Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2013 — 10. etappe: Slutt på hvilen, inn i fjellene

Leave a comment

Giro Giro_2013_00_10Nå begynner en uke som kan bli hard for de virkelig store sykkelfans. I dag starter Tour of California, med blant annet Thor Hushovd og publikumsyndling Jens Voigt på startstreken. Onsdag starter Glava Tour of Norway, med Edvald Boasson Hagen, Gabriel Rasch, Lars Petter Nordhaug og Alexander Kristoff blant deltakerne. Og giroen ruller videre.

Jeg hadde ventet at Bradley Wiggins skulle ha sikret seg en ledelse gårsdagens tempo som han kunne tære på videre. At han etter første tempo skulle ligge 1:16 bak Vincenzo Nibali og 47 sek etter Cadel Evans, det hadde i alle fall ikke jeg ventet. Det er to uker igjen og mye kan skje. Men Bradley Wiggins er ikke den favoritten nå som han var i mine øyne før start.

I dag skal rytterne ut på 9. etappe, som er en ny “medium mountain”. På denne etappen møter de giroens første førstekategori-fjell. Kanskje vil noen av fjellgeitene vise seg fram, og noen lag vil kanskje teste om Bradley Wiggins’ klatreform heller ikke er helt på topp. Vi får se.

I morgen er det hviledag. Men vi har allerede lagt hviledagen bak oss og skal inn i fjellene lenger nord. Det blir en brutal start etter hviledagen. Det kan nok tenkes at en og annen gjenre skulle ha hatt noen dager til i Firenze. Vi har beveget oss langt mot nord-øst og 10. etappe er den første “high mountain” etappen.

Last ned større kart.

Vi er nå i det nord-østre hjørnet av Italia, nær grensen til Østerriket i nord og Slovenia i øst. Vi er i vinområdet Friuli — Venezia Giulia. Dette er et av Italias fremste hvitvinsområder. Vi har flyttet oss langt fra foregående etappe i Toscana. Her er det de internasjonale druesortene som dominerer, selv om det også her finnes noen lokale varianter.

Friuli vin

Området lengst i nord utgjør de Karniske og Juliske alper. Her er det ikke mulig å dyrke vin. Vinområdene er på slettelandet, så vi må ta med vin fra starten i dag, eller i alle fall fra de første 5-6 milene.

For 100 millioner år siden lå dette området under vann. Men, som vi har vært innom mange ganger, så presser Afrika på Europa og landet presses opp. Derfor ligger det et solid kalklag som såle av gammel havbunn. Men det er særlig stein og grus som har blitt lagt igjen etter siste istid som preger denne delen av Friuli. Det er dette som har gitt navnet til dagens hovedområde for vin, Friuli Grave. Grave betyr grus.

Friuli Grave er det største området i regionen Friuli — Venezia Giulia. Her produseres omtrent halvparten av regionens viner. Særlig i den vestlige delen av Fruili Graves er preget av store produsenter og vinene anses som ganske kjedelige.

De mer interessante vinene fra Friulli — Venezia Guilia finner vi lenger øst. Vi tar en liten tur innom dem i morgen, selv om etappen ikke går der.

Når det er lite vin, kan vi dvele litt ved italiensk mat. Skjønt det er like vanskelig å si noe om italiensk mat som om italiensk vin. Det er store regionale forskjeller. Likevel: Mange har sikkert stusset over den tradisjonelle italienske fem-retteren: Antipasti, pasta, hovedrett, ost og så til slutt dessert. Jeg er neppe alene om å synes at det blir alt for mye å spise om man skal ha alle disse rettene. Men min søster Sylvis dekomponering av denne menyen ga det hele mer mening.

Man starter med litt rester fra i går, sammen med noe salat, gammelt brød og selvfølgelig tomater og olivenolje. Kanskje også noe annet som man hadde for hånden. Det er dagens antipasti. Hovedinntaket av kalorier får man gjennom korn, i form av pasta. Deretter kommer den dyreste delen av måltidet: Proteinene som man får gjennom kjøtt eller fisk. Som mange har erfart, så er tradisjonen at man serverer en fisk eller et kjøttstykke uten noe tilbehør. Er man fortsatt ikke mett, man man spise litt ost. Ost er tradisjonelt en metode for å oppbevare melk. Til slutt avslutter man kanskje med litt frukt, som man også har hatt rikelig av. Dette er langt enklere enn det vi i dag finner på menyene hos “italienske restauranter”. Men det er den typsike italienske menyen, som også har fungert godt for en fattig befolkning.

9788203390234Det er mange bøker om italiensk mat. Jeg tar med denne: To grådige italienere er skrevet av to av Londons mest kjente kokker, de gode vennene Antonio Carluccio og Gennaro Contaldo. De har reist tilbake til hjemlandet for å gjenoppta forbindelsen med sin kulinariske arv, utforske gamle og nye tradisjoner og avdekke sjelen i italiensk gastronomi. Denne boken blitt en internasjonal bestselger.

Det er to bøker man bør ha om man vil orientere seg om italiensk vin. Italiensk vin og Gambero Rosso Italian wines 2013. I tillegg til disse vil jeg nevne noen bøker som dekker bestemte områder, når vi kommer til disse.

Italiensk vin

Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.

Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Skjønt i lengden blir denne tilnærmingen litt slitsom. En geografisk systematikk ville fungert bedre.

Gambero Rosso Italian Wines 2013

Som tittelen antyder, så er dette en en kjøpsguide for italienske viner. Den omtaler 20.000 viner fra 2.350 produsenter — langt mer enn det er sunt å smake på i løpet av et år. Skal man orientere seg i gode kjøp av italiensk vin er det denne boken man bør ha. Bestill den fra Amazon UK. Boken finnes også i en Kindle utgave.

I vini del Giro d’Italia 2013

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.