Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2013 — 9. etappe: Chianti!

1 Comment

Giro Giro_2013_00_09Det var ingen stor overraskelse at Mark Cavendish vant gårsdagens flate etappe. Han står nå med to etappeseiere og kan ikle seg den røde poengtrøyen på dagens etappe.

Jeg kommer sikkert til å gjenta det. Men jeg liker ikke poengberegningen i Giro d’Italia særlig godt. Det gis like mange poeng til vinneren, uansett hva slags etappe det er. I Tour de France gis det flere poeng på flate etapper, færre på fjelletapper. På fjelletapper kan man heller samle klatrepoeng. Med det italienske poengsystemet, blir det i mye større grad slik at “the winner takes it all”. I 2012 vant Ryder Hesjedal med Joaquim Rodriguez på andre plass. Rodriguez vant poengtrøyen, med Hesjedal på tredje. Mark Cavendish kom på andre plass i kampen om poengtrøyen, bare ett poeng bak Rodriguez. Det var en veldig sterk prestasjon med en slik poengberegning. Det blir mer spennende når det er flere konkurranser i konkurransen, hvor det ikke er de samme som er favoritter i alle grener. Kanskje vil det også motivere flere til å fullføre Giroen.

Den etappen de skal ut på i dag, den syvende, er nok ikke en etappe for Mark Cavendish. Det er ingen høye topper, men det går opp og ned hele tiden. Det er typisk en etappe hvor det kan gå et brudd som får gå inn.

Men vi skal fram til Toscana, hvor 9. etappe går tar oss fra San Sepolcro til Firenze.

Last ned større kart.

Skulle jeg reise til Italia som turist på disse tider og se én etappe i årets Giro, ville jeg ha valgt denne. Det er en “medium mountain” etappe. Slik sett ikke av de mest spektakulære, men interessant nok. Så er det Toscana, med sine vakre landskaper, flotte byer, kultur og god vin. Hva mer kan man forlange på en ferie, i alle fall når det likevel er for tidlig på året for å bade i Middelhavet?

PietaStartbyen San Sepolcro er Micelangelos fødeby. Kan man egentlig starte et bedre sted nå man skal sykle til renessansens høyborg? I dag tar vi med Michelangelos Pieta, som befinner seg i Peterskirken i Roma. Vi kommer tilbake til ham i morgen også.

<edit>Min søster Sylvi fortalte meg at Madonna della Misericordia (Madonna i nåde, den gravide Maria) er en av perlene i San Sepolcro. Jeg tar en lenke inn på etterskudd, for lettere å huske den en annen gang. </edit>

Rent vinmessig er vi ikke i den aller mest spennende delen av Toscana. Der vi er i vinområdet Chianti, og vi er ikke innom de beste Chianti-områdene (Chianti Classico). Men det må være lov å smake på noen av regionens andre viner også.

tuscany-wine-map

Vi tyr igjen til Italiensk vin for å låne en karakteristikk av Chianti:

“Chianti er selve den toskanske vins hjerte og sjel. Ikke fordi dette nødvendigvis er den beste av vinene, men fordi den er så erketypisk, og fordi den produseres i enormt omfang og over et vidstrakt areal.”

Chianti produseres først og fremst på Sangiovese, sammen med andre druer som karakteriseres som “hjelpesorter”.

Om jeg har forstått det rett, var Chianti det første området i Italia som fikk egen beskyttelse. Bettino Riascoli definerte formelen for Chianti på midten av 1800-tallet. Han utviklet vinen på familiens vingods Castello di Brolio, som er Chiantiens fødested og fortsatt en av de ledende produsentene. Vinen ble en stor suksess. Men de opprinnelige produsentene likte dårlig at man i hele Italia begynte å lage viner som de kalte “Chianti”. Produsentene i det opprinnelige området, omtrent det som i dag utgjør Chianti Classico, gikk i 1924 sammen i Italias første forening av vinprodusenter, Gallo Nero (Den sorte hane). Den italienske stat definerte i 1932 syv underområder for Chianti.

Vi er i Italia. Orden og oversiktlighet er ikke det vi regner med å finne. Innenfor Chianti-området finner vi mange underområder hvor det også produseres annen vin. Innenfor underområet Chianti Colli Sinesi finner vi områdene både for Brunellom di Montalcino og Vino Nobile di Montepulciano. Innenfor slike områder blir Chianti lett sekundærvinen som ikke når opp til den mer prestisjefylte klassifiseringen. I tillegg kommer de såkalte “supertoscanerne”, som er viner med høy prestisje, men lav klassifisering. Strenge, og kanskje litt gammeldagse krav innenfor de etablerte klassifiseringene gjorde disse til tvangstrøyer som hindret nyskaping og videreutvikling.

Flere av underkategoriene av Chianti er ikke særlig populære. I følge Italiensk vin er det første underområdet vi skal gjennom, Chianti Colli Arentini, et av de som nærmest virker prestisjereduserende. De gir ingen nærmere forklaring på dette. Men når det er slik, er det ikke overraskende at man heller velger å klassifisere vinen som Chianti, uten angivelse av underområde. Den beste produsenten herfra skal være Villa Cilnia.

Vi skal en liten tur innom Chianti Rùfina. Dette er det underområdet som har den beste kvaliteten utenfor Classico-området. Rùfina er omgitt av Appenninene, som gir et relativt kjølig klima. Det gir viner med mer syre, mer tanniner, noe mindre kropp og mer elegant duft enn annen Chianti. Italiensk vin mener at dette området fortjener en egen DOCG. Vi kan nevne at det store vinfirmaet Ruffino ikke produserer vin fra Rùfina. Her er det nok en forvekslingsmulighet blant italienske viner. Jeg er sikkert ikke alene om ha bommet her også.

Inn mot slutten skal vi også gjennom Chianti Colli Fiorentini. Det er områdene rundt Firenze. Nok en gang låner vi fra Italiensk vin:

“Området er geologisk ytterst variert, noe som gir svært vekslende dyrkingsbetingelser. Toppvinene kan være glimrende, og de kunne ha vært enda bedre om ikke produsentene brukte de beste druene til diverse supertoskanere.”

9788281690578Vil du ha inspirasjon som kan stimulere reiselysten, anbefaler jeg Dag Tjerslands bok “Mitt Toscana” . Her er det mat, kultur, oliven og selvfølgelig vin. Boken avsluttes med en liste over Dag Tjerslands favorittadresser i Toscana.

Etter denne etappen skal rytterne ha en velfortjent hviledag før de for alvor går løs på fjellene.

Det er to bøker man bør ha om man vil orientere seg om italiensk vin. Italiensk vin og Gambero Rosso Italian wines 2013. I tillegg til disse vil jeg nevne noen bøker som dekker bestemte områder, når vi kommer til disse.

Italiensk vin

Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsenkom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.

Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Skjønt i lengden blir denne tilnærmingen litt slitsom. En geografisk systematikk ville fungert bedre.

Gambero Rosso Italian Wines 2013

Som tittelen antyder, så er dette en en kjøpsguide for italienske viner. Den omtaler 20.000 viner fra 2.350 produsenter — langt mer enn det er sunt å smake på i løpet av et år. Skal man orientere seg i gode kjøp av italiensk vin er det denne boken man bør ha. Bestill den fra Amazon UK. Boken finnes også i en Kindle utgave.

I vini del Giro d’Italia 2013

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.