Kontroller mot sykling på rødt lys

WIMG_3287_DxOHer får han bot for å syk­le på rød lys” er over­skrif­ten på NRK Øst­lands­sen­din­gens repor­ta­sje fra en tra­fikkon­troll ret­tet mot syk­lis­ter. Det er surt å beta­le 900 kr for slikt. Men det er greit nok. Man skal ikke syk­le på rødt lys. I syk­kel­lan­det Dan­mark får man 1000 kr i bot for å syk­le på rødt lys. Man får også 700 kr i bot for å syk­le på for­tau­et. I Dan­mark har man ikke valgt “løs­nin­gen” med å sky­ve syk­lis­te­nes pro­ble­mer over på fot­gjen­ger­ne. Man har lagt til ret­te for syk­lis­ter i ste­det.

Bymiljø­eta­ten skal sam­ti­dig ha aksjon mot par­ke­ring i syk­kel­felt. Sli­ke aksjo­ner bur­de pågå hele året. Gebyr for å par­ke­re der det er “all stans for­budt”, som i et syk­kel­felt, bur­de være høy­ere enn å over­tre “par­ke­ring for­budt”.

Men om poli­ti­et ikke bare skal for­ster­ke inn­tryk­ket av dem selv som en syk­kel­fiendt­lig etat, må de også iverk­set­te aksjo­ner mot bilis­ter som er hen­syns­løse over­for syk­lis­ter: Bilis­ter som ikke over­hol­der vike­plikt, som har for liten avstand ved pas­se­ring, ikke respek­te­rer syk­kel­bok­ser, osv. Jeg har ald­ri hørt om at poli­ti­et noen gang har gjen­nom­ført sli­ke kon­trol­ler. Det er typisk at det er avbil­det en politi­mann på motorsyk­kel på bil­det i repor­ta­sjen. Poli­ti­et ser tra­fik­ken fra bilis­ters og motor­syk­lis­ters per­spek­tiv. Alle i poli­ti­et bur­de sen­des ut på i alle fall ukent­li­ge syk­kel­tu­rer i byen, i sivil.

I fjor had­de var det syv døds­ulyk­ker i tra­fik­ken i Oslo, og fire av de omkom­ne var syk­lis­ter” sier den moto­ri­ser­te politi­be­tjent Øyvind Strand. Han viser til at det i fjor var syv døds­ulyk­ker i Oslo, og fire av de omkom­ne var syk­lis­ter. På det­te grunn­la­get trek­ker han føl­gen­de kon­klu­sjon:

Jeg vil abso­lutt si at det er vik­tig å sør­ge for at syk­lis­te­ne over­hol­der reg­le­ne.”

Skal han trek­ke sli­ke kon­klu­sjo­ner med utgangs­punkt i de tra­gis­ke ulyk­ke­ne, må det være årsaks­sam­men­heng mel­lom regel­brud­de­ne og dis­se ulyk­ke­ne. Det er det nep­pe. Jeg har for­søkt å føl­ge med i det som skjer av syk­kel­ulyk­ker, både enkelt­hen­del­ser som omta­les i media og forsk­nings­rap­por­ter.

Jeg kan ikke hus­ke å ha sett én rap­por­tert ulyk­ke i Nor­ge hvor årsa­ken var at en syk­list syk­let mot rødt lys. I Trans­port­økonimisk Insti­tutts under­sø­kel­se av syk­ling på rødt lys, fant de ikke én ulyk­ke som skyld­tes at noen syk­let på rødt lys. I Stock­holm skal det i føl­ge den­ne kom­men­ta­ren i løpet av 10 år være én syk­list som som har blitt drept da han syk­let på rødt lys. I den sam­me peri­oden ble syv syk­lis­ter drept av laste­bi­ler mens de syk­let hel lov­lig i lys­kryss.

