og plut­se­lig var blitt en eks­port­be­drift. Fra en avkrok i Lapp­land kun­ne man nå ut til hele ver­den med sine pøl­ser. Ingen snak­ket om at hele ver­den også kun­ne nå oss, og om hvor­dan f.eks. hjem­li­ge bok­hand­le­re møte hard kon­kur­ran­se fra bedrif­ter som Ama­zon.

At inter­na­sjo­nal han­del ikke var og fort­satt ikke er et områ­de for ama­tø­rer, ble og blir fort­satt også over­sett. Digi­ta­li­se­ring vir­ker desen­tra­li­se­ren­de for for­bru­ker­ne, og det skjer en deter­ri­to­ria­li­se­ring. Men på tje­neste­ytersy­ter­si­den vir­ker den sen­tra­li­se­ren­de og det skjer en reter­ri­to­ria­li­se­ring. Nors­ke for­bru­ke­re får enkel til­gang til tje­nes­ter fra f.eks. USA eller India. Det er ikke nød­ven­dig­vis posi­tivt for nors­ke tje­neste­yte­re, som har litt stør­re utford­rin­ger om de skal kun­ne hev­de seg inter­na­sjo­nalt. Tje­nes­ten vil gjer­ne være regu­lert av ret­ten i det land hvor­fra den til­bys. Vi ble nylig min­net om det med bl.a. Net­flix-avta­le­ne.

På 90-tal­let ble e-han­dels­di­rek­ti­vet for­be­redt, et direk­tiv som er imple­men­tert i Nor­ge gjen­nom e-han­dels­lo­ven. Utval­get kom­men­te­rer “mere con­duit”, alt­så ren videre­for­mid­ling. Men det pro­ble­ma­tis­ke går de lett for­bi. Det er nep­pe så stor uenig­het om at den som til­byr lag­rings­plass og kom­mu­ni­ka­sjons­tje­nes­ter ikke skal være ansvar­lig for alt hva deres kun­der lag­rer og for­mid­ler ved hjelp av dis­se tje­nes­te­ne. Men når nett­auk­sjo­ner påbe­ro­per seg de sam­me bestem­mel­ser som grunn­lag for ansvars­fri­het, da er det ikke like enkelt. Hvor langt ansvars­fri­he­ten for lag­rings­tje­nes­ter rek­ker og bør rek­ke, er et vans­ke­lig spørs­mål. Det er gans­ke typisk for inn­stil­lin­gen at den hop­per over pro­ble­me­ne.

Så til imma­te­rial­ret­ten. Når man for­sø­ker å gi en sam­let over­sikt over alle imma­te­riale­ret­tig­he­te­ne på så kort plass som utval­get gjør i avsnitt 4.1 og 4.2, da må en even­tu­ell kri­tikk gå ut på at de i det hele tatt for­søk­te. Det er en umu­lig opp­ga­ve, og sva­ret blir der­et­ter. Jeg er skep­tisk den­ne type til­nær­ming hvor man star­ter med alt, og i rea­li­te­ten ender med å behand­le bare en liten del av dem — i alle fall så len­ge det ikke frem­går klart hvor­for de star­tet med den ene, eller hvor­for de end­te der det gjor­de. Begrun­nel­sen for deres prio­ri­te­ring av opp­havs­rett er for­mu­lert i førs­te set­ning i avsnitt 4.3:

Opp­havs­ret­ten er vel kan­skje den av imma­te­rial­ret­tig­he­te­ne man oftest for­bin­der med digi­tal nærings­ut­vik­ling og verdi­ska­ping.”

Det kan godt hen­de de har rett. Men det er ikke akku­rat en over­be­vi­sen­de begrun­nel­se for val­get. Hvis det­te skal dan­ne grunn­lag for poli­tikk­ut­for­ming betyr det ikke så mye hva “man oftest for­bin­der med digi­tal nærings­ut­vik­ling og verdi­skap­ning”. Jeg vil­le gjer­ne ha fått under­byg­get det­te, even­tu­elt fått påvist at det er feil. Men som opp­havs­retts­ju­rist er jeg i og for seg for­nøyd med at de hav­net på min hjem­me­bane.

Print Friendly, PDF & Email