Digitutvalget og immaterialrett

Tiltak

Når de kom­mer til det avslut­ten­de avsnit­tet med for­slag til til­tak, har utv­la­get valgt å hol­de seg til rap­por­ten Digi­tal Opport­u­ni­ty utar­bei­det av pro­fes­sor Ian Hargrea­ves på opp­drag for den bri­tis­ke regje­rin­gen. De gjen­gir en til­taks­lis­te i ti punk­ter fra den­ne rap­por­ten, som de gir sin til­slut­ning.

Det er sik­kert en utmer­ket rap­port. Men bri­tisk opp­havs­rett har utvik­let seg i en annen tra­di­sjon enn den kon­ti­nen­tal­euro­pe­is­ke, som Nor­ge til­hø­rer. Det er på ingen måte gitt at anbe­fa­lin­ger til den bri­tis­ke regje­ring på det­te områ­det også tref­fer godt i Nor­ge. Utval­get kun­ne og bur­de i det mins­te ha tatt seg bry­et med å vur­de­re i hvil­ken grad anbe­fa­lin­ge­ne er rele­van­te for Nor­ge. Å ta ini­tia­tiv på EU-nivå er for eksem­pel lite aktu­elt for uten­for­lan­det Nor­ge.

De øvri­ge dele­ne av utred­nin­gen vil jeg ikke kom­men­te­re i detalj. Men når man trek­ker med seg så man­ge spørs­måls­tegn fra det som er gjen­nom­gått, trek­ker man med seg en del skep­sis også inn i den­ne delen. Det blir ikke bed­re av at den inn­le­den­de his­to­rik­ken om musikk­bran­sjen inne­hol­der gans­ke mye feil. Tid­li­ge note­ut­gi­vel­ser var ofte finan­siert av mese­ner fra aris­to­kra­ti­et og loka­le kirke­sam­funn, skri­ver utval­get. Kan­skje var det mese­ner som finan­sier­te hånd­ko­pier­te noter. Muli­gens var det også mese­ner som finan­sier­te utgi­vel­se­ne av Josquin des Prez’ musikk tid­lig på 1500-tal­let og gjor­de ham til den førs­te kom­po­nist som ble inter­na­sjo­nalt berømt i sin egen leve­tid. Men jeg har ikke opp­fat­tet de neder­lands­ke musikk­for­leg­ger­ne som ga ut Vival­dis musikk tid­lig på 1700-tal­let, og der­med gjor­de det mulig for Johann Sebas­ti­an Bach å set­te seg inn i den­ne musik­ken, gjor­de det av vel­de­dig­het. Note­ut­gi­vel­ser var vik­ti­ge for blant and­re Mozart og Beet­ho­ven for­di det had­de vokst fram et bor­ger­skap som etter­spur­te sær­lig kam­mer­mu­sikk og piano­styk­ker. Så musikk­for­la­ge­ne had­de nok vokst fram før slut­ten av 1800-tal­let.

Utval­get skri­ver at fono­gra­fen fra 1877 fikk stor utbre­del­se utover 1900-tal­let. Nei, den gjor­de ikke det. Det var Emi­le Ber­li­ners gram­o­fon som fikk utbre­del­se, ikke Edi­sons fono­graf. Gra­ver­te sylind­re er vans­ke­li­ge å masse­pro­du­se­re. Ber­li­ners disk kun­ne pres­ses, og der­med masse­pro­du­se­res. Ber­li­ner for­sto også at man må ha soft­ware for å sel­ge hard­wa­re, og star­tet tre plate­sel­ska­per som var for­lø­per­ne til Deut­sche Gram­mop­hon, EMI og RCA.

Det­te er detal­jer, javel. Men når detal­je­ne blir man­ge er de ikke len­ger detal­jer. Og man spør seg igjen om hvor kor­rekt deres beskri­vel­ser er på områ­der som jeg ikke kjen­ner like godt, og som jeg der­for ikke kan kon­trol­le­re uten å gjø­re omfat­ten­de under­sø­kel­ser selv (som jeg ikke har gjort).

Jeg kon­sta­te­rer også at utred­nin­gen Til bokas pris, om de euro­pe­is­ke bok­mar­ke­de­ne og lit­te­ra­tur­po­li­tis­ke virke­mid­ler i Euro­pa, ikke er nevnt i avsnit­tet om bok­mar­ke­det (og hel­ler ikke i lit­te­ra­tur­over­sik­ten). Den ble gjort til­gjen­ge­lig i febru­ar 2012, så den­ne bur­de utval­get ha fått med seg. Jeg var med på å skri­ve den­ne utred­nin­gen for Kul­tur­de­par­te­men­tet og Kunn­skaps­de­par­te­men­tet, sam­men med Tore Slaata, Hel­ge Røn­ning, Håkon Lar­sen og Ter­je Col­bjørn­sen. Når jeg leser Digi­tal­ut­val­gets utred­ning, kla­rer jeg ikke å fri meg fra den tan­ken at vi fikk til utro­lig mye i løpet av de tre måne­de­ne vi had­de til å gjø­re det­te, om vi sam­men­lig­ner med hva utval­get har fått til i løpet av et og et halvt år.

Print Friendly, PDF & Email