I vini del Giro d’Italia 2013 — 4. etappe: Småkuppert langs vristen.

Giro Giro_2013_00_04Det var vel ingen stor over­ras­kel­se at Mark Caven­dish vant førs­te etap­pe, og kan star­te i rosa i dag. Men mye kan snu seg i dag, på and­re  etap­pe. Nå er det lag­tem­po, og det er lagets styr­ke som avgjør. Laget må dess­uten ha trent på lag­tem­po. Det er ikke nok med ster­ke ryt­te­re hvis de ikke ber­hers­ker den­ne disi­pli­nen som lag. Det er der­for ikke sik­kert at Mark Caven­dish får behol­de trøy­en så len­ge.

Vi lig­ger som van­lig foran ryt­ter­ne. 4. etap­pe er også klas­si­fi­sert som “medi­um moun­tain”. Når jeg skri­ver “små­kup­pert” i over­skrif­ten, er kan­skje det litt mis­vi­sen­de. For de fles­te av oss vil en små­kup­pert etap­pe være mer en hard nok.

Etap­pen går fra Poli­castro Bus­sen­ti­na til Ser­ra San Bruno. Vi beve­ger oss ned langs vris­ten, om vi hol­der oss i fot- eller støvle­meta­fo­ren.

Last ned stør­re kart.

Vi star­ter i den syd­li­ge enden av Cam­pa­nia, krys­ser det som nær­mest er en utlø­per av Basi­li­ca­ta, før vi kom­mer inn i Cala­b­ria. Det er ikke stort mer å si om den­ne delen av Cam­pa­nia enn det vi skrev i går, så vi lar det lig­ge. Vi stop­per hel­ler ikke i Basi­li­ca­ta, men kom­mer til­ba­ke til det­te områ­det. Der­med blir det Cala­b­ria.

Cala­b­ria omfat­ter det mes­te av foten. Det er et variert land­skap, med mye fjell. Og det er en av de fat­tigs­te dele­ne av Ita­lia.

Vris­ten ven­der mot det Tyr­re­nis­ke hav, mens fot­så­len ven­der mot det Jonis­ke hav. Vi hol­der oss i dag stort sett langs vris­ten, alt­så den del som ven­der mot det Tyr­re­nis­ke hav.

I min pri­mær­re­fe­ran­se om ita­li­ens vin, boken Ita­li­ensk vin, er det­te områ­det plas­sert i grupetto­en. Som alle syk­kel­in­ter­es­ser­te vet, er grupetto­en grup­pen av syk­lis­ter som ikke kla­rer å hen­ge med hoved­fel­tet på de har­de etap­pe­ne, og som kon­sen­tre­rer seg om å kom­me i mål innen­for tids­gren­sen. Så vi er ikke i områ­det for de mest spen­nen­de viner. Skjønt kan­skje er det ikke len­ger helt dek­ken­de. Nevn­te bok er fra 2010, og i ingres­sen til kapit­te­let om Cala­b­ria, står det:

Cala­b­ria har et vell av spen­nen­de loka­le drue­sor­ter, variert jord­smonn og vel­eg­ne­de kli­ma­tis­ke betin­gel­ser. Regio­nen har len­ge stått i stam­pe, men de sis­te fem år har budt på en riven­de utvik­ling, og vi står nå foran det len­ge ven­te­de gjen­nom­brudd.”

Kan­skje har utvik­lin­gen fort­satt i de tre åre­ne som har gått siden den boken ble fer­dig. Den mest opp­da­ter­te infor­ma­sjo­nen jeg har er fra Gam­bero Ros­so Ita­li­an Wines 2013. De skri­ver om Cala­b­ria:

Cala­b­ri­an wine is moving fast. Qua­li­ty is on the rise and more wine­ries are sen­ding us samp­les. In afct, we have reached the point whe­re we may have to increase the num­ber of pages dedi­cated to the region. This year, sad­ly, we have had to lea­ve out seve­r­al wine­ries that would other­wise have earned a full Guide pro­fi­le. (…) Cala­b­ria as a whole had a land­mark year, with three cel­lars pick­ing up Three Glas­ses. [Tre glass er topp­ka­rak­ter i den­ne guid­en, som gis til viner som er ‘excel­lent’.]”

