Forslaget til endringer i åndsverkloven

Blokkering — hva skal blokkeres?

I for­sla­get heter det at man skal kun­ne blok­ke­re eller vans­ke­lig­gjø­re til­gan­gen til “nett­sted der det i stort omfang gjø­res til­gjen­ge­lig mate­ria­le som åpen­bart kren­ker opp­havs­rett eller and­re ret­tig­he­ter etter den­ne lov”.

Men hva slags nett­ste­der er det­te? Hvis noen lager et nett­sted og las­ter opp sto­re meng­der film og musikk som gjø­res til­gjen­ge­lig, da gjør man noe ulov­lig. Men det er ikke slik det van­lig­vis skjer. De som drev Pirate Bay gjor­de ikke noe opp­havs­retts­be­skyt­tet mate­ria­le til­gjen­ge­lig. Det var and­re som gjor­de ulov­li­ge hand­lin­ger ved hjelp av deres tje­nes­te. Det las­tes opp mye som kren­ker and­res opp­havs­rett på YouT­ube, men depar­te­men­tet sier uttryk­ke­lig på s. 60 i pro­po­si­sjo­nen at det ikke vil være aktu­elt å blok­ke­re YouT­ube i sin nåvæ­ren­de form. Det er lett å fin­ne fram til mye som kren­ker and­res opp­havs­rett ved hjelp av Goog­le og and­re søke­tje­nes­ter. Her begyn­ner det å bli vans­ke­lig, men vi må gjen­nom det.

Det er til­latt å etab­le­re en tje­nes­te som Pirate Bay. Det er til og med til­latt å etab­le­re sli­ke tje­nes­ter i den hen­sikt å leg­ge til ret­te for and­re skal kun­ne gjø­re opp­havs­retts­lig ver­net mate­ria­le til­gjen­ge­lig. Hvis man tje­ner pen­ger på virk­som­he­ten vil den kun­ne ram­mes av heleri­be­stem­mel­sen i strl § 317. Svens­ke dom­sto­ler la til grunn at Pirate Bay tjen­te pen­ger ved å sel­ge annon­ser. Pirate Bay gjor­de hva de kun­ne for å skju­le øko­no­mis­ke spor, akku­rat som and­re hvit­snipp­for­bry­te­re. Det var der­for ikke lett å få brakt på det rene hva de fak­tisk tjen­te. Men spørs­må­let om hele­ri lar jeg lig­ge.

Når and­re gjør ver­ne­de verk til­gjen­ge­lig på net­tet uten opp­havs­man­nens sam­tyk­ke, da gjør de noe ulov­lig. En tje­nes­te som Pirate Bay kan gjø­re det let­te­re å fin­ne fram til det som and­re har gjort til­gjen­ge­lig, men tje­nes­ten er retts­lig sett sekun­dær. Fra det­te kan vi kom­me til­ba­ke til tje­nes­ter som Pirate Bay, og si at de med­vir­ker til and­re ulov­li­ge til­gjenge­lig­gjø­ring når and­re gjør bruk av tje­nes­ten. Men også YouT­ube og Goog­le med­vir­ker til ulov­lig til­gjenge­lig­gjø­ring.

For at noen skal kun­ne hol­des ansvar­lig for med­virk­ning, må det være en kon­kret hand­ling de har med­vir­ket til. Å leg­ge til ret­te for at noen skal kun­ne gjø­re noe ulov­lig, er ikke med­virk­ning før noen even­tu­elt har benyt­tet seg av mulig­he­ten. At man objek­tivt sett med­vir­ker til å mulig­gjø­re en ulov­lig hand­ling, betyr ikke at man kan hol­des ansvar­lig for med­virk­nin­gen. Med­virk­nings­hand­lin­gen vil i utgangs­punk­tet hel­ler ikke være ulov­lig.

Det er ingen tvil om at Tele­nor objek­tivt sett med­vir­ket og fort­satt med­vir­ker til ulov­lig spred­ning av opp­havs­retts­lig ver­net mate­ria­le. På sam­me måte kan Pos­ten med­vir­ke til å spre mye ulov­lig, enten det kren­ker opp­havs­rett, er barne­por­no eller doping­pre­pa­ra­ter. Men de frak­ter bare pak­ke­ne uten å kon­trol­le­re inn­hol­det av dem, enten pak­ke­ne inne­hol­der digi­ta­le tegn eller fysis­ke gjen­stan­der. For å kun­ne hol­des ansvar­lig for med­virk­ning til and­res opp­havs­retts­kren­kel­ser, må man ha med­vir­ket for­sett­lig eller uakt­somt til det som er ulov­lig.

