I vini del Giro d’Italia 2013 — 1. etappe: Vulkansk svovelvin i Napoli

GiroGiro_2013_00_01Så er det å set­te føt­te­ne i peda­le­ne. Det er litt til­d­lig å star­te på førs­te etap­pe. Men det kan være tid for å set­te seg på syk­ke­len og ta turen til nær­mes­te Vin­mono­pol. For å sik­re seg noe å ha i glas­set når star­ten går.

Årets Giro d’Italia star­ter med en rund­tur syd-vest for Napo­li. Det er en flat etap­pe på 156 km. Det er alt­så ingen pro­log i år. Her kan det gå mot en hek­tisk og kao­tisk masse­spurt, hvor man­ge gjer­ne vil mar­ke­re seg og kun­ne ikle seg den rosa trøy­en på nes­te etap­pe.

Last ned stør­re kart.

Vi har fle­re gan­ger tid­li­ge­re i våre vir­tu­el­le vin­rei­ser i Ita­lia vært inn­om at den­ne delen av Ita­lia lig­ger i kol­li­sjons­so­nen mel­lom de afri­kans­ke og euro­pe­is­ke kon­t­in­tent, så det­te er et uro­lig områ­de rent geo­lo­gisk — og for så vidt også på and­re måter. Vi kjen­ner vul­ka­nen Vesuv, som lig­ger øst for Napo­li, vul­ka­nen som begrav­de byene Pom­peii og Her­ku­la­num i år 79 e.Kr.

Områ­det syd-vest for Napo­li, hvor den førs­te etap­pen skal syk­les, er lok­ket på en vul­kan. Det pip­ler opp svo­vel her og der. Land­om­rå­det hever og sen­ker seg opp­til en meter. Fol­ket i områ­det fryk­ter den­ne vul­ka­nen mer enn et nytt utbrudd fra Vesuv. Uan­sett får vi håpe at det ikke skjer noe når Giro d’Italia star­ter her.

Vin­mes­sig er områ­det spe­si­elt. Svo­ve­len i jor­den gjør at vin­lu­sen, phyl­lox­e­ra, ikke kla­rer å leve her. De som kan sin vin­his­to­rie, vet at phyl­lox­e­ra var en vin­lus som tok knek­ken må det mes­te av vin­stok­ker i Euro­pa på and­re halv­del av 1800-tal­let. Løs­nin­gen var å pode drue­plan­te­ne på ame­ri­kans­ke vin­stok­ker, som er resis­ten­te. Det er bare noe få ste­der i Euro­pa hvor man har drue­plan­ter som ikke er podet på ame­ri­kans­ke røt­ter. Cam­pi Fle­grei, som vi skal inn i nå, er et av dis­se områ­de­ne.

Det mes­te av vinen pro­du­se­res på den hvi­te dru­en Falang­hi­na. Det gir stort set­te let­te og slan­ke viner med lett syre og mine­ra­lisk karak­ter. Sist jeg sjek­ket had­de Vin­mono­po­let to viner laget på Falang­hi­na. Men nok en gang må jeg kla­ge over upre­sis infor­ma­sjon fra Vin­mono­po­let. De opp­ly­ser at vinen kom­mer fra Cam­pa­nia, men ikke hvor i Cam­pa­nia den kom­mer fra. Jeg vet der­for ikke om det er mulig å kjø­pe vin fra det­te områ­det i Nor­ge.

Man spi­ser piz­za over hele ita­lia. Men Napo­li er selve piz­za-hoved­sta­den. L’ Anti­ca Piz­ze­ria da Michele i Napo­li sies å være ver­dens bes­te piz­ze­ria. Jeg kan ikke gå god for det­te. Ikke har jeg spist der, og jeg har hel­ler ikke spist på alle de and­re piz­ze­ria­ene i ver­den. Så jeg kan bare brin­ge vide­re det and­re sier.

Briller spesialdesignet for å se Giro d'Italia.
Bril­ler spe­sial­de­sig­net for å se Giro d’Italia.

