I vini del Giro d’Italia 2013 — 6. etappe: Vinen flommer langs Italias akilles.

GiroGiro_2013_00_06Sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne har begynt å vise seg fram over­ras­ken­de tid­lig i år, noe som bør kun­ne bety en mor­som fort­set­tel­se av Giro­en. At en ny ita­lie­ner, Luca Pao­li­ni, kan ifø­re seg den rosa leder­trøy­en, gjør nok ikke inter­es­sen for rit­tet noe mind­re i Ita­lia.

Vi skal fram til 6. etap­pe, som går fra Mola de Bari til Mar­ghe­ri­ta de Savoia. Den går langs hælen og akil­les­se­nen. Nå syk­ler vi, eller sna­re­re syk­lis­te­ne, langs Adria­ter­ha­vet.

Når vi nå kom­mer hit, kan jeg ikke la være å si at det var her jeg for førs­te gang sat­te føt­te­ne på ita­li­ensk jord. Vi var på Inter­rail i 1974. Det var min førs­te, sto­re uten­lands­rei­se, og det var om å gjø­re å besø­ke man­ge land i løpet av en måned på toget. Vi kom med fer­ge fra det som den gang var Jugo­sla­via, nær­me­re bestemt Dubrov­nik i dagens Kroa­tia, til Bari. Men vi sat­te oss rett på toget til Napo­li. Det var en by vi had­de hørt om, i mot­set­ning til Bari.

Jeg var til­ba­ke i områ­det for førs­te gang siden 1974, sist helg. Det er selv­føl­ge­lig litt dumt at det ikke ble kom­men­de helg i ste­det, slik at jeg kun­ne få med meg Giro­en her nede. Men man får ikke med seg alt.

Last ned stør­re kartWIMG_0075

Jeg var i start­byen Mola di Bari sist lør­dag. Byen var i ferd med å ikle seg rosa, og for­be­re­del­se­ne til star­ten på 6. etap­pe var godt i gang.

WIMG_0069Vi stop­pet uten­for en butikk for å se på den rosa vin­dus­ut­stil­lin­gen. Da kom damen i butik­ken stolt ut og vis­te fram et bil­de av en syk­list, som hun had­de plas­sert i utstil­lings­vin­du­et. Hun for­tal­te at det var hen­nes far. Bil­det var tatt i 1964. Det var ikke fra Giro d’Italia, men fra Giro di Mola, et annet ritt i regio­nen. Men slikt spil­ler ingen rol­le. Hun var åpen­bart stolt av sin syk­kel­far.

WIMG_0052På tor­get var det man­ge sports­ar­ran­ge­men­ter for barn. Det var kara­te, fot­ball, rulle­skøy­ter, løping, og sik­kert en del mer. Alle var kledd i rosa. Mitt inn­trykk var at det var mest lek og moro. Men det er selv­føl­ge­lig også mye kom­mers. En giro-start gir det loka­le nærings­li­vet en mulig­het til å tje­ne litt eks­tra pen­ger.

Noe av det flot­te med sli­ke ritt er all den akti­vi­te­ten som set­tes i gang der etap­pe­ne star­ter og ender. Det er slikt man sjel­den ser på TV, i alle fall på sen­din­ger uten­for det lan­det hvor rit­tet går. Jeg har ikke fulgt Giro-sen­din­ger på Ita­li­ensk TV. Men jeg har man­ge gan­ger fulgt Tour de Fran­ce på fransk TV. De viser mye mer enn det som kom­mer i den inter­na­sjo­na­le sen­din­gen. Og de har kapa­si­tet til å pro­du­se­re mye mer eget stoff fra akti­vi­te­ter rundt rit­tet. Ingen sen­der mer om akti­vi­te­te­ne rundt ski-VM i Oslo enn NRK, og det er nep­pe noen som sen­der mer fra Giro d’Italia enn en eller annen ita­li­ensk TV-kanal.

WIMG_0060

Men vi skal, i alle fall for det mes­te, hol­de oss til vinen. Som nevnt har jeg akku­rat vært i områ­det. Om jeg ikke fik­ke sett syk­kel­ritt, fikk jeg i alle fall smakt litt på noen av regio­nenns viner, blant annet kjøpt hos den­ne vin­hand­le­ren i Mono­po­li.

WIMG_0017

Nå er vi i vin­om­rå­det Pug­lia, som er det mest inter­es­san­te vin­om­rå­det til nå. Det kom­mer rik­tig­nok mye inter­es­sant vin fra Cam­pa­nia, hvor vi var de førs­te dage­ne. Men Giro­en var ikke inn­om de mest inter­es­san­te dele­ne av Cam­pa­nia, vur­dert i et vin­per­spek­tiv.

