I vini del Giro d’Italia 2013 — 7. etappe: Abruzzo: Et oversiktilig vinområde i Italia!

Giro Giro_2013_00_07Det ble ikke like farge­rikt på gårs­da­gens etap­pe som på den før der. Men med ita­li­ensk vin­ner, Enrico Bat­tag­lin, fra et ita­li­ensk lag, Bar­di­a­ni, og en ny dag med ita­lie­ner, Luca Pao­li­ni, i rosa, er nok hjem­me­pub­li­kum­met svært godt for­nøyd med Giro­en så langt. Brad­ley Wiggins er nok ikke like godt for­nøyd. Han tap­te tid til sine har­des­te kon­kur­ren­ter.

Det var ikke akku­rat “syden­vær” ved avslut­nin­gen av gårs­da­gens etap­pe. Men nå har i alle fall ryt­ter­ne kom­met til det syd­ligs­te punk­tet i årets Giro.

Vi har kom­met fra til 7. etap­pe, som går fra San Sav­lo til Pes­ca­ra.

Last ned stør­re kart.

Vi har nå gjort et hopp nord­over, og har så vidt pas­sert gren­sen til vin­om­rå­det Abruz­zo, hvor vi skal hol­de oss i dag.

Abruz­zo er noe så sjel­den som en gans­ke over­sikt­lig ita­li­ensk vin­re­gion. Det er fem klas­si­fi­ser­te områ­der.

De to DOC-områ­de­ne Tre­b­bia­no d’Abruzzo og Mon­te­pul­cia­no d’Abruzzo er geo­gra­fisk sam­men­fal­len­de, og dek­ker hele det klas­si­fi­ser­te områ­det i Abruz­zo. De øvri­ge klas­si­fi­ser­te områ­de­ne er under­om­rå­der innen­for det­te, og vi skal ikke inn­om noen av dem.

Tre­b­bia­no er en hvit drue og Tre­b­bia­no d’Abruzzo er en hvit­vin. Men det er ikke en vin man bru­ker mye ener­gi på å lete etter uten­for regio­nen. (Er man i områ­det, drik­ker man selv­sagt lokal vin.) I Ita­li­ensk vin beskri­ves den slik:

Kun en lokal­pa­triot og en fem­te­ge­ne­ra­sjons­pro­du­sent vil hev­de at Tre­b­bia­no d’Abruzzo hører til blant Ita­lias mest inter­es­san­te og kva­li­tets­fø­ren­de hvit­vi­ner. Kun ytterst sjel­den leve­rer den­ne vinen vir­ke­lig minne­ver­di­ge opp­le­vel­ser. Det skyl­des især et drue­po­ten­si­al som ikke er sær­lig godt.”

Går vi litt len­ger ned i teks­ten, blir de litt mer vel­vil­li­ge:

Men en venn­lig inn­stilt hold­ning til vinen kan den i sin typis­ke utga­ve beskri­ves som en lett og nøy­tral hvit­vin, frisk i sin ung­dom og med en sprø tone. Med mer kri­tis­ke bril­ler på karak­te­ri­se­res vinen som kje­de­lig, karak­ter­løs og i bunn og grunn uin­ter­es­sant.”

I kon­klu­sjo­nen er det tross alt et lite håp for vinen:

Tre­b­bia­no d’Abruzzo er gene­relt sett ikke en vin som frem­stil­les med en stor og lang kar­rie­re for øyet, men der­imot som en vin som først og fremst er til­tenkt funk­sjo­nen som en simp­le tørste­sluk­ker og ukom­pli­sert led­sa­ger til egnens man­ge frem­ra­gen­de fiske­ret­ter. Og sånn sett gjør en del utga­ver av Tre­b­bia­no d’Abruzzo det så menn gans­ke utmer­ket, og vin­ty­pen må tross alt sies å høre til i den bed­re ende av Sen­tral-Ita­lias man­ge tre­b­biano­ba­ser­te hvit­vi­ner.”