Mulig­he­ten for egen forsk­ning på det­te fel­tet er begren­set så len­ge man bor i Nor­ge. Vin­mono­po­lets utvalg av viner fra Cala­b­ria er begren­set. Det var seks viner sist jeg sjek­ket, om vi hol­der de som står i lis­te­ne, men er mer­ket “utsolgt fra leve­ran­dør” uten­for.

Det førs­te områ­det vi kom­mer inn i, er Ver­bi­ca­ro. Det­te områ­det lig­ger rundt byen Sca­lea, som ryt­ter­ne skal syk­le gjen­nom. Det er et klas­si­fi­sert områ­de, men har ennå ikke utmer­ket seg med viner det er verdt å nev­ne, om vi hol­der oss til Ita­li­ensk vin.

 vin_Calabria map

Vi fort­set­ter til Savuto. Vi krys­ser utlø­pet av Savuto-dalen. Den­ne dalen skal være meget vak­ker. Her pro­du­se­res det en rødvin av dru­en Gaglep­po. Også Gaglep­po er en drue som stort sett bare dyr­kes i Cala­b­ria.

Vi fort­set­ter gjen­nom Sca­vig­na. Her pro­du­se­res noen av Cala­b­rias mest ele­gan­te rødvi­ner. DOC-områ­det lig­ger 250–800 meter over havet. Det er et kjø­lig kli­ma til å være så langt syd, noe som også gjør det mulig å pro­du­se­re fris­ke hvit­vi­ner.

Det sis­te vin­om­rå­det på vris­ten er Lamzia. Som så man­ge syd-ita­li­ens­ke områ­der, har de vært kjent for å pro­du­se­re like­gyl­dig vin i sto­re kvan­ta. Man har dyr­ket på slet­te­ne ned mot Det tyr­rens­ke havet. I løpet av de sis­te 10–15 åre­ne har noen pro­du­sen­ter også her sat­set på kva­li­tet. Hvit­vi­ne­ne fra områ­det er stort sett laget på Greco. Rødvin og rosé­vin lages på den sici­li­ans­ke dru­en Nerel­lo, samt på Gag­li­op­po og Greco nero.

Dagens etap­pe gjør en sving inn i lan­det. Den slut­ter omtrent der vin­om­rå­det Bivon­gi begyn­ner, eller kan­skje man skal si slut­ter. Det er et områ­de som ven­der mot Det jonis­ke hav. Det er et gans­ke nytt områ­de, i alle fall som klas­si­fi­sert områ­de. Men fore­lø­pig har det ikke mar­kert seg noe sær­lig.

 

Hadde dette vært i Syd-Italia, ville vel klesvasken ha hengt tvers over gaten mellom to leiligheter. Dette er Herning i Danmark i 2012. Det var en morsom markering å henge all den rosa klesvasken på snoren den dagen.
Had­de det­te vært i Syd-Ita­lia, vil­le vel kles­vas­ken ha hengt tvers over gaten mel­lom to lei­lig­he­ter. Det­te er Her­ning i Dan­mark i 2012. Det var en mor­som mar­ke­ring å hen­ge all den rosa kles­vas­ken på sno­ren den dagen.

Det er to bøker man bør ha om man vil ori­en­te­re seg om ita­li­ensk vin. Ita­li­ensk vin og Gam­bero Ros­so Ita­li­an wines 2013. I til­legg til dis­se vil jeg nev­ne noen bøker som dek­ker bestem­te områ­der, når vi kom­mer til dis­se.

Ita­li­ensk vin

Det er ikke så lett å ori­en­te­re seg i det ita­li­ens­ke vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsenkom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

Når man bru­ker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de ita­li­ens­ke vine­ne i fire grup­per: Leder­trøy­en, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupettoen.Skjønt i leng­den blir den­ne til­næ­rin­gen litt slit­som. En geo­gra­fisk sys­te­ma­tikk vil­le fun­gert bed­re.

Gam­bero Ros­so Ita­li­an Wines 2013

Som tit­te­len anty­der, så er det­te en en kjøps­guide for ita­li­ens­ke viner. Den omta­ler 20.000 viner fra 2.350 pro­du­sen­ter — langt mer enn det er sunt å sma­ke på i løpet av et år. Skal man ori­en­te­re seg i gode kjøp av ita­li­ensk vin er det den­ne boken man bør ha. Bestill den fra Ama­zon UK. Boken fin­nes også i en Kind­le utga­ve.

I vini del Giro d’Italia 2013

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Print Friendly, PDF & Email