Pug­lia er en av de sto­re vin­re­gio­ner. Den har len­ge vært stor rent kvan­ti­ta­tivt, men i de sene­re åre­ne har også kva­li­te­ten blitt løf­tet bety­de­lig. Vi kan igjen site­re fra Ita­li­ensk vin:

Pug­lia har i løpet av de sis­te 15 år opp­levd intet mind­re enn en vin­re­vo­lu­sjon, og regio­nen frem­står i dag som en av de mest inter­es­san­te og dyna­mis­ke i Ita­lia. I til­legg til de alle­re­de eksis­te­ren­de sto­re vin­fir­ma­er er det de sene­re år duk­ket opp en hel under­skog av mind­re og sterkt kva­li­tets­sø­ken­de pro­du­sen­ter. Det inves­te­res på livet løs, og Pug­lias vinø­se frem­tid ser sær­de­les lys ut.”

Når det gjel­der det­te med inves­te­rin­ger, er det vel verd å bemer­ke at det­te er skre­vet før finans­kri­sen slo bru­talt til i Ita­lia og and­re land i Syd-Euro­pa. Om inves­te­rings­vil­jen fort­satt er like stor, vet jeg ikke. Men jeg tvi­ler.

Ver­den er ikke rett­fer­dig. Ikke vin­ver­den hel­ler. Mens vi i fle­re dager har måt­tet lete etter inter­es­san­te viner og gjer­ne for­la­te syk­kel­trasé­en for å fin­ne dem, er pro­ble­met i Pug­lia at det er så alt for mye. Had­de Pug­lia vært et eget land, vil­le det ha lig­get på 10–11. plass blant ver­dens mest vin­pro­du­se­ren­de land. Vi må gjø­re et lite utvalg, og håpe på at Giro­en kom­mer til­ba­ke hit om ikke så alt for len­ge.

WIMG_0109Vi star­ter med des­ser­ten den­ne gan­gen. Det lages en rød, søt des­sert­vin på dru­en Ale­a­ti­co di Pug­lia. Den­ne kan, som den enes­te vinen, pro­du­se­res i hele Pug­lia. Men det pro­du­se­res ikke mye av den. Etter at Gio­ia del Col­le og Salice Salen­ti­no har fått egne ale­a­ti­co­vi­ner innen­for sine klas­si­fi­se­rin­ger, har pro­duk­sjo­nen av Ale­a­ti­co di Pug­lia blitt for­svin­nen­de liten. Cas­tel del Mon­tes San­ta Lucia skal være den bes­te ver­sjo­nen i føl­ge Ita­li­ensk vin. I Pasti­nis Elogio alla Len­tez­za skal også være god, i føl­ge sam­me kil­de. Vin­mono­po­let had­de en slik vin fra Pug­lia sist jeg sjek­ket. Vårt valg ble en Can­di­do fra Salice Salen­ti­no.

WIMG_0097Dagens etap­pe star­ter i Gio­ia del Col­le. Skjønt strengt tatt går ikke det områ­det helt ut til kys­ten. Men vi tar det med like­vel. Det er ikke langt fra star­ten inn til vinen. Vi er i den midt­re delen av Pug­lia: Le Mur­ge. Her er det et kalk­lag rett under jord­over­fla­ten, som har betyd­ning for hvor­dan vine­ne blir.

Gio­ia del Col­le er det his­to­ris­ke opp­rin­nel­ses­ste­det til dru­en Pri­miti­vo. Pri­miti­vo er den sam­me dru­en som i Cali­for­nia kal­les Zin­fan­del. Jeg har moret meg over at den dru­en som frem­står som Cali­for­nias stolt­het, i Ita­lia kal­les Pri­miti­vo. Men det betyr ikke at dru­en er pri­mi­tiv, det betyr at det er en drue som mod­nes tid­lig, ofte så tid­lig som i august.

Jeg har mer­ket meg at noen nå har begynt å mar­keds­føre Pri­miti­vo-basert rødvin fra Pug­lia med drue­nav­net Zin­fan­del. Det er en ame­ri­ka­ni­se­ring jeg ikke liker, og jeg kom­mer i alle fall til å hol­de meg unna dis­se vine­ne!

Gio­ia del Col­le sies å hen­ge litt etter and­re pro­du­sen­ter i den­ne regio­nen. Men vår Pri­miti­vo Riser­va 2005 fra La casa Vini­cola Coppi var en alde­les utmer­ket vin.

WIMG_0096Nord for Bari tar vi en sving inn i lan­det. Her skal vi inn i områ­det Cas­tel del Mon­te, som er sen­trert rundt det gåte­ful­le slot­tet Cas­tel del Mon­te. Jeg er nep­pe ale­ne om å ha druk­ket en del av den uspe­si­fi­ser­te Cas­tel del Mon­te som Vin­mono­po­let solg­te tid­li­ge­re. Nå fin­nes visst ikke den­ne len­ger. Siden jeg ikke har opp­da­get det før jeg sjek­ket utval­get i for­bin­del­se med det­te inn­leg­get, kan jeg ikke ha sav­net den sær­lig mye.

Vi kjøp­te en Il Fal­cone Riser­va 2007 fra Cas­tel del Mon­te. Det er en utmer­ket vin. Men vårt lil­le test­pa­nel, bestå­en­de av min søs­ter, min svo­ger og min mor i til­legg til meg selv, lik­te best Pri­miti­vo-vinen fra Gio­ia del Col­le.

