Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2013 — 12. etappe: Ned fra fjellet

Leave a comment

Giro Giro_2013_00_12I dag må syklistene sette seg på syklene igjen, og legge i vei på giroens første virkelige fjelletappe. Det er avsluting på toppen av en førstegategori. Så nå må klatrerne og sammenlagtkandidatene vise seg fram. Vi får vel noen svar. Er ikke fjorårsvinneren Ryder Hesjedal helt på høyden i år, eller var de svakheter han viste på siste etappe før hviledagen bare et resultat av at han ikke var godt nok restitutert etter tempoetappen?

Vi er allerede på vei ned fra det første fjellpartiet. 12. etappe går fra Longarone til Trevisio. Etappen har hvoedretning nedover. Strengt tatt er vi vel nede fra fjellene allerede ved start.

Last ned større kart.

Vi holder oss i dag i den østlige delen av Veneto. Veneto er et av se stor vinområdene i Italia. Mange kjente italienske viner kommer herfra.

veneto-wine-map

Vi starter med Prosecco, som er Venetos mest kjente musserende vin. Den beste kommer fra Conegliano-Valdobbiadene, som vi kommer inn i etter 50-60 km. Prosecco er laget på druen Prosecco, så slik sett er det ganske enkelt. Det er en drue med duft av epler, pærer og blomster. Den har et høyt syreinnhold, som gjør den godt egnet for produksjon av musserende vin. Det lages også en stille vin på Prosecco, men den har jeg aldri smakt.

Prosecco har et trykk på tre atmosfærer, som er halvparten at det trykket det vanligvis er i en musserende vin. Prosecco er ikke en av de store musserende vinene. Men skal man noe friskt å drikke en varm dag, er Prosecco utmerket. Jeg har drukket en del Prosecco på utecaféer i Venezia, og har mange gode minner knyttet til den vinen.

Colli di Conegliano er et område som omslutter hele Conegliano-Valdobbiadene og går litt ut over dette. Dette er en DOC for viner som ikke er laget på Prosecco. Her brukes en del lokale druetyper som Incrocio Manzoni (både rød og hvit) og Marzemino. Det lages også noen spennende passitoviner. Dette er interessante viner som det er verdt å smake på.

Litt lenger mot sydvest skal vi innom området Montello e Colli Asolani, som egentlig er to områder: Montello og Colli. Prosecco fra dette området er skilt ut som en egen DOCG: Colli Asolani Prosecco DOCG eller bare Asole Prosecco DOCG. I området dyrkes mest Prosecco og Merlot. Vinene er på det jevne.

Astoria_95Den vinen som vinneren spruter ut etter hver etappe, er en prosecco. Det er en Astoria 9.5 Cold Wine PINK. Den kommer fra området Tenuta Val de Brun. Jeg aner ikke hvordan denne vinen er. Jeg har ikke smakt den. Men jeg misliker at man søler bort god vin slik man gjør når man rister på musserende vin for å sprute på hverandre. Dessuten blir jeg sittende med følelsen av at de som betaler mye for å få sin vin eksponert på den måten, er mer opptatt av emballasje og markedsføring enn av innholdet. Så neste gang jeg kjøper prosecco blir det ikke den. Det kan godt hende at den er god. Men skulle jeg finne på å kjøpe en slik vin, ville det være på tross av heller enn på grunn av denne markedsføringen. Det finnes tross alt mye annen prosecco.

I Geir Salvesens helt ferske artikkel “Hurra for en god boblevin”, hvor han kommer med noen anbefalinger til 17. mai, har han også med en prosecco.

På vei mot målbyen Treviso er vi innom vinområdet Vini del Piave eller bare Piave. Dette er et stort område hvor Merlot er den dominerende druen. Vinene her er på det jevne. De er helt greie, men de skiller seg ikke noe særlig ut fra alle andre viner som også er helt greie.

Jeg gjør et hopp fra Itaia til Oslo. I kveld skal jeg på vinsmakingen Naturligvis her i Oslo. Det er en del italienske viner på menyen, blant annet fra Piemonte, som vi kommer til i morgen. Kanskje vil noen av de franske vinene være verdt omtale når vi kommer til Tour de France i slutten av juni.

Det er to bøker man bør ha om man vil orientere seg om italiensk vin. Italiensk vin og Gambero Rosso Italian wines 2013. I tillegg til disse vil jeg nevne noen bøker som dekker bestemte områder, når vi kommer til disse.

Italiensk vin

Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsenkom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.

Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Skjønt i lengden blir denne tilnærmingen litt slitsom. En geografisk systematikk ville fungert bedre.

Gambero Rosso Italian Wines 2013

Som tittelen antyder, så er dette en en kjøpsguide for italienske viner. Den omtaler 20.000 viner fra 2.350 produsenter — langt mer enn det er sunt å smake på i løpet av et år. Skal man orientere seg i gode kjøp av italiensk vin er det denne boken man bør ha. Bestill den fra Amazon UK. Boken finnes også i en Kindle utgave.

I vini del Giro d’Italia 2013

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.