[Innlegg publisert i Aftenposten 23. april 2013.]

Sykkeltrafikken skal dobles. Man frykter flere ulykker. Aftenposten spør om det er plass nok til både syklister og fotgjengere.

For å ta det siste først: Spørsmålet er feil stilt. Syklister, fotgjengere og kollektivtransport tar ikke mye plass. Det er mer enn nok av plass i Oslo til både syklister og fotgjengere. De som tar mye plass, både når de kjører og når de er parkert, er privatbilene. Bilene tar like mye plass, enten de har forbrenningsmotor eller drives av elektrisitet. En ny syklist er en bilist mindre i trafikken.

Så lenge politikerne ikke er villige til å iverksette effektive tiltak for å begrense biltrafikken i byområder, jager bilistene de myke trafikantene vekk fra veien. I Oslo prioriterer politikerne gateparkering fremfor fremkommelighet og sikkerhet for syklister. Da blir det problemer.

Det er ikke noe som tyder på at økning i sykkeltrafikken fører til flere ulykker. Selv om sykkeltrafikken har økt, har antallet ulykker ikke økt. Antallet ulykker har heller gått ned. Sammen er vi sterke. Jo flere som sykler, desto tryggere er det å sykle.

Syklister må ned fra fortauene. Norge er et av de få, muligens det eneste landet hvor sykling på fortau er tillatt. Ingen siviliserte sykkelland tillater sykling på fortauene. Norske politikerne «løste» syklistenes problemer ved å skyve det over på fotgjengerne. Slik vred de seg unna å legge forholdene til rette for sykling og man sørget for at syklister i mindre grad hindrer de hellige bilene.

Syklistenes plass er i kjørefeltet, eventuelt i sykkelfelt eller sykkelvei de få stedene dette finnes og har akseptabel standard. Sykler mange nok i veien, tvinges bilene til å ta hensyn. Bilistene blir vant til at syklistene er der. Da blir det tryggere for alle.

Hvis bilistene for alvor begynner å merke syklistene, vil kanskje politikerne og planleggerne også våkne.