Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2013 — 15. etappe: Inn i franske fjell.

Leave a comment

Giro Giro_2013_00_15Sett gjennom norske briller er det Norge og California som har gitt sykkelinteresserte mest å glede seg over. Alexander Kristoff, Edvald Boasson Hagen og unggutten Sondre Holst Enger to de tre første plassene på gårsdagens etappe i Glava Tour of Norway.

Men aller mest gledelig er det å se at Thor Hushovd virkelig er på vei tilbake. Han viste både kjørestyrke og spurtegenskaper da han ble nummer tre på gårsdagens etappe i Tour of California. Tre dager på rad har han vært helt fremme. Nå kan vi virkelig begynne å se fremover mot Tour de France med, forhåpentligvis, rekordmange nordmenn på startstreken. Legger man sjåvinismen til side, er Jens Voigt en av de sykkelrytterne jeg liker aller best. At han tar en frekk en og lykkes, er bare moro.

Fra solfylte California skal vi tilbake til regntunge Italia. Årets Giro d’Italia har ikke vært den beste turistreklamen så langt. Et inntrykk man sitter igjen med, er at det regner mye og kraftig i Italia. Det er ikke ofte man ser så mange syklister i et ritt av dette kaliberet som sykler med lange bukser og langermede trøyer som man gjorde på gårsdagens etappe..

Det ble Mark Cavendish igjen. Det ga neppe store odds å tippe det. Men det må være surt for de som har sittet i brudd å bli tatt igjen når det er omtrent 300 meter igjen til mål. Vi kan nok også vinke et definitivt farvel til Bradley Wiggins sjanser til å vinne giroen, eller å komme på pallen. Når han taper 3:17 til sine konkurrenter, inklusive Rigoberto Uran, på en etappe som denne, er det vel mer et spørsmål om han kommer til å fullføre.

I dag skal rytterne i gang med årets store kultur- og vinetappe. Det er også en ganske flat etappe. Men den er lang, 254 km. Det går en del opp og ned mot slutten, så kanskje vil noen prøve å riste av seg de mest utpregede sprinterne før de kommer til spurten.

Vi har kommet til nok en hard fjelletappe. 15. etappe tar oss inn i Frankrike, og opp på en av de klassiske topper fra Tour de France. Rytterne skal over Col du Télégraphe før den avsluttes på toppen av Col du Galibier, 2642 meter over havet. Det er nesten 200 meter høyere enn Galdhøpiggen (2469 m).

Når jeg skriver de siste oppdateringer på dette er jeg i Frankrike. Jeg er glad for at mitt norske abonnement på Eurosportplayer også fungerer her, slik at jeg får tilgang til norsk Eurosport.

Last ned større kart.

Om det er klassiske franske fjell, så er det lite vin å finne i disse områdene. Vi svinger innom vinområdet Valsusa. Men det er vanskelig å finne ut noe særlig om dette området. Det er et område som ble klassifisert på midten av 1990-tallet. Her produseres rødvin på velkjente druer som Barbera og Dolcetto. Men det brukes også lokale druer som Neretto og Avana. Det er omtrent så mye jeg har klart å finne ut om vinen fra dette området.

Det produseres ikke mye av denne vinen, så den er neppe lett å finne utenfor sitt eget område. Viner som produseres opp mot fjellene blir ofte for det meste solgt til turister i området. Kanskje er et tilfellet her også. Jeg vet ikke.

Det blir ikke noe bedre når vi kommer over på fransk side av grensen. Så det er bare å håpe at du har litt vin igjen fra den 13. etappen som du ennå ikke har rukket å smake på.

Etter denne etappen er det hviledag. Man kan sikkert nyte frisk luft i de franske alper. Men vi må reise langt for å finne vin. Så vi tar også en dags pause her.

Boken Moun­tain High, med under­tit­tel Europe’s grea­test cycle climbs er en beskri­velse av Euro­pas 50 mest kjente fjell­over­gan­ger, i alle fall de fjell­over­gan­gene som er mest kjent for syk­kel­in­ter­es­serte. Vi får beskri­vel­ser, his­to­rikk, bil­der og tek­niske beskri­vel­ser. Dette er en flott bok om man drøm­mer om å sykle noen av disse bak­kene, om man litt mer kon­kret vur­de­rer å gjøre det, om man plan­leg­ger å se syk­lis­ter på nært hold  — eller om man bare vil sitte i sofaen og se andre slite seg opp disse bakkene. Col du Galibier er en av toppene som er omtalt.

Det er to bøker man bør ha om man vil orientere seg om italiensk vin. Italiensk vin og Gambero Rosso Italian wines 2013. I tillegg til disse vil jeg nevne noen bøker som dekker bestemte områder, når vi kommer til disse.

Italiensk vin

Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.

Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Skjønt i lengden blir denne tilnærmingen litt slitsom. En geografisk systematikk ville fungert bedre.

Gambero Rosso Italian Wines 2013

Som tittelen antyder, så er dette en en kjøpsguide for italienske viner. Den omtaler 20.000 viner fra 2.350 produsenter — langt mer enn det er sunt å smake på i løpet av et år. Skal man orientere seg i gode kjøp av italiensk vin er det denne boken man bør ha. Bestill den fra Amazon UK. Boken finnes også i en Kindle utgave.

I vini del Giro d’Italia 2013

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.