I vini del Giro d’Italia 2013 — 9. etappe: Chianti!

Giro Giro_2013_00_09Det var ingen stor over­ras­kel­se at Mark Caven­dish vant gårs­da­gens fla­te etap­pe. Han står nå med to etappe­sei­ere og kan ikle seg den røde poeng­trøy­en på dagens etap­pe.

Jeg kom­mer sik­kert til å gjen­ta det. Men jeg liker ikke poeng­be­reg­nin­gen i Giro d’Italia sær­lig godt. Det gis like man­ge poeng til vin­ne­ren, uan­sett hva slags etap­pe det er. I Tour de Fran­ce gis det fle­re poeng på fla­te etap­per, fær­re på fjell­e­tap­per. På fjell­e­tap­per kan man hel­ler sam­le klatre­po­eng. Med det ita­li­ens­ke poeng­sys­te­met, blir det i mye stør­re grad slik at “the win­ner takes it all”. I 2012 vant Ryder Hesje­dal med Joaquim Rod­ri­guez på and­re plass. Rod­ri­guez vant poeng­trøy­en, med Hesje­dal på tred­je. Mark Caven­dish kom på and­re plass i kam­pen om poeng­trøy­en, bare ett poeng bak Rod­ri­guez. Det var en vel­dig sterk pre­sta­sjon med en slik poeng­be­reg­ning. Det blir mer spen­nen­de når det er fle­re kon­kur­ran­ser i kon­kur­ran­sen, hvor det ikke er de sam­me som er favo­rit­ter i alle gre­ner. Kan­skje vil det også moti­ve­re fle­re til å full­fø­re Giro­en.

Den etap­pen de skal ut på i dag, den syv­en­de, er nok ikke en etap­pe for Mark Caven­dish. Det er ingen høye top­per, men det går opp og ned hele tiden. Det er typisk en etap­pe hvor det kan gå et brudd som får gå inn.

Men vi skal fram til Tosca­na, hvor 9. etap­pe går tar oss fra San Sepol­cro til Firen­ze.

Last ned stør­re kart.

Skul­le jeg rei­se til Ita­lia som turist på dis­se tider og se én etap­pe i årets Giro, vil­le jeg ha valgt den­ne. Det er en “medi­um moun­tain” etap­pe. Slik sett ikke av de mest spek­ta­ku­læ­re, men inter­es­sant nok. Så er det Tosca­na, med sine vak­re land­ska­per, flot­te byer, kul­tur og god vin. Hva mer kan man for­lan­ge på en ferie, i alle fall når det like­vel er for tid­lig på året for å bade i Mid­del­ha­vet?

PietaStart­byen San Sepol­cro er Mice­lange­los føde­by. Kan man egent­lig star­te et bed­re sted nå man skal syk­le til renes­san­sens høy­borg? I dag tar vi med Michel­ange­los Pie­ta, som befin­ner seg i Peters­kir­ken i Roma. Vi kom­mer til­ba­ke til ham i mor­gen også.

<edit>Min søs­ter Syl­vi for­tal­te meg at Madon­na del­la Mise­ricor­dia (Madon­na i nåde, den gra­vi­de Maria) er en av per­le­ne i San Sepol­cro. Jeg tar en len­ke inn på etter­skudd, for let­te­re å hus­ke den en annen gang. </edit>

Rent vin­mes­sig er vi ikke i den aller mest spen­nen­de delen av Tosca­na. Der vi er i vin­om­rå­det Chi­an­ti, og vi er ikke inn­om de bes­te Chi­an­ti-områ­de­ne (Chi­an­ti Clas­si­co). Men det må være lov å sma­ke på noen av regio­nens and­re viner også.

tuscany-wine-map

Vi tyr igjen til Ita­li­ensk vin for å låne en karak­te­ris­tikk av Chi­an­ti:

Chi­an­ti er selve den toskans­ke vins hjer­te og sjel. Ikke for­di det­te nød­ven­dig­vis er den bes­te av vine­ne, men for­di den er så erke­ty­pisk, og for­di den pro­du­se­res i enormt omfang og over et vid­strakt are­al.”

Chi­an­ti pro­du­se­res først og fremst på San­giove­se, sam­men med and­re dru­er som karak­te­ri­se­res som “hjelpe­sor­ter”.

Om jeg har for­stått det rett, var Chi­an­ti det førs­te områ­det i Ita­lia som fikk egen beskyt­tel­se. Bet­ti­no Ria­sco­li defi­ner­te for­me­len for Chi­an­ti på midt­en av 1800-tal­let. Han utvik­let vinen på fami­li­ens vin­gods Cas­tel­lo di Bro­lio, som er Chi­an­ti­ens føde­sted og fort­satt en av de leden­de pro­du­sen­te­ne. Vinen ble en stor suk­sess. Men de opp­rin­ne­li­ge pro­du­sen­te­ne lik­te dår­lig at man i hele Ita­lia begyn­te å lage viner som de kal­te “Chi­an­ti”. Pro­du­sen­te­ne i det opp­rin­ne­li­ge områ­det, omtrent det som i dag utgjør Chi­an­ti Clas­si­co, gikk i 1924 sam­men i Ita­lias førs­te for­ening av vin­pro­du­sen­ter, Gal­lo Nero (Den sorte hane). Den ita­li­ens­ke stat defi­ner­te i 1932 syv under­om­rå­der for Chi­an­ti.