Vin­mono­po­let had­de ni Tre­b­bia­no d’Abruzzo sist jeg sjek­ket.

WIMG_7397_DxODet er nok den røde Mon­te­pul­cia­no d’Abruzzo de fles­te kjen­ner. Selv om jeg også har skre­vet om det i tid­li­ge­re år, så er det grunn til å repe­te­re noe av for­vir­rin­gen rundt den­ne vinen. Ita­li­ensk vin har ofte navn av typen drue­type + områ­de. Mon­te­pul­cia­no d’Abruzzo er vin fra Abruz­zo laget på dru­en Mon­te­pul­cia­no. Men det fin­nes også en annen vin som heter Vino Nobi­le di Mon­te­pul­cia­no. Det er en nobel vin fra Mon­te­pul­cia­no, og det er en by (med et vin­pro­du­se­ren­de områ­de). Her refe­rer Mon­te­pul­cia­no til ste­det vinen kom­mer fra, og ikke til dru­en. Vino Nobi­le di Mon­te­pul­cia­no er laget på San­giove­se. Jeg ble kjent med Vino Nobi­le di Mon­te­pul­cia­no en god stund før jeg ble kjent med Mon­te­pul­cia­no d’Abruzzo. Førs­te gang jeg smak­te en Mon­te­pul­cia­no d’Abruzzo, var jeg over­ras­ket over at nært beslek­te­de viner kun­ne være så for­skjel­lig. Det var før jeg lær­te at det er to helt uli­ke viner, som ikke har så mye mer til fel­les enn at de er ita­li­ens­ke rødvi­ner.

Mon­te­pul­cia­no d’Abruzzo er van­lig­vis en mid­dels fyl­dig og fruk­tig rødvin. I 2012 var jeg i Dan­mark under star­ten på Giro d’Italia. Der fikk vi selv­føl­ge­lig ser­vert en Giro d’Italia-vin. Det var en Mon­te­pul­ci­an d’Abruzzo. Det var vel ikke helt til­fel­dig at det var en vin fra en av Giro­ens spon­so­rer, Far­nese.

Jeg tar også med en liten opp­da­te­ring til for­ri­ge etap­pe. Jeg skrev da at dru­en Uvo di Troia gir gode viner. Men på vår flas­ke sto det Nero di Troia. Jeg har nå fått bekref­tet det jeg trod­de, men ikke var sik­ker på: Det er den sam­me dru­en. Det er Ita­lia. Man­ge dru­er har man­ge navn. Uvo di Troia, Nero di Troia, Uva de Troiano, Uva di Cano­sa, Uva di Bar­let­ta, Vitig­no di bar­let­ta, uva del­la mari­na — det er alt sam­men uli­ke navn på den sam­me dru­en.

Det er to bøker man bør ha om man vil ori­en­te­re seg om ita­li­ensk vin. Ita­li­ensk vin og Gam­bero Ros­so Ita­li­an wines 2013. I til­legg til dis­se vil jeg nev­ne noen bøker som dek­ker bestem­te områ­der, når vi kom­mer til dis­se.

Ita­li­ensk vin

Det er ikke så lett å ori­en­te­re seg i det ita­li­ens­ke vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsenkom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

Når man bru­ker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de ita­li­ens­ke vine­ne i fire grup­per: Leder­trøy­en, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Skjønt i leng­den blir den­ne til­nær­min­gen litt slit­som. En geo­gra­fisk sys­te­ma­tikk vil­le fun­gert bed­re.

Gam­bero Ros­so Ita­li­an Wines 2013

Som tit­te­len anty­der, så er det­te en en kjøps­guide for ita­li­ens­ke viner. Den omta­ler 20.000 viner fra 2.350 pro­du­sen­ter — langt mer enn det er sunt å sma­ke på i løpet av et år. Skal man ori­en­te­re seg i gode kjøp av ita­li­ensk vin er det den­ne boken man bør ha. Bestill den fra Ama­zon UK. Boken fin­nes også i en Kind­le utga­ve.

I vini del Giro d’Italia 2013

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email