Sammenlagtkandidatene har begynt å vise seg fram overraskende tidlig i år, noe som bør kunne bety en morsom fortsettelse av Giroen. At en ny italiener, Luca Paolini, kan iføre seg den rosa ledertrøyen, gjør nok ikke interessen for rittet noe mindre i Italia.
Vi skal fram til 6. etappe, som går fra Mola de Bari til Margherita de Savoia. Den går langs hælen og akillessenen. Nå sykler vi, eller snarere syklistene, langs Adriaterhavet.
Når vi nå kommer hit, kan jeg ikke la være å si at det var her jeg for første gang satte føttene på italiensk jord. Vi var på Interrail i 1974. Det var min første, store utenlandsreise, og det var om å gjøre å besøke mange land i løpet av en måned på toget. Vi kom med ferge fra det som den gang var Jugoslavia, nærmere bestemt Dubrovnik i dagens Kroatia, til Bari. Men vi satte oss rett på toget til Napoli. Det var en by vi hadde hørt om, i motsetning til Bari.
Jeg var tilbake i området for første gang siden 1974, sist helg. Det er selvfølgelig litt dumt at det ikke ble kommende helg i stedet, slik at jeg kunne få med meg Giroen her nede. Men man får ikke med seg alt.
Jeg var i startbyen Mola di Bari sist lørdag. Byen var i ferd med å ikle seg rosa, og forberedelsene til starten på 6. etappe var godt i gang.
Vi stoppet utenfor en butikk for å se på den rosa vindusutstillingen. Da kom damen i butikken stolt ut og viste fram et bilde av en syklist, som hun hadde plassert i utstillingsvinduet. Hun fortalte at det var hennes far. Bildet var tatt i 1964. Det var ikke fra Giro d’Italia, men fra Giro di Mola, et annet ritt i regionen. Men slikt spiller ingen rolle. Hun var åpenbart stolt av sin sykkelfar.
På torget var det mange sportsarrangementer for barn. Det var karate, fotball, rulleskøyter, løping, og sikkert en del mer. Alle var kledd i rosa. Mitt inntrykk var at det var mest lek og moro. Men det er selvfølgelig også mye kommers. En giro-start gir det lokale næringslivet en mulighet til å tjene litt ekstra penger.
Noe av det flotte med slike ritt er all den aktiviteten som settes i gang der etappene starter og ender. Det er slikt man sjelden ser på TV, i alle fall på sendinger utenfor det landet hvor rittet går. Jeg har ikke fulgt Giro-sendinger på Italiensk TV. Men jeg har mange ganger fulgt Tour de France på fransk TV. De viser mye mer enn det som kommer i den internasjonale sendingen. Og de har kapasitet til å produsere mye mer eget stoff fra aktiviteter rundt rittet. Ingen sender mer om aktivitetene rundt ski-VM i Oslo enn NRK, og det er neppe noen som sender mer fra Giro d’Italia enn en eller annen italiensk TV-kanal.
Men vi skal, i alle fall for det meste, holde oss til vinen. Som nevnt har jeg akkurat vært i området. Om jeg ikke fikke sett sykkelritt, fikk jeg i alle fall smakt litt på noen av regionenns viner, blant annet kjøpt hos denne vinhandleren i Monopoli.
Nå er vi i vinområdet Puglia, som er det mest interessante vinområdet til nå. Det kommer riktignok mye interessant vin fra Campania, hvor vi var de første dagene. Men Giroen var ikke innom de mest interessante delene av Campania, vurdert i et vinperspektiv.
Puglia er en av de store vinregioner. Den har lenge vært stor rent kvantitativt, men i de senere årene har også kvaliteten blitt løftet betydelig. Vi kan igjen sitere fra Italiensk vin:
“Puglia har i løpet av de siste 15 år opplevd intet mindre enn en vinrevolusjon, og regionen fremstår i dag som en av de mest interessante og dynamiske i Italia. I tillegg til de allerede eksisterende store vinfirmaer er det de senere år dukket opp en hel underskog av mindre og sterkt kvalitetssøkende produsenter. Det investeres på livet løs, og Puglias vinøse fremtid ser særdeles lys ut.”
