[section_title title=Lagring av trafikk på internett]

 Lagring av trafikk på internett

Det foreslås en ny § 56a, som unntar fra konsesjonsplikt rettighetshavers behandling av personopplysninger som gjelder krenkelse av opphavsrett eller andre rettigheter etter åndsverkloven, når behandlingen er nødvendig for å fastsette, gjøre gjeldende eller forsvare et rettskrav.

Dette er det jeg liker minst i forslaget. Jeg liker ikke overvåking og liker ikke at trafikkdata lagres. Men motvillig aksepterer jeg at det er er nødvendig om det skal være mulig å ivareta sine rettigheter.

Vi hører ofte at det blir feil at det drives privat etterforskning og at det er politiets oppgave. Anders Brenna skriver f.eks. det i sin kommentar til forslaget. Men det blir feil. Rettighetshavere ivaretar sine sivile rettigheter. De ivaretar sin rett til vederlag og erstatning. Straff er noe som bare helt unntaksvis kommer til anvendelse. Det er ikke politiets oppgave å ivareta folks sivile rettigheter. Politiet driver ikke etterforskning for å finne ut om noen har krav på erstatning, like lite som de etterforsker nabokrangler, arvetvister og påstander om ekteskapelig utroskap. Politiet gjør ikke dette, og skal heller ikke gjøre det. Dette må man sørge for selv, og man må ha rimelige muligheter for å ivareta sine rettigheter. At opphavsrettskrenkelser også er straffbare, må ikke lede til at rettighetshaver mister sine muligheter til å ivareta sivile krav.

Dette er langt fra det eneste området hvor dette skjer. Forsikringsselskap kartleger mistenkelige forsikringskrav. Så godt som alle saker om forsikringsbedrageri er utredet av forsikringsselskapenes egne folk, ikke av politiet, for å ha nevnt ett eksempel.

Når dette er sagt: De opplysningene som samles inn er sensitive. En slik registrering bør derfor være underlagt konsesjonsplikt. Det bør være en kontroll med hvem som registrerer slikt og med hvordan opplysningene behandles. De som behandler personopplysninger har en plikt etter personopplysningsloven § 31 til å melde fra om dette til Datatilsynet, selv om behandlingen ikke er konsesjonspliktig, med mindre de er unntatt fra meldeplikt etter personopplysningsforskriften kapittel 7. Disse registrene som det her er snakk om, vil være meldepliktige. Men jeg har ikke tillit til at alle registre som skulle vær innmeldt, faktisk blir det. I tidligere nevnte kommentar setter Anders Brenna det på spissen når han sier at “slusene åpnes for at private aktører kan loggføre svært sensitive opplysninger om personer de mistenker for å ha brutt opphavsretten”. Men han har langt på vei rett når dette kan gjøres uten konsesjon.

Det er i proposisjonen lagt til grunn at registrering kommer til å skje gjennom organisasjoner, og at det vil bli få aktører. Men det er ikke stilt krav om at det skal skje på denne måten. En konsesjonsbehandling ville gitt bedre kontroll med hvem som faktisk driver slik registrering. Man vil da også kunne stille mer spesifikke krav til behandlingen, lagring, sletterutiner, osv. Konsesjonsplikt innebærer også at en konsesjon kan trekkes tilbake dersom vilkårene ikke oppfylles, som kommer i tillegg til andre sanksjoner om reglene ikke følges.