Rusk i NTNUs presentasjon av IPR-akademi

iTunes-illNTNU har etab­lert Nor­we­gi­an Aca­de­my for Intel­lec­tu­al Pro­per­ty (NAIP). Det er utmer­ket at det­te skjer. For­stå­el­sen for imma­te­ri­el­le ver­di­er og kunn­ska­pen om imma­te­ri­el­le ret­tig­he­ter må styr­kes i Nor­ge. For egen del synes jeg det er litt trist at Uni­ver­si­te­tet i Oslo ikke klar­te å ta den­ne bal­len og der­med styr­ke det alle­re­de i utgangs­punk­tet ster­ke imma­te­rial­retts­mil­jø­et der. Men man må være krea­tiv og se mulig­he­te­ne, ellers er det noen and­re som gjør det.

Men pre­sen­ta­sjo­nen fra NTNU er under­lig les­ning. Når man skal pre­sen­te­re et aka­de­mi for “intel­lec­tu­al pro­per­ty” bur­de man kun­ne ven­te at pre­sen­ta­sjo­nen er ryd­dig, i alle fall når det gjel­der nett­opp imma­te­ri­el­le ret­tig­he­ter.

Aka­de­mi­et skal “sør­ge for at fors­ke­re, stu­den­ter og nærings­li­vet for­står betyd­nin­gen av å sik­re eien­doms­ret­ten til ide­er som ska­pes” (min uth). Jeg håper ikke de har ambi­sjo­ner om det­te. Ingen eier en idé. Patent er både noe mer og noe mind­re enn en idé.

En idé må utvik­les og kon­kre­ti­se­res slik at det blir en opp­fin­nel­se. Jeg skal ikke her gå inn i noen nær­me­re dis­ku­sjon av opp­fin­nel­ses­be­gre­pet. Men det er i alle fall krav om at en opp­fin­nel­se skal være av tek­nisk karak­ter, den skal være repro­du­ser­bar, skal vir­ke og skal kun­ne utnyt­tes indu­stri­elt. En god idé må videre­ut­vik­les for at den skal kom­me dit.

Paten­tet gir ene­rett til opp­fin­nel­sen, slik den er beskre­vet i pan­tent­kra­ve­ne i patent­søk­na­den. Det kan godt være slik at de sam­me idé­ene som paten­tet byg­ger på kan utnyt­tes på and­re måter, uten at det vil være et inn­grep i paten­tent.

Patent gir en ene­rett til drifts- og nærings­mes­sig utnyt­tel­se av paten­tet. Det er noe langt mind­re enn å eie en idé. Man kan f.eks. fritt omta­le og beskri­ve et patent, for å ha nevnt noe man nep­pe kun­ne ha gjort om noen had­de “eid idé­en”.

I pre­sen­ta­sjo­nen nev­nes et eksem­pel:

Han [Johan E. Hustad, pro­rek­tor for nyska­ping ved NTNU] sik­ter blant annet til for­tel­lin­gen om utvik­lin­gen av meto­den for opp­ko­pie­ring av DNA, Poly­me­rase Chain Reac­tion (PCR). Meto­den ble fun­net opp av Kjell Klep­pe tid­lig på 70-tal­let. Tek­no­lo­gi­en for gjen­nom­fø­ring av meto­den og kom­mer­sia­li­se­ring var så umo­den at patent­søk­na­den ble lagt i skuf­fen. Den ble imid­ler­tid pluk­ket opp av en kol­le­ga innen sam­me fag­felt. Før­ti år sene­re har meto­den ført til både Nobel­pris og en mil­li­ard­in­du­stri. Den ame­ri­kans­ke eie­ren av paten­tet ble multi­mil­lio­nær.”

For å opp­rett­hol­de et patent må det for­nyes, men kan uan­sett ikke opp­rett­hol­des i mer enn 20 år. Så om den­ne meto­den had­de blitt paten­tert tid­lig på 70-tal­let, vil­le det paten­tet ha løpt ut senest tid­lig på 90-tal­let. Der kan være et pro­blem for grunn­leg­gen­de opp­fin­nel­ser som kre­ver lang videre­ut­vik­ling før man har et pro­dukt som er klart for mar­keds­fø­ring. Det kan da være rela­tivt kort tid igjen før paten­tet løper ut.

Det som kre­ves paten­tert skal ikke være almin­ne­lig kjent i fag­mil­jø­et på det tids­punkt patent­søk­na­den leve­res. Hvis Kjell Klep­pe den gang valg­te å pub­li­se­re noe om sin meto­de, vil­le det ha hind­ret frem­ti­dig paten­te­ring (det står ikke noe i pre­sen­ta­sjo­nen om pub­li­se­ring).

Hvis and­re har videre­ut­vik­let det­te, f.eks. utvik­let det fra en idé og en pro­blemstkri­vel­se til en opp­fin­nel­se, så kan den opp­fin­nel­sen paten­te­res. Slik vil det være mulig å ha virk­som­me paten­ter i dag basert på det som Kjell Klep­pe fant opp tid­lig på 70-tal­let. Det er f.eks. man­ge paten­ter som gjel­der videre­ut­vik­ling eller anven­del­se av laser­tek­no­lo­gi. Men det opp­rin­ne­li­ge laser­pa­ten­tent fra 1958 har løpt ut for len­ge siden. Kjell Klep­pes opp­fin­nel­se vil­le ha vært fri i dag, selv om den had­de blitt paten­tert på 70-tal­let.

Det kan også leg­ges til at man bør være var­som med å illust­re­re med eksemp­ler fra USA. Det er mye som kan paten­te­res i USA, som hel­dig­vis ikke kan paten­te­res i Euro­pa. Og erstat­nings­ni­vå­et er gene­relt et helt annet i USA enn hos oss.

Noen vil kan­skje mene at det­te er pirk. Men for den som øns­ker å bidra til å bed­re nærings­li­vets og pub­li­kums for­stå­el­se for og kunn­skap om imma­te­ri­el­le ret­tig­he­ter, er det et pro­blem at media er så slur­ve­te i sin omta­le av det­te. Om en avis had­de blan­det golf og fot­ball, og for­svart seg med at beg­ge deler hand­ler om å få en ball inn i et slags mål, så had­de de fått alle sports­in­ter­es­ser­te nord­menn etter seg. Men medie­nes (man­gel på) pre­si­sjon i sin omta­le av imma­te­ri­el­le ret­tig­he­ter er omtrent på det nivå­et.

Da er det en dår­lig start for et slikt aka­de­mi at NTNUs eget maga­sin for forsk­nings­nytt er like upre­si­se i sin beskri­vel­se av tema­ene. Men jeg øns­ker dem lyk­ke til, og håper de skjer­per seg til nes­te gang.

Print Friendly, PDF & Email