Det er rødvi­ne­ne som er mest inter­es­san­te, sær­lig end­rue­vi­ner laget på Uva di Troia. Selv­føl­ge­lig har også den­ne dru­en uli­ke navn i uli­ke regio­ner — vi er tross alt i Ita­lia. Dru­en skal visst­nok, som nav­net anty­der, kom­me fra Tro­ja. Det var de gam­le gre­ke­re som tok med seg drue­sor­ten. Men om den ble frak­tet med tro­jans­ke hes­ter, vites ikke. Det­te er en drue som, i mot­set­ning til Pri­miti­vo, mod­ner sent — van­lig­vis i okto­ber. Den får der­med ikke en like “bakt” karak­ter som man kan fin­ne i dru­er som mod­ner i den var­mes­te peri­oden. Kva­li­te­te­ne på dis­se vine­ne har økt kraf­tig de sene­re åre­ne, gjen­nom mer moder­ne vini­fi­ka­sjons­me­to­der. Il Fal­cone inne­hol­der 70% Nero de Troia og 30% Mon­te­pul­cia­no.

Det pro­du­se­res også hvit- og rosé­vin i områ­det. De er ikke sær­lig inter­es­san­te. Men den loka­le hvit­vi­nen går helt greit til all den maten de hen­ter opp fra sjø­en langs Pug­lias lan­ge kyst.

Vi er også inn­om områ­de­ne Ros­so Bar­let­ta og Ros­so Cano­sa. Områ­de­ne reg­nes for å ha poten­sia­le til å pro­du­se­re viner på nivå med Cas­tel del Mon­te, men de har ikke levd opp til det­te ennå. Pro­du­sen­te­ne Cefa­licchio og Antiche Azei­en­de Cano­si­ne leder an i kva­li­tets­ut­vik­lin­gen i Cano­sia.

I over­gan­gen mel­lom det midt­re Mur­ge og den nord­li­ge delen Fog­gia, er områ­det Ros­so de Cerig­no­la. Her pro­du­se­res det kraf­ti­ge rødvi­ner på Uva di Troia. Også her ser man at kva­li­te­ten har blitt hevet de sene­re åre­ne.

WIMG_0095Vi avslut­ter med en klas­sisk des­sert­vin fra Mosac­to di Tra­ni, en klas­si­fi­se­ring som omfat­ter fle­re av de områ­de­ne vi har vært inn­om. Som nav­net anty­der er det­te en vin laget på Mus­cat-dru­er. Det­te er en mang­fol­dig drue­fa­mi­lie. Opp­rin­ne­lig ble vinen bare pro­du­sert på Mos­cato Rea­le, men nå har den noe enk­le­re Mos­cato Selv­a­ti­co blitt domi­ne­ren­de. Ita­li­ensk vin nev­ner tre viner: Pia­ni di Tufara fra Rivera, Dul­cis in Fun­do fra Tor­re­ven­to og viner fra Fra­tel­li Nug­nes.

Vi had­de en Dul­cis in Fun­do, kjøpt hos en vin­hand­ler i Mono­po­li. Vi drakk den til loka­le jord­bær. Syd-ita­li­ens­ke jord­bær er ikke like gode som de nors­ke. Men det sma­ker godt med seson­gens jord­bær og en Mos­cato i begyn­nel­sen av mai.

Når vi er i det­te områ­det må jeg også put­te inn litt rekla­me. Min søs­ter og svo­ger har et hus i den idyl­lis­ke gam­le­byen i Mono­po­li, ca en mil syd-øst for dagens start­by. De som kan leg­ge sam­men to og to, for­står at det var der jeg til­brag­te hel­gen da jeg igjen var i områ­det. Når ikke de selv eller fami­li­en er der, lei­er de det ut. Du kan fin­ne mer infor­ma­sjon om Mono­po­li og huset på monopoli.no. Mer opp­lys­nin­ger om leie fin­ner du her.

Det er to bøker man bør ha om man vil ori­en­te­re seg om ita­li­ensk vin. Ita­li­ensk vin og Gam­bero Ros­so Ita­li­an wines 2013. I til­legg til dis­se vil jeg nev­ne noen bøker som dek­ker bestem­te områ­der, når vi kom­mer til dis­se.

Ita­li­ensk vin

Det er ikke så lett å ori­en­te­re seg i det ita­li­ens­ke vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsenkom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

Når man bru­ker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de ita­li­ens­ke vine­ne i fire grup­per: Leder­trøy­en, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Skjønt i leng­den blir den­ne til­nær­min­gen litt slit­som. En geo­gra­fisk sys­te­ma­tikk vil­le fun­gert bed­re.

Gam­bero Ros­so Ita­li­an Wines 2013

Som tit­te­len anty­der, så er det­te en en kjøps­guide for ita­li­ens­ke viner. Den omta­ler 20.000 viner fra 2.350 pro­du­sen­ter — langt mer enn det er sunt å sma­ke på i løpet av et år. Skal man ori­en­te­re seg i gode kjøp av ita­li­ensk vin er det den­ne boken man bør ha. Bestill den fra Ama­zon UK. Boken fin­nes også i en Kind­le utga­ve.

I vini del Giro d’Italia 2013

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email