At det ikke skjer ulyk­ker når noen syk­ler på rødt lys, skyl­des anta­ge­lig at de fles­te rødlys­syk­lis­ter som han som ble bøt­lagt i repor­ta­sjen: Man ser om det er klart, og hvis det er klart syk­ler man. Det er ulov­lig, men ikke noe tyder på at det er sær­lig far­lig. Av den­ne grunn har man i Frank­ri­ke satt i gang for­søk med å til­la­te syk­ling på rødt lys. I fle­re land dis­ku­te­res det å til­la­te at syk­lis­ter svin­ger til høy­re på rødt lys. I Dan­mark svin­ger visst­nok 75% av syk­lis­te­ne til høy­ere på rødt lys, selv om det er ulov­lig. Den typis­ke rødlys­bi­list er sann­syn­lig­vis mye far­li­ge­re: Han som gir gass i ste­det for å brem­se når lyset skif­ter til gult, og kjø­rer over krys­set på knall­rødt lys i gans­ke stor fart — ikke sjel­den etter at krys­sen­de tra­fikk har fått grønt lys. Men det er uan­sett ulov­lig å syk­le på rødt lys.

Den klart domi­ne­ren­de årsak til syk­kel­ulyk­ker som fører til død eller alvor­lig ska­de, er bilis­ter som ikke over­hol­der vike­plikt. Der­for er det mot det­te poli­ti­et bør iverk­set­te kon­trol­ler om det er syk­lis­ters liv og helse de har omsorg for. Jeg har til gode å lese eller høre om en enes­te slik kon­troll. Ut fra et tra­fikk­sik­ker­hets­per­spek­tiv er det feil bruk av res­sur­ser når man foku­se­rer på syk­lis­ter som syk­ler på rødt.

En del ulyk­ker kan dess­ver­re også til­skri­ves for­søm­mel­ser fra de som har ansvar for vei­ene. Veg­ve­se­net skil­ter kon­se­kvent ikke for å vars­le syk­lis­ter om farer, f.eks. ved vei­ar­beid. Det­te dre­per syk­lis­ter og and­re. I løpet av fem år ble minst 23 syk­lis­ter og fot­gjen­ge­re drept som føl­ge av vei­ar­beid. Men Veg­ve­se­net lar det skje. Å spa­re litt på skil­ting er åpen­bart vik­ti­ge­re enn syk­lis­ters og and­res liv og helse. Dår­lig til­rette­leg­ging synes i alle fall å være en sterkt med­vir­ken­de årsak til den sis­te tra­gis­ke syk­kel­ulyk­ken i Nor­ge.

I Oslo er poli­ti­et en av syk­lis­te­nes ver­ste fien­der. Poli­ti­et har, ved å mis­bru­ke sin skilt­myn­dig­het, pres­set gjen­nom løs­nin­ger som er rene syk­kel­fel­ler. Syk­kel­felt som blir borte før vei­kryss for å gi plass til et eks­tra kjøre­felt for biler — det er poli­ti­et som har insis­tert på at det skal være slik og de har mis­brukt sin makt for å pres­se det gjen­nom. Far­li­ge brudd i syk­kel­felt for å lage laste­so­ner (som selv­føl­ge­lig ikke er skil­tet), som ved Ulle­våls­vei­en 15 — det er poli­ti­et som har insis­tert på at det skal være slik og de har mis­brukt sin makt for å pres­se det gjen­nom. Oslo­po­li­ti­et har sabo­tert mulig­he­ten for å regu­le­re toveis­tra­fikk for syk­lis­ter i ellers enveis­re­gu­ler­te gater. Poli­ti­et er bak­stre­vers­ke bremse­klos­ser som gjør det de kan for å gjø­re for­hol­de­ne ille for syk­lis­ter.

Mot den­ne bak­grun­nen blir deres kon­trol­ler av syk­lis­ter bare nok et eksem­pel på deres for­føl­gel­se av syk­lis­ter. Poli­ti­et er en syk­kel­fiendt­lig etat. Den enes­te løs­nin­gen er å fra­ta dem den skilt­myn­dig­het de mis­bru­ker.

Poli­ti­et har anført man­ge “argu­men­ter” mot å til­la­te syk­ling i beg­ge ret­nin­ger i ellers enveis­kjør­te gater. Når et argu­ment fal­ler, trek­ker de et nytt opp av politi­hat­ten. Det er noe som fun­ge­rer utmer­ket i sivi­li­ser­te land. Men poli­ti­et mener åpen­bart at nors­ke bilis­ter er så mye dum­me­re og mer hen­syns­løse enn deres euro­pe­is­ke kol­le­ger. Så det som går and­re ste­der, fryk­ter de ikke går her. Frykt for at det skal under­gra­ve respek­ten for skilt er visst de sis­te fra den kan­ten.

