Forslaget til endringer i åndsverkloven

 Lagring av trafikk på internett

Det fore­slås en ny § 56a, som unn­tar fra kon­se­sjons­plikt ret­tig­hets­ha­vers behand­ling av per­son­opp­lys­nin­ger som gjel­der kren­kel­se av opp­havs­rett eller and­re ret­tig­he­ter etter ånds­verk­lo­ven, når behand­lin­gen er nød­ven­dig for å fast­set­te, gjø­re gjel­den­de eller for­sva­re et retts­krav.

Det­te er det jeg liker minst i for­sla­get. Jeg liker ikke over­vå­king og liker ikke at tra­fikk­data lag­res. Men mot­vil­lig aksep­te­rer jeg at det er er nød­ven­dig om det skal være mulig å iva­re­ta sine ret­tig­he­ter.

Vi hører ofte at det blir feil at det dri­ves pri­vat etter­forsk­ning og at det er poli­ti­ets opp­ga­ve. Anders Bren­na skri­ver f.eks. det i sin kom­men­tar til for­sla­get. Men det blir feil. Ret­tig­hets­ha­ve­re iva­re­tar sine sivi­le ret­tig­he­ter. De iva­re­tar sin rett til veder­lag og erstat­ning. Straff er noe som bare helt unn­taks­vis kom­mer til anven­del­se. Det er ikke poli­ti­ets opp­ga­ve å iva­re­ta folks sivi­le ret­tig­he­ter. Poli­ti­et dri­ver ikke etter­forsk­ning for å fin­ne ut om noen har krav på erstat­ning, like lite som de etter­fors­ker nabo­krang­ler, arve­tvis­ter og påstan­der om ekte­ska­pe­lig utro­skap. Poli­ti­et gjør ikke det­te, og skal hel­ler ikke gjø­re det. Det­te må man sør­ge for selv, og man må ha rime­li­ge mulig­he­ter for å iva­re­ta sine ret­tig­he­ter. At opp­havs­retts­kren­kel­ser også er straff­ba­re, må ikke lede til at ret­tig­hets­ha­ver mis­ter sine mulig­he­ter til å iva­re­ta sivi­le krav.

Det­te er langt fra det enes­te områ­det hvor det­te skjer. For­sik­rings­sel­skap kart­le­ger mis­ten­ke­li­ge for­sik­rings­krav. Så godt som alle saker om for­sik­rings­be­dra­ge­ri er utre­det av for­sik­rings­sel­ska­pe­nes egne folk, ikke av poli­ti­et, for å ha nevnt ett eksem­pel.

Når det­te er sagt: De opp­lys­nin­ge­ne som sam­les inn er sen­si­ti­ve. En slik regist­re­ring bør der­for være under­lagt kon­se­sjons­plikt. Det bør være en kon­troll med hvem som regist­re­rer slikt og med hvor­dan opp­lys­nin­ge­ne behand­les. De som behand­ler per­son­opp­lys­nin­ger har en plikt etter per­son­opp­lys­nings­lo­ven § 31 til å mel­de fra om det­te til Data­til­sy­net, selv om behand­lin­gen ikke er kon­se­sjons­plik­tig, med mind­re de er unn­tatt fra melde­plikt etter per­son­opp­lys­nings­for­skrif­ten kapit­tel 7. Dis­se regist­re­ne som det her er snakk om, vil være melde­plik­ti­ge. Men jeg har ikke til­lit til at alle regist­re som skul­le vær inn­meldt, fak­tisk blir det. I tid­li­ge­re nevn­te kom­men­tar set­ter Anders Bren­na det på spis­sen når han sier at “slu­se­ne åpnes for at pri­va­te aktø­rer kan logg­føre svært sen­si­ti­ve opp­lys­nin­ger om per­soner de mis­ten­ker for å ha brutt opp­havs­ret­ten”. Men han har langt på vei rett når det­te kan gjø­res uten kon­se­sjon.

Det er i pro­po­si­sjo­nen lagt til grunn at regist­re­ring kom­mer til å skje gjen­nom orga­ni­sa­sjo­ner, og at det vil bli få aktø­rer. Men det er ikke stilt krav om at det skal skje på den­ne måten. En kon­se­sjons­be­hand­ling vil­le gitt bed­re kon­troll med hvem som fak­tisk dri­ver slik regist­re­ring. Man vil da også kun­ne stil­le mer spe­si­fik­ke krav til behand­lin­gen, lag­ring, slet­teru­ti­ner, osv. Kon­se­sjons­plikt inne­bæ­rer også at en kon­se­sjon kan trek­kes til­ba­ke der­som vil­kå­re­ne ikke opp­fyl­les, som kom­mer i til­legg til and­re sank­sjo­ner om reg­le­ne ikke føl­ges.

Print Friendly, PDF & Email