Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2013 — 8. etappe: Tempo i Marche

3 Comments

Giro Giro_2013_00_08Det var nok bra for rytterne at de slapp unna styrregnet som var i målområdet. Men det var fortsatt vått og glatt da rytterne kom, som ga dramatikk. Det ble tysk seier. Men italienske Luca Paolini beholdt den rosa trøyen. Så hjemmepublikummet er sikkert fornøyd.

I dag skal rytterne starte 6. etappe i Mola di Bari, som jeg besøkte sist lørdag. Men vi har kommet til 8. etappe, som er 55,5 km tempo. Det er her de med sammenlagtambisjoner, ikke minst tempospesialisten Bradley Wiggins, for alvor må begynne å vise kortene.

Last ned større kart.

Vi har igjen forflyttet oss et stykke nordover, uten at rytterne har behøvd å sykle selv. Vi er i vinområdet Marche.

marche-wine-map

I dag velger jeg å starte med desserten, og jeg starter litt syd for dagens trasé. Skjønt egentlig starter jeg på den utmerkede fiskeresaturanten Mares i Skovveien i Oslo, for omtrent en måned siden. Vi spiste en utmerket fireretter, men tilhørende viner. Vinkelneren var i det rause hjørnet, så vi fikk smake på et par viner i tillegg til de som sto på vinmenyen. Kanskje fikk vi en bonus for å komme ganske sent: Åpnede flasker med vin som de uansett ikke kunne servere dagen etter.

W20130412_223956Etter å ha drukket meg gjennom Tour de France og Giro d’Italia i noen år, har jeg smakt mange viner jeg ellers ikke ville ha hatt fantasi nok til å kjøpe. Ikke minst har jeg oppdaget mange gode dessertviner. Etter først å ha servert en Recioto di Soave, kom vinkelneren med Lacrima Di Morro d’Alba Passito, som hun sa var fra Marche. Jeg så på flasken, og protesterte: “Alba, det er da i Piemonte, ikke i Marche?”

Italiensk vin er mangfoldig og forvirrende. Det er det som gjør Italia så spennende som vinland. Jeg burde selvsagt ha visst at vinkelnere på gode restauranter kan sitt fag. Jeg skulle ikke ha protestert mot det hun sa. På den annen side: Da hadde vi gått glipp av fortellingen om vinen.

Alle som kan litt om italiensk vin, vet at Alba ligger i Piemonte, kjent for bl.a. Barbera d’Alba. Men det finnes også en liten by i Marche som heter Alba. Der dyrker de druen Lacrima, og produserer vinen Lacrima di Morro d’Alba. Vi kan gi ordet til Italiensk vin, og ta med et lite utdrag av det de skriver:

“En av Marches — ja, hele Italias — mer spesielle viner har mot alle odds vokst seg større de senere årene. … i en vinverden preget av stadig flere ensrettede “designerviner” og kjønnsløse bag-in-boxer, er viner som er litt annerledes et tiltrengt friskt pust. … Resultatet er meget spesielt, men til velvalgt mat som for eksempel salami eller stekt pattegris fungerer den veldig bra. Stefano Mancinelli er områdets selvbestaltede ambassadør, og hans viner er også blan de beste med en relativt fyldig og aromatisk stil. Han lager også litt av den sjeldne passitovariant, hvor druene henger til tørk i månedsvis og siden lagrer i flytende form på barriques og tonneaux.”

Det var denne sjeldenheten vi ble servert på Mares. Vi fikk en vin som sto svært godt til den delen av desserten som var laget av sjokolade. Men som hun sa: Den dreper sorbeten (banan og kiwi, om jeg husker rett). Vi fikk et utmerket måltid, en hyggelig kveld, fikk smake noen for oss ukjente viner, og vi lærte litt mer om italiensk vin.

Jeg avrunder denne lille historien med litt erfaringsbasert vinkunnskap: Spiser du på en god restaurant, så velg vinmenyen om de har det. Et glass vin til hver rett er et utmerket konsept. De har valgt noe som passer, og kanskje får du noen spennende overraskelser. Det er en del viner jeg har lært å kjenne på denne måten. Har de ikke vinmeny, så spør vinkelneren om råd. Det er jobben deres å velge viner som passer til maten, og de kan mye mer enn hva vi amatører har mulighet til å tilegne oss. Hvis jeg velger selv uten veiledning, ender jeg nesten alltid på et trygt valg: En vin jeg kjenner fra før. Men det er mer morsomt nå man får en helt ukjent vin som viser seg å passe svært godt til den maten man spiser.

SIMG_7384_DxODagens etappe starter i området Bianchello del Metauro. Det er et DOC-område hvor det produseres friske, lyse og lette hvitviner. De har stort sett ikke så mye dybde og karakter. Morelli regnes som den beste produsenten, fulgt av Fiorini og Solazzi.

Bianchello del Metauro ligger i sin helhet innenfor området Colli Pesaresi. Dette er et stort område hvor man tidligere for det meste produserte en rødvin av Sangiovese. Dette er endret, og nå produseres det mange røde og hvite viner basert på en rekke ulike druesorter. Men holder vi oss til Italiensk vin, så er det ikke så mye kvalitetsvin som kommer fra dette området. Mancini er den ledende produsenten i området. Deres viner er i hovedsak laget på Pinot Nero. Men de produserer også en vin de kaller Blu, som lages på den sjeldne og fargesterke druen Ancelotta.

Den vinen som Marche først og fremst er kjent for, er hvitvin laget på Verdicchio. Men den, og en del interessant rødvin, produseres et stykke syd for dagens etappe. Vi var innom dem i 2011 og  2012, så nå kan de vente til neste gang Giroen skal innom de delene av Marche.

Det er også verdt å få med seg at Silvio Berlusconi tapte ankesaken, og at dommen på fire års fengsel for skatteundragelser blir stående. Jeg kan ikke si at jeg beklager et slikt utfall.

Det er to bøker man bør ha om man vil orientere seg om italiensk vin. Italiensk vin og Gambero Rosso Italian wines 2013. I tillegg til disse vil jeg nevne noen bøker som dekker bestemte områder, når vi kommer til disse.

Italiensk vin

Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsenkom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.

Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Skjønt i lengden blir denne tilnærmingen litt slitsom. En geografisk systematikk ville fungert bedre.

Gambero Rosso Italian Wines 2013

Som tittelen antyder, så er dette en en kjøpsguide for italienske viner. Den omtaler 20.000 viner fra 2.350 produsenter — langt mer enn det er sunt å smake på i løpet av et år. Skal man orientere seg i gode kjøp av italiensk vin er det denne boken man bør ha. Bestill den fra Amazon UK. Boken finnes også i en Kindle utgave.

I vini del Giro d’Italia 2013

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.