[section_title title=Utlevering av opplysninger om bruk av IP-adresse]

Utlevering av opplysninger om bruk av IP-adresse

Her er jeg helt på linje med Høyesterett i Max Manus-saken. Når opplysninger om hvem som har benyttet en IP-adresse i et bestemt tidsrom faktisk finnes, må rettighetshaver kunne få opplyst hvem dette er og dermed kunne gjøre gjeldende sine rettigheter. Jeg er ikke i stand til å forstå hvorfor man ikke skal kunne utlevere slike opplysninger når det faktisk er klare indikasjoner på at rettighetene har blitt krenket. Den som har gjort noe ulovlig har ikke krav på at loven skal hindre at den hvis rett har blitt krenket, får opplysninger om dette.

Forslaget innebærer ikke annet enn at alminnelige regler om bevissikring også skal gjelde for denne type saker, slik Høysterett også la til grunn i Max Manus-saken. Det er lagt opp til ganske omfattende prosedyrer før utlevering kan skje. Spørsmålet skal vurderes av Post- og teletilsynet før en domstol tar standpunkt til utleveringsspørsmålet. Deretter skal det foretas en interesseavveining mellom interessene til den som krever utlevering, allmene interesser og interessene til den som i utgangspunktet har krav på hemmelighold. Man kan ikke bare be om opplysningene.

Jeg har såpass tillit til domstolene at man ikke under påskudd av påståtte opphavsrettskrenkelser, vil kunne få opplysninger om varslere og kritikere. Her mener jeg Anders Brenna i sin kritikk bedriver konspirasjonstenking som det ikke er grunnlag for, og skyter langt utenfor målet.

Problemet med ulike former for overvåking og innsamling av opplysninger er ikke at den som gjør noe ulovlig blir oppdaget, og at de hvis rettigheter blir krenket får vite dette, eventuelt politiet der det er mer aktuelt. Problemet er at man samtidig overvåker og samler opplysninger om mange som ikke gjør noe ulovlig. Derfor liker jeg ikke overvåking av trafikken på nettet. Men dette gjør seg ikke gjeldende når det gjelder opplysninger om hvem som har foretatt det som sannsynligvis er ulovlige transaksjoner.

Man vet selvfølgelig at registrert abonnent ikke nødvendigvis er lik bruker, akkurat som det ikke nødvendigvis var bileieren som kjørte da bilen passerte en fotoboks. Dette sies også uttrykkelig i proposisjonen, se s. 31-32, hvor det står (avsnitt 3.3.4.3):

“Det er ikke nødvendigvis innehaveren av abonnementet som har begått krenkelsen av åndsverkloven. Den som har begått krenkelsen kan for eksempel være en person i husstanden til innehaveren av abonnementet. Imidlertid bør dette etter departementets syn ikke være noe tungtveiende moment ved vurderingen av om utlevering skal skje. Utlevering vil ikke innebære at innehaveren av abonnementet ilegges noe ansvar for krenkelsene – dette vil bli et bevisspørsmål i en eventuell senere sak.”

Det er et viktig bevis, selv om det ikke alltid er tilstrekkelig.