[section_title title=Er blokkering sensur?]

Er blokkering sensur?

De som kritiserer blokkering er raske med sensurstempelet. “De av oss som kaller en spade for en spade, vet at dette er sensur”, skriver Anders Brenna. Det er fristende å svare at for de som kaller en spade for en gravemaskin, er dette sensur.

Blokkering kan innebære sensur. Men det vil ikke nødvendigvis være sensur. Derfor er det viktig å være nyansert i diskusjonen, og å være kritisk til hvordan det gjennomføres. Anders Brenna synes å sette likehetstegn mellom Pirate Bay og Wikileaks, og dermed har viktige nyanser blitt borte.

Hvis noen etablerer en videobutikk, veskebutikk eller bokhandel hvor det i all hovedsak selges piratkopierte produkter, da vil man neppe skrike opp om sensur hvis butikken blir stengt. Bøkene og videoene vil fortsatt være tilgjengelig, man må bare gå til en butikk som selger lovlig fremstilte eksemplarer. Vi kan la vesekene være lukket, og holde oss til ytringer i form av bøker, musikk, film m.m. Ytringene vil være tilgjengelig selv om piratdistribusjonen stenges. Dette er også noe som fremheves i proposisjonen. På s. 65 står det:

“Pålegget vil som nevnt ikke rette seg mot selve ytringen, men mot et bestemt formidlingssted, og hindrer verken at det ulovlig utlagte materialet legges ut på andre nettsteder, eller at informasjon eller ytringer fra nettstedet gjengis andre steder.”

Hvis opphavsrettskrenkelser brukes som påskudd til å blokkere tilgang til ytringer man ikke liker på grunn av innholdet, blir det problematisk. Spørsmålet her blir hvor konspiratorisk man skal tenke. Jeg anser det som ganske utenkelig at tilgang til Wikileaks skal bli stengt med hjemmel i de foreslåtte bestemmelsene. Mye av det som er gjort tilgjengelig gjennom Wikileaks, kanskje det aller meste, er ikke opphavsrettslig vernet. Det vil være åpenbart at et forsøk på å stenge tilgang til Wikileaks ikke vil være reelt begrunnet i ivaretakelse av opphavsrett.

Jon Wessel-Aas nevner også Scientologikirken. Scientologikirken er en versting når det gjelder å bruke og misbruke immaterielle rettigheter for å begrense informasjonsfriheten. Jeg benytter muligheten til å vise til nettstedet Operation Clambake eller Xenu.net, som er et kjent scientologikritisk nettsted. Jeg tror ikke at forslaget vil gi hjemmel til å blokkere dette, selv om det der også kan være opphavsrettslig vernet materiale. Men at slike som Scientologikirken skal kunne registrere nettrafikk under påskudd av å ivareta sin opphavsrett, er et argument for at den type virksomhet bør være konsesjonspliktig — uten at jeg tror Scientologikirken bryr seg noe særlig om slik lovgivning uansett.

Tilfellet Scientologikirken leder over til en bredere diskusjon om forholdet mellom informasjons- og ytringsfrihet på den ene side, og opphavsrett på den andre. Ytringsfriheten bør ha forrang når opphavsrett brukes for å hindre offentlig og kritisk debatt. Men det er et tema som får ligge til en annen gang.