I vini del Giro d’Italia 2013 — 17. etappe: Caravaggio — Vicenza

Giro Giro_2013_00_17I dag skal rytterne ha en meget velfortjent hvile- og varmedag. Jeg vil tro at ganske mange gjerne tar en pause fra kald og våt fjellsykling akkurat nå. Vi tar også med at Thor Hushovd også avsluttet bra i solvarme California. Jeg håper at han nå sykler seg inn på BMC-laget i Tour de France.

15. etappe ga ingen endringer blant sammenlagtkandidatene. Jeg synes Procycling traff godt med sin overskrift etter gårsdagens etappe: “Snøvær frøs sammenlagtlisten i Giro d’Italia”. Men at man skulle ende ved et minnesmerke for Marco Pantani, kan jeg styre min begeistring for. Det er vel ingen som ikke tror at han var kraftig dopet da han vant Tour de France i 1998 og da han satte sine mange klatrerekorder.

Mark Cavendish og de andre sprinterne overlevde denne etappen også, og kom i mål innenfor tidsgrensen. De ser nok fram til den etappen vi har kommet fram til, og som de skal sykle onsdag, etter en “medium mountain” på tirsdag.  17. etappe går fra Caravaggio til Vincenza. Den er flat, og den går i lavlandet. Sist jeg sjekket langtidsvarselet for Bergamo, som ikke er så langt fra startbyen, meldte Yr 18 grader og sol. Jeg synes rytterne fortjener en slik dag nå.

Last ned større kart.

Vi starter i Lombardia og ender i Veneto.

Når vi starter i byen Caravaggio kan vi ikke komme unna maleren Caravaggio, eller Michelangelo Merisi da Caravaggio som var hans fulle navn. Han kom ikke fra byen Caravaggio, og jeg må innrømme at jeg ble litt skuffet da jeg oppdaget det. Han var født i Milano, som ikke er så veldig langt unna. Uansett: Jeg synes både personen og maleren Caravaggio er så interessant at jeg tar med litt om ham likevel. Han levde fra 1571 til 1610, og regnes som barokkens første store maler. Han var ingen enkel person. Han drepte en person ved navn Ranuccio Tommasoni, ble dømt til døden og levde resten av sitt liv på flukt. Men det er vel som en har sagt (jeg har glemt hvem): Tar du demonene fra en kunstner sitter du igjen med en formingslærer.

Hans bilder var kontroversielle. Han malte naturalistisk. Han malte lidelse og døde mennesker slik at det så ut som lidelse og døde mennesker, ikke som martyrdom og helgener. Mange innen den katolske kirke likte ikke dette. Hvis du er i Roma og går mellom Pantheon og Piazza Navona, så stikk innom kirken San Luigi dei Francesi, hvor du kan se flere av Caravaggios bilder, blant annet “Matteus’ kallelse”, som er gjengitt nedenfor.

CaravaggioContarelli

Men vi får komme oss til vinen og fylle opp glassene. Vi starter i Lombardia og fortsetter inn i Veneto. Veneto er et av de store vinområdene. Men siste etappe går gjennom det samme området, så vi må dele litt på godene. De mest kjente Veneto-vinene kommer derfor først på siste etappe.

veneto-wine-map

Vi starter litt øst for der de mest kjente vinområdene slutter, i området Arcole. Det er et av de nyeste klassifiserte områdene, og vises ikke på kartet over. Men det ligger litt syd-vest for Vicenza. Her er det mye sand og silt i jordsmonnet, og vinen kalles ofte vini di sabbia. Det lages vin på Graganega, samt internasjonale druesorter: Røde Bordeaux-druer og hvite Pinot-druer.

Nord-vest for Arcole finner vi Gambellara. Den viktigste druesorten er Gragenga. Det produseres også en Vin Santo. Vin Santo er, i likhet med Recioto, laget på tørkede druer. Men i Vin Santo er druene tørket lenger enn i Recioto. De tørre hvite vinene minner om Soave. Men de lokale ekspertene tar visstnok aldri feil av de to vinene. (Men jeg er ikke noen lokal ekspert.)

Fortsetter vi mot nord, kommer vi til Monti Lesini eller bare Lessini. Dette er et kupert område hvor det produseres vin på druen Druella. Man kan spekulerer på om vårt ord drue har en sammenheng med sorten Druella, men jeg vet ikke om det er en slik sammenheng. Dette er en vin med mye eplesyre, og som er særlig godt egnet til å produsere musserende vin. Det meste av vinen som produseres her er derfor Spumante.

Det største området inn mot målbyen Vicenza er Colli Berici. Her dyrkes det mange ulike druesorter. Det er ni ulike vintyper som er klassifisert under Colli Berici DOC. Det lages en del vin på druen Tai Rosso, viner som egentlig må regnes som rosato (rosévin). Men de mest vanlige druene er Gragenga og Merlot.

Det er to bøker man bør ha om man vil orientere seg om italiensk vin. Italiensk vin og Gambero Rosso Italian wines 2013. I tillegg til disse vil jeg nevne noen bøker som dekker bestemte områder, når vi kommer til disse.

Italiensk vin

Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.

Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Skjønt i lengden blir denne tilnærmingen litt slitsom. En geografisk systematikk ville fungert bedre.

Gambero Rosso Italian Wines 2013

Som tittelen antyder, så er dette en en kjøpsguide for italienske viner. Den omtaler 20.000 viner fra 2.350 produsenter — langt mer enn det er sunt å smake på i løpet av et år. Skal man orientere seg i gode kjøp av italiensk vin er det denne boken man bør ha. Bestill den fra Amazon UK. Boken finnes også i en Kindle utgave.

I vini del Giro d’Italia 2013

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.