Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2013 — 7. etappe: Abruzzo: Et oversiktilig vinområde i Italia!

Leave a comment

Giro Giro_2013_00_07Det ble ikke like fargerikt på gårsdagens etappe som på den før der. Men med italiensk vinner, Enrico Battaglin, fra et italiensk lag, Bardiani, og en ny dag med italiener, Luca Paolini, i rosa, er nok hjemmepublikummet svært godt fornøyd med Giroen så langt. Bradley Wiggins er nok ikke like godt fornøyd. Han tapte tid til sine hardeste konkurrenter.

Det var ikke akkurat “sydenvær” ved avslutningen av gårsdagens etappe. Men nå har i alle fall rytterne kommet til det sydligste punktet i årets Giro.

Vi har kommet fra til 7. etappe, som går fra San Savlo til Pescara.

Last ned større kart.

Vi har nå gjort et hopp nordover, og har så vidt passert grensen til vinområdet Abruzzo, hvor vi skal holde oss i dag.

Abruzzo er noe så sjelden som en ganske oversiktlig italiensk vinregion. Det er fem klassifiserte områder.

De to DOC-områdene Trebbiano d’Abruzzo og Montepulciano d’Abruzzo er geografisk sammenfallende, og dekker hele det klassifiserte området i Abruzzo. De øvrige klassifiserte områdene er underområder innenfor dette, og vi skal ikke innom noen av dem.

Trebbiano er en hvit drue og Trebbiano d’Abruzzo er en hvitvin. Men det er ikke en vin man bruker mye energi på å lete etter utenfor regionen. (Er man i området, drikker man selvsagt lokal vin.) I Italiensk vin beskrives den slik:

“Kun en lokalpatriot og en femtegenerasjonsprodusent vil hevde at Trebbiano d’Abruzzo hører til blant Italias mest interessante og kvalitetsførende hvitviner. Kun ytterst sjelden leverer denne vinen virkelig minneverdige opplevelser. Det skyldes især et druepotensial som ikke er særlig godt.”

Går vi litt lenger ned i teksten, blir de litt mer velvillige:

“Men en vennlig innstilt holdning til vinen kan den i sin typiske utgave beskrives som en lett og nøytral hvitvin, frisk i sin ungdom og med en sprø tone. Med mer kritiske briller på karakteriseres vinen som kjedelig, karakterløs og i bunn og grunn uinteressant.”

I konklusjonen er det tross alt et lite håp for vinen:

“Trebbiano d’Abruzzo er generelt sett ikke en vin som fremstilles med en stor og lang karriere for øyet, men derimot som en vin som først og fremst er tiltenkt funksjonen som en simple tørsteslukker og ukomplisert ledsager til egnens mange fremragende fiskeretter. Og sånn sett gjør en del utgaver av Trebbiano d’Abruzzo det så menn ganske utmerket, og vintypen må tross alt sies å høre til i den bedre ende av Sentral-Italias mange trebbianobaserte hvitviner.”

Vinmonopolet hadde ni Trebbiano d’Abruzzo sist jeg sjekket.

WIMG_7397_DxODet er nok den røde Montepulciano d’Abruzzo de fleste kjenner. Selv om jeg også har skrevet om det i tidligere år, så er det grunn til å repetere noe av forvirringen rundt denne vinen. Italiensk vin har ofte navn av typen druetype + område. Montepulciano d’Abruzzo er vin fra Abruzzo laget på druen Montepulciano. Men det finnes også en annen vin som heter Vino Nobile di Montepulciano. Det er en nobel vin fra Montepulciano, og det er en by (med et vinproduserende område). Her referer Montepulciano til stedet vinen kommer fra, og ikke til druen. Vino Nobile di Montepulciano er laget på Sangiovese. Jeg ble kjent med Vino Nobile di Montepulciano en god stund før jeg ble kjent med Montepulciano d’Abruzzo. Første gang jeg smakte en Montepulciano d’Abruzzo, var jeg overrasket over at nært beslektede viner kunne være så forskjellig. Det var før jeg lærte at det er to helt ulike viner, som ikke har så mye mer til felles enn at de er italienske rødviner.

Montepulciano d’Abruzzo er vanligvis en middels fyldig og fruktig rødvin. I 2012 var jeg i Danmark under starten på Giro d’Italia. Der fikk vi selvfølgelig servert en Giro d’Italia-vin. Det var en Montepulcian d’Abruzzo. Det var vel ikke helt tilfeldig at det var en vin fra en av Giroens sponsorer, Farnese.

Jeg tar også med en liten oppdatering til forrige etappe. Jeg skrev da at druen Uvo di Troia gir gode viner. Men på vår flaske sto det Nero di Troia. Jeg har nå fått bekreftet det jeg trodde, men ikke var sikker på: Det er den samme druen. Det er Italia. Mange druer har mange navn. Uvo di Troia, Nero di Troia, Uva de Troiano, Uva di Canosa, Uva di Barletta, Vitigno di barletta, uva della marina — det er alt sammen ulike navn på den samme druen.

Det er to bøker man bør ha om man vil orientere seg om italiensk vin. Italiensk vin og Gambero Rosso Italian wines 2013. I tillegg til disse vil jeg nevne noen bøker som dekker bestemte områder, når vi kommer til disse.

Italiensk vin

Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsenkom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.

Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Skjønt i lengden blir denne tilnærmingen litt slitsom. En geografisk systematikk ville fungert bedre.

Gambero Rosso Italian Wines 2013

Som tittelen antyder, så er dette en en kjøpsguide for italienske viner. Den omtaler 20.000 viner fra 2.350 produsenter — langt mer enn det er sunt å smake på i løpet av et år. Skal man orientere seg i gode kjøp av italiensk vin er det denne boken man bør ha. Bestill den fra Amazon UK. Boken finnes også i en Kindle utgave.

I vini del Giro d’Italia 2013

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.