Kulturlivet trenger ikke programutviklere med for stort selvbilde. Svar til Kjetil Kjernsmo

Betalingstjenester — tilfellet DigiCash

Tim Ber­ners-Lee men­te på 1990-tal­let at det var vik­tig å få til gode beta­lings­løs­nin­ger, og begyn­te å arbei­de med det­te i 1996, alt i føl­ge Kje­til Kjerns­mo. Tim Ber­ners-Lee var i så fall ikke ale­ne om det­te. Jeg har arbei­det mye med beta­lings­sys­te­mer. Jeg tok dok­tor­gra­den i 1993 på en avhand­ling om beta­lings­for­mid­ling og våger den påstand at det­te er et tema jeg kan gans­ke mye om. Jeg kan for­sik­re Kje­til Kjerns­mo og and­re at det ble arbei­det mye med stan­dar­di­se­ring på det­te områ­det len­ge før 1996. Tim Ber­ners-Lee var anta­ge­lig helt mar­gi­nal i den­ne sam­men­hen­gen.

Har det ikke slått Kje­til Kjerns­mo at det som gjør det mulig å bru­ke de sam­me kreditt­kor­te­ne ver­den rundt, og det at man med kon­to i Toten spare­bank kan ta ut kon­tan­ter i en mini­bank i Dar Es Salaam, er mulig­gjort tak­ket være blant annet stan­dar­di­se­ring? Det­te eksis­ter­te fak­tisk i 1991, da Tim Ber­nes-Lee pre­sen­ter­te html og World Wide Web. Det er Mas­ter Card og Visa som domi­ne­rer beta­lings­trans­ak­sjo­ner på net­tet. Mas­ter Card og Visa er stan­dar­der, nett­verk og vare­mer­ker, ikke så mye annet. Pay­Pal er mar­gi­nal, men nyt­tig i sin nisje. Tror Kje­til Kjerns­mo at det er man­gel på inno­va­sjon som har gjort at vi har de beta­lings­sys­te­mer vi har i dag, og som har gjort Mas­ter Card og Visa til det de er?

Stan­dar­di­se­ring er vans­ke­lig. Jeg har arbei­det en del med inter­na­sjo­nal stan­dar­di­se­ring for e‑handel, først og fremst for kom­mer­si­el­le trans­ak­sjo­ner. Alle er eni­ge om at man tren­ger fel­les stan­dar­der. Men alle deler også det syns­punkt at deres egen stan­dard er best. Hvis alle and­re bare føl­ger min stan­dard, da er pro­ble­met løst. Der plei­er det å låse seg, og der­fra går det vel­dig sak­te. Noen gan­ger er en mar­keds­ak­tør så sterk at de i prak­sis kan dik­te­re en de facto stan­dard, slik Micro­soft kun­ne gjø­re med Win­dows. Men det er en situa­sjon med sær­de­les man­ge pro­ble­mer.

Det er van­lig med mot­set­nin­ger mel­lom sto­re og små aktø­rer. Sto­re aktø­rer er gjer­ne prin­si­pi­elt for stan­dar­der, men strit­ter i mot i prak­sis. Den som alle­re­de har et eget glo­balt nett­verk, øns­ker egent­lig ikke stan­dar­der som skal gjø­re det enk­le­re for små aktø­rer å rot­te seg sam­men mot dem. Slikt sier de selv­føl­ge­lig ikke høyt, men kan ofte være en vik­tig del av deres stra­te­gi.

Jeg har sett man­ge beta­lings­løs­nin­ger for net­tet kom­me og gå, den ene mer fan­tas­tisk enn den and­re. Alle skul­le bli «The next big thing», og alt skul­le kos­te nes­te ingen ting. Siden års­tal­let 1996 nev­nes, kan jeg ta med at nett­opp det året var jeg på en kon­fe­ran­se i Wash­ing­ton hvor vel­dig man­ge sli­ke beta­lings­løs­nin­ger ble pre­sen­tert. Ikke noen av dis­se fin­nes i dag.

I 1990 lan­ser­te David Chaum DigiCash, «elekt­ro­nis­ke pen­ger», som skul­le gi sik­ker, bil­lig og ano­nym beta­ling på net­tet og and­re ste­der. Stil­te man litt nær­gå­en­de spørs­mål, vis­te seg at man kun­ne få både sik­ker­het og ano­ny­mi­tet, men ikke beg­ge deler sam­ti­dig.

