Bedre vern av immaterielle verdier

Regje­rin­gen har i mars og april lagt fram et lov­for­slag og en stor­tings­mel­ding, som beg­ge har som mål å styr­ke ver­net for imma­te­ri­el­le ver­di­er og ret­tig­he­ter. Lov­for­sla­get Prop 8L (2012–2013) skal stry­ke hånd­he­vings­be­stem­mel­se­ne i eksis­te­ren­de lov­giv­ning. Stor­tings­mel­ding 28 (2012–2013), “Uni­ke ide­ar, sto­re ver­di­ar – om imma­te­ri­el­le ver­di­ar og ret­tar”, for­tel­ler hva regje­rin­gen vil gjø­re frem­over på det­te områ­det.

Håndheving av rettigheter — lovforslaget

Det kan være en bety­de­lig for­skjell mel­lom å ha rett og å rett. Det hjel­per lite å ha rett hvis den­ne ret­ten i prak­sis er vans­ke­lig å hånd­heve. Regje­rin­gen frem­met nylig for­slag om lov­end­rin­ger for å styr­ke hånd­he­vin­gen av imma­te­ri­el­le ret­tig­he­ter, som vil bidra til å gjø­re det enk­le­re for de som har rett også å få rett.

For­sla­get gjel­der først og fremst de indu­stri­el­le ret­tig­he­ter, som patent, vare­mer­ke, krets­møns­ter og plante­vern. Men noen av de fore­slåt­te bestem­mel­ser vil også gjel­de for fore­taks­navn, ved over­tre­del­se av mar­keds­fø­rings­lo­ven og opp­havs­retts­kren­kel­ser. Det fore­slås også end­rin­ger i straffe­lo­vens bestem­mel­se om ube­ret­ti­get til­gang til fjern­syns­sig­na­ler.

Reg­ler om toll­be­hand­ling er ikke en del av EØS-avta­len. For oss som pri­vat­per­soner betyr det blant annet at vi kan kjø­pe tax free når vi rei­ser ut og inn av Nor­ge, begren­set til de kvo­ter nors­ke myn­dig­he­ter har fast­satt. For nærings­li­vet betyr det at de hånd­he­vings­reg­ler som ved­tas i EU ikke nød­ven­dig­vis blir gjel­den­de i Nor­ge. De fore­slåt­te reg­ler vil gi nors­ke bedrif­ter et vern på nivå som i hoved­sak til­sva­rer det som gjel­der innen­for EU.

For­buds­dom og fore­byg­gen­de til­tak

Etter for­sla­get skal det kun­ne avsies for­buds­dom ved ret­tig­hets­kren­kel­ser, slik at man for­bys å gjen­ta hand­lin­gen. I dag kan slik dom avsies ved
vare­merke­kren­kel­ser. Det fore­slås å ta inn en til­sva­ren­de bestem­mel­se i alle lover om indu­stri­elt retts­vern.

Ret­ten skal også kun­ne påleg­ge fore­byg­gen­de til­tak som skal hind­re inn­grep, når det vil være rime­lig. Det­te kan omfat­te selve det kren­ken­de pro­duk­tet, men også mate­ria­ler m.m. som bru­kes til å frem­stil­le sli­ke pro­duk­ter. Til­ta­ke­ne kan gå ut på at pro­duk­tet til­bake­kal­les, øde­leg­ges eller utle­ve­res til ret­tig­hets­ha­ver.

Nye prin­sip­per for erstat­nings­ut­må­ling

Det fore­slås å styr­ke ret­tig­hets­ha­ve­res stil­ling ved nye reg­ler om erstat­ning. Erstat­ning skal utmå­les etter det av føl­gen­de tre grunn­lag som gir den høy­es­te erstat­nin­gen:

  1. Veder­lag sva­ren­de til en rime­lig lisens­av­gift for utnyt­tel­sen, samt erstat­ning for ska­de som føl­ge av inn­gre­pet som ikke vil­le opp­stått ved
    lisen­sie­ring,
  2. erstat­ning for ska­de som føl­ge av inn­gre­pet, eller
  3. veder­lag sva­ren­de til vin­nin­gen som er opp­nådd ved inn­gre­pet.

