Forslaget til endringer i åndsverkloven

Utlevering av opplysninger om bruk av IP-adresse

Her er jeg helt på lin­je med Høy­este­rett i Max Manus-saken. Når opp­lys­nin­ger om hvem som har benyt­tet en IP-adres­se i et bestemt tids­rom fak­tisk fin­nes, må ret­tig­hets­ha­ver kun­ne få opp­lyst hvem det­te er og der­med kun­ne gjø­re gjel­den­de sine ret­tig­he­ter. Jeg er ikke i stand til å for­stå hvor­for man ikke skal kun­ne utle­ve­re sli­ke opp­lys­nin­ger når det fak­tisk er kla­re indi­ka­sjo­ner på at ret­tig­he­te­ne har blitt kren­ket. Den som har gjort noe ulov­lig har ikke krav på at loven skal hind­re at den hvis rett har blitt kren­ket, får opp­lys­nin­ger om det­te.

For­sla­get inne­bæ­rer ikke annet enn at almin­ne­li­ge reg­ler om bevis­sik­ring også skal gjel­de for den­ne type saker, slik Høyste­rett også la til grunn i Max Manus-saken. Det er lagt opp til gans­ke omfat­ten­de pro­se­dy­rer før utle­ve­ring kan skje. Spørs­må­let skal vur­de­res av Post- og tele­til­sy­net før en dom­stol tar stand­punkt til utle­ve­rings­spørs­må­let. Der­et­ter skal det fore­tas en inter­esse­av­vei­ning mel­lom inter­es­se­ne til den som kre­ver utle­ve­ring, all­me­ne inter­es­ser og inter­es­se­ne til den som i utgangs­punk­tet har krav på hem­me­lig­hold. Man kan ikke bare be om opp­lys­nin­ge­ne.

Jeg har såpass til­lit til dom­sto­le­ne at man ikke under påskudd av påståt­te opp­havs­retts­kren­kel­ser, vil kun­ne få opp­lys­nin­ger om vars­le­re og kri­ti­ke­re. Her mener jeg Anders Bren­na i sin kri­tikk bedri­ver kon­spi­ra­sjons­ten­king som det ikke er grunn­lag for, og sky­ter langt uten­for målet.

Pro­ble­met med uli­ke for­mer for over­vå­king og inn­sam­ling av opp­lys­nin­ger er ikke at den som gjør noe ulov­lig blir opp­da­get, og at de hvis ret­tig­he­ter blir kren­ket får vite det­te, even­tu­elt poli­ti­et der det er mer aktu­elt. Pro­ble­met er at man sam­ti­dig over­vå­ker og sam­ler opp­lys­nin­ger om man­ge som ikke gjør noe ulov­lig. Der­for liker jeg ikke over­vå­king av tra­fik­ken på net­tet. Men det­te gjør seg ikke gjel­den­de når det gjel­der opp­lys­nin­ger om hvem som har fore­tatt det som sann­syn­lig­vis er ulov­li­ge trans­ak­sjo­ner.

Man vet selv­føl­ge­lig at regist­rert abon­nent ikke nød­ven­dig­vis er lik bru­ker, akku­rat som det ikke nød­ven­dig­vis var bil­ei­e­ren som kjør­te da bilen pas­ser­te en foto­boks. Det­te sies også uttryk­ke­lig i pro­po­si­sjo­nen, se s. 31–32, hvor det står (avsnitt 3.3.4.3):

Det er ikke nød­ven­dig­vis inne­ha­ve­ren av abon­ne­men­tet som har begått kren­kel­sen av ånds­verk­lo­ven. Den som har begått kren­kel­sen kan for eksem­pel være en per­son i hus­stan­den til inne­ha­ve­ren av abon­ne­men­tet. Imid­ler­tid bør det­te etter depar­te­men­tets syn ikke være noe tungt­vei­en­de moment ved vur­de­rin­gen av om utle­ve­ring skal skje. Utle­ve­ring vil ikke inne­bære at inne­ha­ve­ren av abon­ne­men­tet ileg­ges noe ansvar for kren­kel­se­ne – det­te vil bli et bevis­spørs­mål i en even­tu­ell sene­re sak.”

Det er et vik­tig bevis, selv om det ikke all­tid er til­strek­ke­lig.

Print Friendly, PDF & Email