Vi er i Ita­lia. Orden og over­sikt­lig­het er ikke det vi reg­ner med å fin­ne. Innen­for Chi­an­ti-områ­det fin­ner vi man­ge under­om­rå­der hvor det også pro­du­se­res annen vin. Innen­for under­om­rå­et Chi­an­ti Col­li Sine­si fin­ner vi områ­de­ne både for Brunel­lom di Mon­tal­ci­no og Vino Nobi­le di Mon­te­pul­cia­no. Innen­for sli­ke områ­der blir Chi­an­ti lett sekun­dær­vi­nen som ikke når opp til den mer pre­sti­sje­fyl­te klas­si­fi­se­rin­gen. I til­legg kom­mer de såkal­te “supert­osca­ner­ne”, som er viner med høy pre­sti­sje, men lav klas­si­fi­se­ring. Stren­ge, og kan­skje litt gam­mel­dag­se krav innen­for de etab­ler­te klas­si­fi­se­rin­ge­ne gjor­de dis­se til tvangs­trøy­er som hind­ret nyska­ping og videre­ut­vik­ling.

Fle­re av under­ka­te­go­ri­ene av Chi­an­ti er ikke sær­lig popu­læ­re. I føl­ge Ita­li­ensk vin er det førs­te under­om­rå­det vi skal gjen­nom, Chi­an­ti Col­li Arenti­ni, et av de som nær­mest vir­ker pre­sti­sje­re­du­se­ren­de. De gir ingen nær­me­re for­kla­ring på det­te. Men når det er slik, er det ikke over­ras­ken­de at man hel­ler vel­ger å klas­si­fi­se­re vinen som Chi­an­ti, uten angi­vel­se av under­om­rå­de. Den bes­te pro­du­sen­ten her­fra skal være Vil­la Cil­nia.

Vi skal en liten tur inn­om Chi­an­ti Rùfi­na. Det­te er det under­om­rå­det som har den bes­te kva­li­te­ten uten­for Clas­si­co-områ­det. Rùfi­na er omgitt av Appen­ni­ne­ne, som gir et rela­tivt kjø­lig kli­ma. Det gir viner med mer syre, mer tan­ni­ner, noe mind­re kropp og mer ele­gant duft enn annen Chi­an­ti. Ita­li­ensk vin mener at det­te områ­det for­tje­ner en egen DOCG. Vi kan nev­ne at det sto­re vin­fir­ma­et Ruf­fino ikke pro­du­se­rer vin fra Rùfi­na. Her er det nok en for­veks­lings­mu­lig­het blant ita­li­ens­ke viner. Jeg er sik­kert ikke ale­ne om ha bom­met her også.

Inn mot slut­ten skal vi også gjen­nom Chi­an­ti Col­li Fio­renti­ni. Det er områ­de­ne rundt Firen­ze. Nok en gang låner vi fra Ita­li­ensk vin:

Områ­det er geo­lo­gisk ytterst variert, noe som gir svært veks­len­de dyr­kings­be­tin­gel­ser. Topp­vi­ne­ne kan være glim­ren­de, og de kun­ne ha vært enda bed­re om ikke pro­du­sen­te­ne bruk­te de bes­te dru­ene til diver­se supert­os­ka­ne­re.”

9788281690578Vil du ha inspi­ra­sjon som kan sti­mu­le­re reise­lys­ten, anbe­fa­ler jeg Dag Tjerslands bok “Mitt Tosca­na” . Her er det mat, kul­tur, oli­ven og selv­føl­ge­lig vin. Boken avslut­tes med en lis­te over Dag Tjerslands favo­ritt­adres­ser i Tosca­na.

Etter den­ne etap­pen skal ryt­ter­ne ha en vel­for­tjent hvile­dag før de for alvor går løs på fjel­le­ne.

Det er to bøker man bør ha om man vil ori­en­te­re seg om ita­li­ensk vin. Ita­li­ensk vin og Gam­bero Ros­so Ita­li­an wines 2013. I til­legg til dis­se vil jeg nev­ne noen bøker som dek­ker bestem­te områ­der, når vi kom­mer til dis­se.

Ita­li­ensk vin

Det er ikke så lett å ori­en­te­re seg i det ita­li­ens­ke vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsenkom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

Når man bru­ker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de ita­li­ens­ke vine­ne i fire grup­per: Leder­trøy­en, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Skjønt i leng­den blir den­ne til­nær­min­gen litt slit­som. En geo­gra­fisk sys­te­ma­tikk vil­le fun­gert bed­re.

Gam­bero Ros­so Ita­li­an Wines 2013

Som tit­te­len anty­der, så er det­te en en kjøps­guide for ita­li­ens­ke viner. Den omta­ler 20.000 viner fra 2.350 pro­du­sen­ter — langt mer enn det er sunt å sma­ke på i løpet av et år. Skal man ori­en­te­re seg i gode kjøp av ita­li­ensk vin er det den­ne boken man bør ha. Bestill den fra Ama­zon UK. Boken fin­nes også i en Kind­le utga­ve.

I vini del Giro d’Italia 2013

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Print Friendly, PDF & Email