Ved for­sett­lig eller grovt uakt­som­me kren­kel­ser skal ret­tig­hets­ha­ver kun­ne kre­ve det dob­belte av en rime­lig lisens­av­gift for den aktu­el­le
utnyt­tel­sen, frem­for veder­lag eller erstat­ning fast­satt etter det som er gjen­gitt oven­for.

Straffe­ram­men heves

Straffe­ram­me­ne for kren­kel­ser fore­slås hevet til bøter eller feng­sel inn­til et år, og bøter eller feng­sel inn­til tre år der­som det fore­lig­ger sær­lig skjer­pen­de omsten­dig­he­ter. Depar­te­men­tet skri­ver i pro­po­si­sjo­nen at en heving av straffe­ram­me­ne, sam­men med kri­mi­na­li­tets­ut­vik­lin­gen på det­te områ­det, vil med­føre økt inn­sats fra poli­ti­et og påtale­myn­dig­he­ten når det gjel­der omfat­ten­de og sys­te­ma­tis­ke inn­grep i indu­stri­el­le ret­tig­he­ter.

Plikt til å gi infor­ma­sjon om dis­tri­bu­sjon mm

Inn­grep i ret­tig­he­ter kan ha stort omfang og involve­re man­ge per­soner og virk­som­he­ter. Det fore­slås at man kan påleg­ges å gi infor­ma­sjon om opp­rin­nel­se og dis­tri­bu­sjons­nett­verk for varer og tje­nes­ter som gjør inn­grep i ret­tig­he­ter. Som eksem­pel nev­nes i pro­po­si­sjo­nen at man kom­mer over et pirat­pro­dukt hos en detal­jist, og at man som ret­tig­hets­ha­ver da vil ha behov for opp­lys­nin­ger om dis­tri­bu­sjons­nett­verk og pro­du­sent for å kun­ne hånd­heve sine ret­tig­he­ter.

Mid­ler­ti­dig for­føy­ning og til­bake­hold

I pro­po­si­sjo­nen sier depar­te­men­tet at de leg­ger til grunn at man kan anven­de mid­ler­ti­dig for­føy­ning for å ned­leg­ge for­bud og iverk­set­te
fore­byg­gen­de til­tak. Basert på den­ne for­stå­el­sen har depar­te­men­tet kom­met til at det ikke er nød­ven­dig å end­re dagens reg­ler om det­te. Men utta­lel­se­ne i pro­po­si­sjo­nen vil nok til­leg­ges vekt når dagens reg­ler skal anven­des.

Det fore­slås at Toll­ve­se­net skal kun­ne hol­de til­ba­ke varer i inn­til ti dager der det er mis­tan­ke om kren­kel­ser, mot dagens fem dager. Der­som
man har en mid­ler­ti­dig for­føy­ning, kan varen hol­des til­ba­ke i hen­hold til den­ne.

Økt erstat­ning, økte straffe­ram­mer, mulig­he­ten for fore­byg­gen­de til­tak og for­bud, plikt til å gi infor­ma­sjon og mulig­het for Toll­ve­se­net til å hol­de varer til­ba­ke len­ger enn man kan i dag, bør alt sam­men bidra til å gjø­re det let­te­re å få rett når man har rett.

Uover­sikt­lig lov­for­slag

Det er vans­ke­lig å få over­sikt over selve lov­for­sla­get. Her begyn­ner vi å se føl­ger av Jus­tis­de­par­te­men­tets mang­len­de gjen­nom­fø­rings­evne. Fle­re av bestem­mel­se­ne er ved­tatt end­ret i straffe­lo­ven av 2005, som ennå ikke er satt i kraft. Nå fore­slås end­rin­ger i straffe­lo­vens bestem­mel­ser om
end­rin­ger i and­re lover. Skal det gå ytter­li­ge­re åtte år før den­ne loven set­tes i kraft, kan det bli vans­ke­lig å hol­de over­sikt over frem­ti­di­ge end­rin­ger.