Jeg sni­ker her inn en av mine egne piz­za-erfa­rin­ger, selv om den er fra Roma og ikke Napo­li. Piz­za­en kom til Nor­ge på 1970-tal­let. Pep­pes piz­za åpnet sitt før­se piz­ze­ria i 1970. Det var star­ten på piz­za-even­ty­ret i Nor­ge. Skjønt når fros­sen­piz­za rent kvan­ti­ta­tivt har blitt en slags nasjo­nal­rett i Nor­ge, kan vel ikke det even­ty­ret sies å ha fått en happy ending. Selv voks­te jeg opp i Pors­grunn. Vi lå nok litt etter Oslo. Jeg hus­ker vel­dig godt da den førs­te pizza­re­stua­ran­ten åpnet, men ikke nøy­ak­tig når det var. Den het “La Piz­za”. Den kom i alle fall på begyn­nel­sen av 1970-tal­let.

I 1974 var jeg i Ita­lia for førs­te gang. Jeg var på Inter­rail. Inter­rail var en fan­tas­tisk mulig­het i en tid hvor det var mye dyre­re å rei­se og vi had­de mind­re pen­ger enn i dag. Vi gjor­de akku­rat som and­re unge som tid­li­ge­re kna­pt had­de vært uten­for Nor­ge, men som nå fikk sjan­sen til å rei­se: Vi skul­le inn­om så man­ge land og ste­der som mulig i løpet av en måned. Det var ikke så mye vi rakk på hvert sted. Vi så ikke så mye av Napo­li, selv om vi var inn­om der også. Men det er en annen his­to­rie.

Da vi kom til Roma, jak­tet jeg på det som skul­le bli den ulti­mate pizza­opp­le­vel­sen. Jeg vand­ret litt til­fe­dig inn i en del bak­ga­ter, og fant et piz­ze­ria uten­for turist­løy­pe­ne. Det var bare ita­lie­ne­re der, så nå skul­le jeg få ekte ita­li­ensk piz­za. Det var nok også det jeg fikk, og det var en gedi­gen skuf­fel­se. Jeg had­de vel sett for meg en piz­za med alt av god­sa­ker. Det­te ga meg den gang asso­sia­sjo­ner til flat­brød med ket­schup.

Den piz­za­en som var intro­du­sert i Nor­ge var ikke den ori­gi­na­le ita­li­ens­ke, men den ame­ri­ka­ni­ser­te piz­za­en. En piz­za med gans­ke tykk, dei­ge­te bunn, og gans­ke mye “top­ping”. Ita­li­ensk piz­za er ikke slik. Men det viss­te jeg ikke den gang. Ita­li­ensk piz­za har tyn­ne­re bunn, som gjer­ne er litt sprø. Og gjen­nom­gå­en­de har den mind­re “top­ping”. I dag fore­trek­ker jeg defi­ni­tivt den ita­li­ens­ke vari­an­ten. Den ame­rikan­sier­te piz­za­en fre Pep­pes og and­re, for­bin­der jeg mest med slik rask og enkel mat som ser­ve­res når det er et job­bar­ran­ge­ment som strek­ker seg litt ut over van­lig arbeids­tid. Det er defi­ni­tivt ikke fest­mat, slik den var for man­ge av oss på 70-tal­let og en del år ut over det­te. Fros­sen­piz­za begyn­ner det å bli man­ge år siden sist jeg kjøp­te. Så kan­skje er jeg ikke typisk norsk.

Det er to bøker man bør ha om man vil ori­en­te­re seg om ita­li­ensk vin. Ita­li­ensk vin og Gam­bero Ros­so Ita­li­an wines 2013. I til­legg til dis­se vil jeg nev­ne noen bøker som dek­ker bestem­te områ­der, når vi kom­mer til dis­se.

Ita­li­ensk vin

Det er ikke så lett å ori­en­te­re seg i det ita­li­ens­ke vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsenkom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

Når man bru­ker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de ita­li­ens­ke vine­ne i fire grup­per: Leder­trøy­en, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupettoen.Skjønt i leng­den blir den­ne til­næ­rin­gen litt slit­som. En geo­gra­fisk sys­te­ma­tikk vil­le fun­gert bed­re.

Gam­bero Ros­so Ita­li­an Wines 2013

Som tit­te­len anty­der, så er det­te en en kjøps­guide for ita­li­ens­ke viner. Den omta­ler 20.000 viner fra 2.350 pro­du­sen­ter — langt mer enn det er sunt å sma­ke på i løpet av et år. Skal man ori­en­te­re seg i gode kjøp av ita­li­ensk vin er det den­ne boken man bør ha. Bestill den fra Ama­zon UK. Boken fin­nes også i en Kind­le utga­ve.

I vini del Giro d’Italia 2013

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email