I vini del Giro d’Italia 2013 — 3. etappe: Vin fra den vakre Amalfi-kysten

GiroGiro_2013_00_03I dag star­ter alvo­ret for syk­lis­te­ne. De skal ut på sin før­te etap­pe. Så nå er det bare å fin­ne fram litt napo­le­tansk vin, kan­skje lyt­te til litt napo­le­tansk musikk, og gjø­re seg klar til start.

Vi har kom­met på fast­lan­det igjen, og skal fram til tred­je etap­pe. Det­te blir ryt­ter­nes førs­te møte med fjell, om enn bare “medi­um moun­tain”. Den star­ter på turist­ste­det Sor­ren­to og føl­ger stort sett kys­ten syd­over.

Last ned stør­re kart.

Vi er fort­satt i Cam­pa­nia. Sor­ren­to lig­ger i vin­om­rå­det Pen­i­sola Sor­ren­ti­na, om  vi vel­ger vinen som refe­ran­se. Vine­ne fra det­te områ­det var els­ket av de gam­le romer­ne, men har ikke den sam­me pre­sti­sje i dag. De grøn­ne dru­ene som domi­ne­rer er Falang­hi­na, Bian­colel­la og Greco. De mest van­li­ge blå dru­er er Per’ e’ Palum­mo, Oli­vel­la og Agli­a­ni­co.

Dru­en Greco er kan­skje mest kjent for vinen Greco di Tufo, alt­så viner fra Tufo laget på Greco. Den pro­du­se­res litt len­ger inne i lan­det. Geir Salve­sen i Aften­pos­ten had­de nylig en artikkl om hvi­te ita­li­ens­ke viner, hvor uli­ke viner laget på Greco fikk høy sco­re. Han fore­slår å prø­ve en Greco de Tufo der rygg­margs­re­flek­sen sier Cha­bils. Det­te er en av de hvit­vi­ner jeg begyn­te å bli kjent med først da jeg star­tet med å føl­ge syk­lis­te­ne rundt Ita­lia, og smak­te på noe av det som syk­lis­te­ne må syk­le for­bi.

I områ­det er det en gam­mel tra­di­sjon for for tørr til lett søt­lig, savkt per­len­de rødvin. Det­te er en vin som blant annet lages i under­om­rå­de­ne Grag­nano og Let­te­re.

I under­om­rå­det Sor­ren­to lages Bian­co og Ros­so, alt­så hvit­vin og rødvin.

Vi fort­set­ter langs den vak­re Amal­fi-kys­ten, og vin­om­rå­det er Cos­ta d’Amalfi. Her har det vært dyr­ket vin len­ge. Men mye av vin­ran­ke­ne har måt­tet gi tapt for sitron­trær, som sies å være let­te­re å stel­le. I føl­ge min hoved­re­fe­ran­se, boken Ita­li­ensk vin, har San­giove­se, Tre­b­bio­ano tosca­no og and­re popu­læ­re dru­er for­trengt de dru­ene som kri­te­ri­ene for DOC i det­te områ­det kre­ver: Falang­hi­no, Bian­colel­la, Pie­diros­so, Agli­a­ni­co og Scia­sci­no­so. Om jeg har for­stått det rett, sel­ges det mes­te av vinen til turis­ter som ikke har kom­met til Amal­fi-kys­ten for­di de er så opp­tatt av vinens kva­li­tet.

Etter et strekk hvor det er sjø­en hel­ler enn vinen som må stå for det fly­ten­de, kom­mer vi til områ­det Cilen­to.

Bildet er fra prologen i Herning i 2012. Det er Danmark. Jeg synes det er flott at når det trengs nye forsyninger av pølser eller noe annet, så kommer leveransen med en varesykkel, for anledningen malt rosa.
Bil­det er fra pro­lo­gen i Her­ning i 2012. Det er Dan­mark. Jeg synes det er flott at når det trengs nye for­sy­nin­ger av pøl­ser eller noe annet, så kom­mer leve­ran­sen med en vare­syk­kel, for anled­nin­gen malt rosa.

Vi har vært inn­om piz­za. Vi må selv­fø­lig­lig også inn­om pas­ta. Jeg kan igjen ven­de til­ba­ke til min førs­te Ita­li­a­tur i 1974. Vår kunn­skap om pas­ta var ikke så stor på 70-tal­let. Vi had­de spa­ghet­ti og maka­ro­ni. Jeg ven­tet å fin­ne et stort utvalg av spa­ghet­ti i Ita­lia, og var over­ras­ket over at ingen spise­ste­der had­de spa­ghet­ti på meny­en. Men som vi alle vet i dag, så fin­nes det vel­dig man­ge sor­ter pas­ta, som alle har sine egne navn. Da jeg for­sto at alt som sto under over­skrif­ten “Pas­ta” på meny­en fak­tisk var nett­opp pas­ta, falt det kuli­na­ris­ke på plass. Det ble mye pas­ta, men ikke noe spa­ghet­ti.

Cam­pa­nia, sør for Napo­li, står for største­de­len av pas­ta­pro­duk­sjo­nen i Ita­lia. Saler­no omta­les nærest som en pasta­ho­ved­stad. Den bes­te pas­ta­en lages av Durum-hve­te, eller gra­no duro, som det dyr­kes mye av i Cam­pa­nia. Durum-hve­te har et vel­dig høyt glu­ten­inn­hold. Glu­ten er det stof­fet som gjør blan­din­gen av hvete­mel og vann så seig at den kan bru­kes som lim. Og det er glu­ten som gjør at pas­ta­en ikke blir til grøt når den kokes, og at ikke alle CO2-bob­ler i gjær­bakst sprek­ker slik at dei­gen hever seg. Og de er glu­ten de som har cølia­ki ikke tåler.

Det er to bøker man bør ha om man vil ori­en­te­re seg om ita­li­ensk vin. Ita­li­ensk vin og Gam­bero Ros­so Ita­li­an wines 2013. I til­legg til dis­se vil jeg nev­ne noen bøker som dek­ker bestem­te områ­der, når vi kom­mer til dis­se.

Ita­li­ensk vin

Det er ikke så lett å ori­en­te­re seg i det ita­li­ens­ke vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsenkom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

Når man bru­ker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de ita­li­ens­ke vine­ne i fire grup­per: Leder­trøy­en, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupettoen.Skjønt i leng­den blir den­ne til­næ­rin­gen litt slit­som. En geo­gra­fisk sys­te­ma­tikk vil­le fun­gert bed­re.

Gam­bero Ros­so Ita­li­an Wines 2013

Som tit­te­len anty­der, så er det­te en en kjøps­guide for ita­li­ens­ke viner. Den omta­ler 20.000 viner fra 2.350 pro­du­sen­ter — langt mer enn det er sunt å sma­ke på i løpet av et år. Skal man ori­en­te­re seg i gode kjøp av ita­li­ensk vin er det den­ne boken man bør ha. Bestill den fra Ama­zon UK. Boken fin­nes også i en Kind­le utga­ve.

I vini del Giro d’Italia 2013

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email