Stortingsmeldingen — varslet politikk

I stor­tings­mel­din­gen set­tes det opp seks hoved­mål for regje­rin­gens imma­te­rial­retts­po­li­tikk:

  • Knyt­te Nor­ge til inter­na­sjo­na­le avta­ler og opp­da­te­re regel­verk og ord­nin­ger.
  • Styr­ke opp­læ­rin­gen i imma­te­ri­el­le ver­di­er og ret­tig­he­ter.
  • Videre­ut­vik­le Patent­sty­ret.
  • Videre­ut­vik­le det sam­le­de vei­led­nings­til­bu­det i imma­te­ri­el­le ver­di­er og ret­tig­he­ter.
  • Ned­kjem­pe pirat­ko­pi­er og vare­merke­for­falsk­nin­ger.
  • Styr­ke kunn­skaps­grunn­la­get for vide­re poli­tikk­ut­for­ming.

Inter­na­sjo­na­le avta­ler og opp­da­te­re regel­verk

Nor­ge er til­knyt­tet de vik­tigs­te inter­na­sjo­na­le avta­le­ne på det­te områ­det. Men som så len­ge Nor­ge står uten­for EU, kan vi ikke knyt­te oss til EUs
fel­les­ord­nin­ger for vare­mer­ke, design og patent. Ord­nin­ge­ne er imid­ler­tid åpen for aktø­rer også uten­for EU, slik at nors­ke virk­som­he­ter kan søke om beskyt­tel­se innen­for EUs sys­tem.

Det vars­les i mel­din­gen at regje­rin­gen vil sen­de på høring et for­slag om at Nor­ge skal slut­te seg til Lon­don-avta­len. Det­te er en avta­le som vil for­enk­le pro­se­dy­re­ne når det søkes patent som skal omfat­te fle­re land, først og fremst ved at det ikke len­ger vil være et krav om å over­set­te alle patent­do­ku­men­te­ne til offi­si­elt språk i samt­li­ge land som paten­tet skal gjel­de for.

Regje­rin­gen arbei­der for å få pediatri­for­ord­nin­gen inn i EØS-avat­elen og gjen­nom­føre til­sva­ren­de bestem­mel­ser i Nor­ge. For­ord­nin­gen har som mål å sik­re at lege­mid­ler også utprø­ves med sik­te på bruk på barn, ut fra en erkjen­nel­se av at lege­mid­ler kan ha annen virk­ning på barn enn på
voks­ne. Som en mot­ytel­se til slik utprø­ving, kan verne­ti­den for lege­mid­del­pa­ten­ter for­len­ges med seks måne­der.

Retts­tvist­for­sik­ring

Regje­rin­gen vil be Patent­sty­ret utre­de mulig­he­ten for å få etab­lert en retts­tvist­for­sik­ring for imma­te­ri­el­le ret­tig­he­ter, lig­nen­de det som er
etab­lert i Dan­mark. Det antas at lav paten­te­rings­grad har sam­men­heng med kost­na­de­ne ved å føre even­tu­el­le tvis­ter om paten­ter. Man håper at en for­sik­rings­ord­ning skal kun­ne avhjel­pe noe av det­te.

Infor­ma­sjon om regist­re­ring av vare­mer­ke, fore­taks­navn og dome­ne­navn

Vare­mer­ker, fore­taks­navn og dome­ne­navn må i dag regist­re­res hos tre uli­ke insti­tu­sjo­ner. Mel­din­gen inne­hol­der ikke noe for­slag om sam­men­slå­ing.  Men regje­rin­gen vil be om at det gis bed­re infor­ma­sjon og vei­led­ning til nærings­li­vet, for at det­te skal bli enk­le­re. Vi mener for så vidt at kom­pen­ten­te advo­ka­ter kan gi slik vei­led­ning og bistand når man ellers bistår i for­bin­del­se med etab­le­ring av virk­som­het.

Man vil også styr­ke vei­led­ning og opp­læ­ring om imma­te­ri­el­le ver­di­er og ret­tig­he­ter på fle­re måter.

Ned­kjem­pe pirat­ko­pi­er og vare­merke­for­falsk­nin­ger

I mel­din­gen vises det blant annet til lov­for­sla­get som er omtalt oven­for. Man vars­ler også en styr­king av ver­net mot fals­ke lege­mid­ler. Nor­ge vil
støt­te EUs arbeid i kamp mot pirat­ko­pie­ring.

 

Print Friendly, PDF & Email