[section_title title=Innledning]
«Det eneste som kan løse krisen i kulturbransjene er uavhengig innovasjon, og til det trenger man programvareutviklere» skriver stipendiat Kjetil Kjernsmo i sin artikkel «Innovasjon krever frihet» på nrk.no/ytring. Han mangler i alle fall ikke tiltro til seg selv og sin profesjon.
Feil, sier jeg. Det kulturlivet trenger, er forfattere, komponister, musikere, billedkunstnere, filmskapere og andre kunstnere og kulturarbeidere. Kulturlivet trenger også gode forlag som kan litteratur, gode musikkprodusenter som kan musikk, gode gallerier som kan billedkunst, osv. Man trenger ikke først og fremst teknologer som tror at teknologien er det viktigste og at den løser alle problemer.
Innovasjonen i kunsten og kulturen kommer først og fremst fra de som skaper kunsten og kulturen, ikke fra de som pakker den inn og distribuerer den. Mitt inntrykk er at kulturen blomstrer. Den krisen vi nå ser mange steder, og som også rammer kulturlivet, er et resultat av finanskrisen, ikke av mangel på programmerere.
Det er nødvendig at uavhengig innovasjon blir muliggjort, skriver Kjetil Kjernsmo. For å underbygge at det i dag ikke er mulig å drive uavhengig innovasjon, gjengir han 30 år gamle uttalelser fra daværende leder i den USAnske filmindustriens forbund, Jack Valenti. Har virkelig ikke Kjernsmo noe nyere å legge på bordet, siden har bruker så mye plass på dette?