Det som gjor­de Pirate Bay-saken så omfat­ten­de, var nett­opp at det ikke var til­strek­ke­lig å kon­sta­te­re at mye opp­havs­retts­lig ver­net mate­ria­le ble spredt gjen­nom sys­te­met uten opp­havs­men­ne­nes sam­tyk­ke. Man måt­te påvi­se kon­kre­te ulov­li­ge hand­lin­ger som de med­vir­ket til. Der­et­ter måt­te man påvi­se at de med­vir­ket for­sett­lig eller uakt­somt til dis­se ulov­li­ge hand­lin­ge­ne. Det­te er bevis­mes­sig meget kre­ven­de. Det mann­ska­pet i Pirat­buk­ta ble dømt for var det­te:

  1. De had­de laget en tje­neste som er meget godt egnet for ulov­lig til­gjengeliggjøring av opp­havs­retts­lig ver­net mate­riale.
  2. De had­de opp­ret­tet tje­nes­ten i den hen­sikt å leg­ge til ret­te for ulov­lig til­gjenge­lig­gjø­ring av opp­havs­retts­lig ver­net mate­riale.
  3. De had­de vært klar over at tje­nes­ten i stort omfang har blitt benyt­tet til ulov­lig virk­som­het.
  4. De had­de ikke gjort noe for å hind­re en ulov­lige virk­som­he­ten.

Når and­re benyt­tet tje­nes­ten som fort­ut­satt til ulov­li­ge hand­lin­ger, ble pirat­mann­ska­pet ansett for å ha med­vir­ket.

Det som skil­ler en tje­nes­te som Pirate Bay fra f.eks. YouT­ube og Goog­le er pkt 2 og 4. Man­ge har åpen­bart pro­ble­mer med å for­stå hen­sik­tens betyd­ning for gren­sen mel­lom rett og urett, som også er tit­te­len på en bok som Rag­nar Knoph ga ut i 1921. Når pirat­tje­nes­ter sam­men­lig­nes med and­re tje­nes­ter, snub­ler man ofte her.

Men det slut­ter ikke her. Ehan­dels­lo­ven § 18 sier at den som dri­ver lag­rings­tje­nes­ter bare kan hol­des straffe­retts­lig ansvar­lig hvis de har hand­let for­sett­lig, og erstat­nings­retts­lig ansvar­lig om de har hand­let grovt uakt­somt. Ehan­dels­lo­ven er her ikke helt sam­sva­ren­de med ehan­dels­di­rek­ti­vet art 14, hvor det i den engels­ke utga­ven heter at man må ha hatt “actu­al know­led­ge” for å kun­ne hol­des straffe­retts­lig ansvar­lig, og “is … awa­re of facts or cir­cums­tan­ces from which the ille­gal acti­vity or infor­ma­tion is appa­rent” for å kun­ne hol­des ansvar­lig erstat­nings­retts­lig.

Etter ehan­dels­lo­ven § 19 har den som dri­ver en lag­rings­tje­nes­te ingen plikt til å føl­ge med i hva som and­re lag­rer ved hjelp av den­ne tje­nes­ten.

Jeg mener at ehan­dels­lo­vens bestem­mel­ser om ansvar­fri­tak har blitt struk­ket alt for langt og til å omfat­te alt for man­ge tje­nes­ter. Men det er en annen dis­ku­sjon, så får lig­ge i den­ne omgang.

Her kom­mer vi ende­lig til poen­get: Kan man kre­ve at til­gang til en tje­nes­te som i seg selv kan­skje ikke er ulov­lig, skal blok­ke­res for­di and­re utnyt­ter tje­nes­ten til ulov­lig virk­som­het? Det er i alle fall pro­ble­ma­tisk.

Det­te er et pro­blem som ikke dis­ku­te­res i for­sla­get. Man kun­ne, og etter min mening bur­de ha gått direk­te på tje­nes­ten. Vi har bestem­mel­ser i åvl §§ 53a og 53c, som sier at det er for­budt å sel­ge tjenster m.m. som ikke har noe annet vesent­lig for­mål enn å omgå tek­nisk beskyt­tel­se. Noe lig­nen­de kun­ne vært gjort for tje­nes­ter hvis hoved­for­mål er å leg­ge til ret­te for ulov­lig til­gjenge­lig­gjø­ring av verk. En slik regu­le­ring rei­ser man­ge og vans­ke­li­ge spørs­mål, og det er mulig det ikke lar seg gjø­re uten at det går ut over ytrings­fri­het m.m.

En ulov­lig­gjø­ring av vis­se tje­nes­ter måt­te også ha skjedd på en slik måte at den ikke kun­ne bru­kes som vika­ri­e­ren­de motiv for å stan­se and­re tje­nes­ter. Min kol­le­ga Jon Wes­sel-Aas har nevnt Wikile­aks. Nå er vel mye av det som er gjort til­gjen­ge­lig gjen­nom Wikile­aks myn­dig­hets­do­ku­men­ter, som etter åvl § 9 er unn­tatt fra opp­havs­retts­lig vern. Men det illust­re­rer like­vel poen­get: Opp­havs­ret­ten må ikke bru­kes for å begren­se infor­ma­sjons- og ytrings­fri­he­ten.

Men man bur­de i alle fall ha vur­dert spørs­må­let. Da kun­ne man først fått en (pre­ju­di­si­ell) avgjø­rel­se av om at et nett­sted dri­ver en ulov­lig tje­nes­te, og på det grunn­la­get avgjort even­tu­ell blok­ke­ring av den ulov­li­ge tje­nes­ten.

Print Friendly, PDF & Email