Det som under­gra­ver respek­ten for tra­fikk­skilt og tra­fikk­re­gu­le­ring gene­relt, er at regu­le­rin­gen er kon­se­kvent syk­kel­fiendt­lig. Til­rette­leg­gin­gen for syk­lis­ter er elen­dig og regu­le­rin­gen er kon­se­kvent gjort på bilens pre­mis­ser. Jeg syk­ler dag­lig mot enveis­kjø­ring. Jeg vet det er ulov­lig, men har bestemt meg for å prak­ti­se­re sivil uly­dig­het på det­te fel­tet. Ofte står val­get mel­lom egen sik­ker­het som syk­list og å føl­ge reg­le­ne. For meg betyr det dag­lig at jeg kan syk­le med alle bile­ne i Bygd­øy Allé, eller mot enveis­kjø­ring i bolig­ga­ter nes­ten uten tra­fikk. Et annet sted  jeg ofte syn­der er i Eilert Sundts gate. Jeg syk­ler hel­ler mot enveis­kjø­rin­gen i den­ne enn mel­lom trikke­skin­ne­ne i Hol­tegt. Jeg lar meg ikke sty­re av syk­kel­fiendt­li­ge idio­ter i poli­ti­et når det er min egen sik­ker­het som er inn­sat­sen.

Som syk­lis­ter må vi ta oss fram som best vi kan. Jeg kan ikke kom­me på ett sted i Oslo hvor syk­lis­ter er prio­ri­tert. Til­rette­leg­ging for syk­lis­ter er gjer­ne gar­ni­tyr som man kan­skje leg­ger på om det er plass, etter at bile­ne og and­re har fått sitt av plas­sen. Resul­ta­tet er stort sett utal­li­ge sys­tem­skift, usam­men­hen­gen­de strek­nin­ger og dår­li­ge for­hold. Det pre­ger oss som tra­fi­kan­ter. Jeg syk­ler ikke på rødt lys. Men det hen­der nok at jeg syk­ler opp på for­tau­et om det gir meg en mulig­het til å omgå et slikt lys. Det er lov å svin­ge til høy­re på for­tau­et selv om det er rødt lys i kjøre­fel­tet. På for­tau­et kan man også lov­lig syk­le for­bi et fot­gjen­ger­felt, selv om tra­fikk i kjøre­fel­tet har rødt lys. Det er dår­li­ge løs­nin­ger, men de er lov­li­ge.

En del ste­der er det føle­re i vei­en som regist­re­rer tra­fikk. Ofte har man ikke tenkt på syk­lis­ter. Så de rea­ge­rer ikke om det kom­mer en syk­kel. Som syk­lis­ter har vi i sli­ke kryss val­get mel­lom å ven­te til det kom­mer en bil som skal i sam­me ret­ning, eller å syk­le på rødt. Da syk­ler jeg på rødt — selv­sagt etter å ha for­sik­ret meg om at det er klart. Der­med er bar­rie­ren brutt. Jeg har rela­ti­vi­sert det­te med å syk­le på rødt lys, og and­re har vel tøyd gren­sen len­ger enn hva jeg vil gjø­re.

I sivi­li­ser­te syk­kel­land, det vil si land hvor man tar syk­kel på alvor og leg­ger til ret­te for syk­ling, er også syk­lis­te­nes respekt for tra­fikk­reg­le­ne stør­re i Nor­ge. Respekt er noe man gjør seg for­tjent til. Idio­tis­ke reg­ler, som for­bu­det mot å syk­le mot enveis­kjø­ring, kan et styk­ke på vei opp­rett­hol­des gjen­nom frykt og trus­ler. Det er det­te poli­ti­et for­sø­ker seg på med sine kon­trol­ler. Men hvis de som har fast­lagt tra­fikk­reg­le­ne, poli­ti­et som mis­bru­ker den makt de dess­ver­re har fått, og and­re som plan­leg­ger tra­fikk had­de vist respekt for syk­lis­te­ne, da vil­le nok syk­lis­te­ne også i stør­re grad ha respek­tert tra­fikk­re­ge­len.

Print Friendly, PDF & Email