Kulturlivet trenger ikke programutviklere med for stort selvbilde. Svar til Kjetil Kjernsmo

«Det enes­te som kan løse kri­sen i kul­tur­bran­sje­ne er uav­hen­gig inno­va­sjon, og til det tren­ger man pro­gram­vare­ut­vik­le­re» skri­ver sti­pen­diat Kje­til Kjerns­mo i sin artik­kel «Inno­va­sjon kre­ver fri­het»nrk.no/ytring. Han mang­ler i alle fall ikke til­tro til seg selv og sin pro­fe­sjon.

Feil, sier jeg. Det kul­tur­li­vet tren­ger, er for­fat­te­re, kom­po­nis­ter, musi­ke­re, bil­led­kunst­ne­re, film­ska­pe­re og and­re kunst­ne­re og kul­tur­ar­bei­de­re. Kul­tur­li­vet tren­ger også gode for­lag som kan lit­te­ra­tur, gode musikk­pro­du­sen­ter som kan musikk, gode gal­le­ri­er som kan bil­led­kunst, osv. Man tren­ger ikke først og fremst tek­no­lo­ger som tror at tek­no­lo­gi­en er det vik­tigs­te og at den løser alle pro­ble­mer.

Inno­va­sjo­nen i kuns­ten og kul­tu­ren kom­mer først og fremst fra de som ska­per kuns­ten og kul­tu­ren, ikke fra de som pak­ker den inn og dis­tri­bu­erer den. Mitt inn­trykk er at kul­tu­ren blomst­rer. Den kri­sen vi nå ser man­ge ste­der, og som også ram­mer kul­tur­li­vet, er et resul­tat av finans­kri­sen, ikke av man­gel på pro­gram­me­re­re.

Det er nød­ven­dig at uav­hen­gig inno­va­sjon blir mulig­gjort, skri­ver Kje­til Kjerns­mo. For å under­byg­ge at det i dag ikke er mulig å dri­ve uav­hen­gig inno­va­sjon, gjen­gir han 30 år gam­le utta­lel­ser fra davæ­ren­de leder i den USAn­ske film­in­du­stri­ens for­bund, Jack Valen­ti. Har vir­ke­lig ikke Kjerns­mo noe nyere å leg­ge på bor­det, siden har bru­ker så mye plass på det­te?

Print Friendly, PDF & Email