Når det gjelder dette med investeringer, er det vel verd å bemerke at dette er skrevet før finanskrisen slo brutalt til i Italia og andre land i Syd-Europa. Om investeringsviljen fortsatt er like stor, vet jeg ikke. Men jeg tviler.
Verden er ikke rettferdig. Ikke vinverden heller. Mens vi i flere dager har måttet lete etter interessante viner og gjerne forlate sykkeltraséen for å finne dem, er problemet i Puglia at det er så alt for mye. Hadde Puglia vært et eget land, ville det ha ligget på 10-11. plass blant verdens mest vinproduserende land. Vi må gjøre et lite utvalg, og håpe på at Giroen kommer tilbake hit om ikke så alt for lenge.
Vi starter med desserten denne gangen. Det lages en rød, søt dessertvin på druen Aleatico di Puglia. Denne kan, som den eneste vinen, produseres i hele Puglia. Men det produseres ikke mye av den. Etter at Gioia del Colle og Salice Salentino har fått egne aleaticoviner innenfor sine klassifiseringer, har produksjonen av Aleatico di Puglia blitt forsvinnende liten. Castel del Montes Santa Lucia skal være den beste versjonen i følge Italiensk vin. I Pastinis Elogio alla Lentezza skal også være god, i følge samme kilde. Vinmonopolet hadde en slik vin fra Puglia sist jeg sjekket. Vårt valg ble en Candido fra Salice Salentino.
Dagens etappe starter i Gioia del Colle. Skjønt strengt tatt går ikke det området helt ut til kysten. Men vi tar det med likevel. Det er ikke langt fra starten inn til vinen. Vi er i den midtre delen av Puglia: Le Murge. Her er det et kalklag rett under jordoverflaten, som har betydning for hvordan vinene blir.
Gioia del Colle er det historiske opprinnelsesstedet til druen Primitivo. Primitivo er den samme druen som i California kalles Zinfandel. Jeg har moret meg over at den druen som fremstår som Californias stolthet, i Italia kalles Primitivo. Men det betyr ikke at druen er primitiv, det betyr at det er en drue som modnes tidlig, ofte så tidlig som i august.
Jeg har merket meg at noen nå har begynt å markedsføre Primitivo-basert rødvin fra Puglia med druenavnet Zinfandel. Det er en amerikanisering jeg ikke liker, og jeg kommer i alle fall til å holde meg unna disse vinene!
Gioia del Colle sies å henge litt etter andre produsenter i denne regionen. Men vår Primitivo Riserva 2005 fra La casa Vinicola Coppi var en aldeles utmerket vin.
Nord for Bari tar vi en sving inn i landet. Her skal vi inn i området Castel del Monte, som er sentrert rundt det gåtefulle slottet Castel del Monte. Jeg er neppe alene om å ha drukket en del av den uspesifiserte Castel del Monte som Vinmonopolet solgte tidligere. Nå finnes visst ikke denne lenger. Siden jeg ikke har oppdaget det før jeg sjekket utvalget i forbindelse med dette innlegget, kan jeg ikke ha savnet den særlig mye.
Vi kjøpte en Il Falcone Riserva 2007 fra Castel del Monte. Det er en utmerket vin. Men vårt lille testpanel, bestående av min søster, min svoger og min mor i tillegg til meg selv, likte best Primitivo-vinen fra Gioia del Colle.
Det er rødvinene som er mest interessante, særlig endrueviner laget på Uva di Troia. Selvfølgelig har også denne druen ulike navn i ulike regioner — vi er tross alt i Italia. Druen skal visstnok, som navnet antyder, komme fra Troja. Det var de gamle grekere som tok med seg druesorten. Men om den ble fraktet med trojanske hester, vites ikke. Dette er en drue som, i motsetning til Primitivo, modner sent — vanligvis i oktober. Den får dermed ikke en like “bakt” karakter som man kan finne i druer som modner i den varmeste perioden. Kvalitetene på disse vinene har økt kraftig de senere årene, gjennom mer moderne vinifikasjonsmetoder. Il Falcone inneholder 70% Nero de Troia og 30% Montepulciano.
Det produseres også hvit- og rosévin i området. De er ikke særlig interessante. Men den lokale hvitvinen går helt greit til all den maten de henter opp fra sjøen langs Puglias lange kyst.