David Chaum var gans­ke suk­sess­full som sel­ger av sitt pro­sjekt. Wells Far­go bank tok tek­no­lo­gi­en i bruk. Deut­sche Bank kjøp­te ret­tig­he­ter (fy-ord for Kje­til Kjerns­mo) til en pilot. Det sam­me gjor­de den fins­ke Meri­ta bank (nå Nor­dea) og Den nors­ke Bank, for å nev­ne noen. Alle dis­se ban­ke­ne had­de pilot­pro­sjek­ter. Noen med utvalg­te kun­der, and­re bare internt med egne ansat­te. Kan­skje har jeg fort­satt lig­gen­de en dis­kett med sli­ke digi­ta­le pen­ger fra Meri­ta-banks pro­sjekt “Solo” et eller annet sted. I dag er det vans­ke­lig å fin­ne opp­lys­nin­ger om DigiCash, og få kjen­ner til det.

Hvor­for fei­let DigiCash, som var uav­hen­gig inno­va­sjon og som også had­de lyk­tes i å kom­me inn hos fle­re sto­re ban­ker? For­di de gjor­de den sto­re fei­len som tek­no­lo­ger så ofte gjør. David Chaum var sik­kert vel­dig flink med kryp­te­ring. Han var en av de sto­re kryp­te­rings­gu­ru­ene på 90-tal­let. Som så man­ge trod­de han og hans disip­ler at tek­no­lo­gi­en skul­le løse alle pro­ble­me­ne. Ban­ke­ne og også sen­tral­ban­ke­ne vil­le bli over­flø­di­ge med den nye tek­no­lo­gi­en, fikk vi ofte høre. Det var håp­løst naivt. Jeg plei­de noe iro­nisk å sva­re at det er som å si at hvis vi bare får fint nok tryk­ke­ri, så tren­ger vi ikke len­ger Nor­ges Bank. Da kan vi tryk­ke våre egne pen­ger. Min påstand var ikke mer naiv enn deres.

David Chaum og hans folk kun­ne ikke noe, eller i alle fall ikke nok om hvor­dan beta­lings­sys­te­mer fak­tisk fun­ge­rer. Det er lett å lage en pilot hvor man har én bank, med kjø­pe­re og sel­ge­re som alle bru­ker den sam­me ban­ken. David Chaum og DigiCash var flin­ke til å pre­sen­te­re slik pilo­ter. Men et sys­tem basert på alle skal bru­ke sam­me bank, fun­ge­rer ikke annet enn lokalt i gans­ke enk­le sam­funn. David Chaums løs­ning ska­ler­te ikke, og det inn­så de ikke selv.

Jeg møt­te folk fra DigiCash, om enn ikke David Chaum selv, i Wash­ing­ton en gang på and­re halv­del av 90-tal­let. DigiCash-bob­len var på sitt mest opp­blås­te. DigiCash var den sto­re stjer­nen på den­ne kon­fe­ran­sen. Som van­lig var de flin­ke til å pre­sen­te­re sitt sys­tem. «Hvor­dan løser dere clea­rin­gen i det sys­te­met?» spur­te jeg. Spørs­må­let ble ikke godt mot­tatt. «Det vil bli løst», var det enes­te sva­ret de kun­ne gi. Jeg er ikke sik­ker på om han egent­lig for­sto hva spørs­må­let gjaldt. Jeg ga meg ikke så lett. «Men dere må i alle fall ha et løs­nings­kon­sept, jeg for­står ikke hvor­dan dere skal løse det», var min opp­føl­ging. «Det vil bli løst», gjen­tok man­nen fra DigiCash fle­re gan­ger, og kun­ne ikke si mer. Det var åpen­bart at de ikke had­de noen løs­ning. De had­de anta­ge­lig ikke for­stått pro­ble­met før det var alt for sent, om de for­sto det i det hele tatt. Bob­len sprakk, DigiCash gikk kon­kurs og er i dag stort sett glemt. De var et av man­ge eksemp­ler på at tek­no­lo­ger grovt under­vur­der­te kom­plek­si­te­ten i den ver­den hvor tek­no­lo­gi­en skul­le anven­des. Tek­no­lo­gi­en var ikke løs­nin­gen den gan­gen hel­ler.

De fles­te and­re beta­lings­løs­nin­ger som ble lan­sert fei­let av omtrent sam­me grunn, om enn ikke like spek­ta­ku­lært som DigiCash.

Print Friendly, PDF & Email