Vi er også innom områdene Rosso Barletta og Rosso Canosa. Områdene regnes for å ha potensiale til å produsere viner på nivå med Castel del Monte, men de har ikke levd opp til dette ennå. Produsentene Cefalicchio og Antiche Azeiende Canosine leder an i kvalitetsutviklingen i Canosia.
I overgangen mellom det midtre Murge og den nordlige delen Foggia, er området Rosso de Cerignola. Her produseres det kraftige rødviner på Uva di Troia. Også her ser man at kvaliteten har blitt hevet de senere årene.
Vi avslutter med en klassisk dessertvin fra Mosacto di Trani, en klassifisering som omfatter flere av de områdene vi har vært innom. Som navnet antyder er dette en vin laget på Muscat-druer. Dette er en mangfoldig druefamilie. Opprinnelig ble vinen bare produsert på Moscato Reale, men nå har den noe enklere Moscato Selvatico blitt dominerende. Italiensk vin nevner tre viner: Piani di Tufara fra Rivera, Dulcis in Fundo fra Torrevento og viner fra Fratelli Nugnes.
Vi hadde en Dulcis in Fundo, kjøpt hos en vinhandler i Monopoli. Vi drakk den til lokale jordbær. Syd-italienske jordbær er ikke like gode som de norske. Men det smaker godt med sesongens jordbær og en Moscato i begynnelsen av mai.
Når vi er i dette området må jeg også putte inn litt reklame. Min søster og svoger har et hus i den idylliske gamlebyen i Monopoli, ca en mil syd-øst for dagens startby. De som kan legge sammen to og to, forstår at det var der jeg tilbragte helgen da jeg igjen var i området. Når ikke de selv eller familien er der, leier de det ut. Du kan finne mer informasjon om Monopoli og huset på monopoli.no. Mer opplysninger om leie finner du her.
Det er to bøker man bør ha om man vil orientere seg om italiensk vin. Italiensk vin og Gambero Rosso Italian wines 2013. I tillegg til disse vil jeg nevne noen bøker som dekker bestemte områder, når vi kommer til disse.
Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsenkom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.
Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Skjønt i lengden blir denne tilnærmingen litt slitsom. En geografisk systematikk ville fungert bedre.
Gambero Rosso Italian Wines 2013
Som tittelen antyder, så er dette en en kjøpsguide for italienske viner. Den omtaler 20.000 viner fra 2.350 produsenter — langt mer enn det er sunt å smake på i løpet av et år. Skal man orientere seg i gode kjøp av italiensk vin er det denne boken man bør ha. Bestill den fra Amazon UK. Boken finnes også i en Kindle utgave.
I vini del Giro d’Italia 2013
- Innledning
- 1. etappe: Vulkansk svovelvin i Napoli
- 2. etappe: Et øyhopp til Ischia
- 3. etappe: Vin fra den vakre Amalfi-kysten
- 4. etappe: Småkuppert langs vristen.
- 5. etappe: Langs fotbuen
- 6. etappe: Vinen flommer langs Italias akilles.
- 7. etappe: Abruzzo: Et oversiktilig vinområde i Italia!
- 8. etappe: Tempo i Marche
- 9. etappe: Chianti!
- Hviledag i Firenze
- 10. etappe: Slutt på hvilen, inn i fjellene
- 11. etappe: Tarvisio — Vajont
- 12. etappe: Ned fra fjellet
- 13. etappe: Etappen som har alt
- 14. etappe: Lite vin, men gode sykkelminner!
- 15. etappe: Inn i franske fjell.
- 16. etappe: Tilbake til Italia
- 17. etappe: Caravaggio — Vicenza
- 18. etappe: Bakketempo i Trentino
- 19. etappe: Ponte di Legno — Val Martello/Martelltal
- 20. etappe: Det avgjørende slaget
- 21. etappe: Finalen
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2025
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
Mat og vin
Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.Hvor bratt er det der de sykler?
De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.- Hvor bratt er det? En forberedelse til å se sykkel på TV
- Topp ti bratte bakker i Oslo og omegn (Martin Hoff)
- Disse stupbratte veiene ville vært forbudt å bygge i dag (Teknisk ukeblad)
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.