Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2013 — 18. etappe: Bakketempo i Trentino

1 Comment

Giro Giro_2013_00_18Så er det på’an igjen. Rytterne skal ut på en ny etappe, og værmeldingen sier regn både ved start og i målbyen. Men det er heldigvis ikke meldt veldig mye regn (i alle fall var det ikke det sist jeg sjekket). Det er alltid spennende å se hvem som starter og hvor mange som har valgt å stå av etter en hviledag. Kanskje noen gjerne vil ha med seg morgendagens flate eappe, som vi var innom i går, og gir seg før den etappen vi nå har kommet til?

Vi skal fram til 18. etappe, som går fra Mori til Polsa. Dette kort bakketempo. Rytterne skal opp 1000 m i løpet av 19,4 km. Dette er introduksjonen til to virkelig harde fjelletapper de neste to dagene. Man kan unders på om det ligger spesielle tanker bak å starte i Mori. Menento mori — husk at du skal dø — som har sin opprinnelse i Roma. Jeg klipper dette fra Wikipedia om bakgrunnen for uttrykket:

“Etter tradisjonen stammer uttrykket fra en skikk i det gamle Roma. Når en general eller hærfører vendte hjem etter en betydelig seier, ble han ofte av senatet innvilget en triumf eller et triumftog; den høyeste æresbevisning som kunne bli noen romersk borger til del. Han holdt da sitt inntog gjennom byen frem til Forum Romanum, stående i en stridsvogn, mens han mottok folkets hyllest. Triumftoget bestod ellers av hans tropper, fornemme krigsfanger og krigsbytte. På vognen, bak triumfatoren, stod en slave som hadde to oppgaver: Å holde seierskransen av laurbær over hodet hans, og til stadighet å minne ham på at selv om han var seierherre i dag, ventet en ny dag i morgen. Slaven gjorde dette ved å minne herren om at han var dødelig, ved å hviske Memento mori i øret på ham: Husk, du skal dø (bokstavelig: Jeg minner om at du skal dø). “

Veteranen Jens Voigt har sagt at slike tempoetapper er en “semi-rest day” for de som ikke har sammenlagtambisjoner eller ambisjoner om å vinne etappen. Men jeg er ikke så sikker på at det gjelder når det bare går oppover.

Under tidligere års giroer ville jeg ha sagt at det er nå sprinterne plutselig oppdager at de har et vondt kne eller noe annet som gjør at de dessverre ikke kunne sykle de siste fjelletappene. Men i år har de valgt å avslutte med en flat fellesstart i stedet for tempoetappe. I år har derfor sprinterne noe å hente på den siste etappen, og velger kanskje å henge med videre. Kanskje er det disse som kan trenge påminnelsen “memento mori” før tre dager med fjell.

Last ned større kart.

Med en knapt 20 km lang bakketempo er det ikke mye vin å finne langs etappen. Men noe blir det. Vi er øst for den nordlige enden av Gardasjøen, i vinområdet Trentino — Alto Adige. Dette er egentlig to områder, og vi er i Trentino. Det er flere overlappende områder her.

Tren­tino DOC er et para­ply­om­råde som omfat­ter hele Tren­tino. Innen­for dette er Trento DOC og flere andre under­om­rå­der som vi skal komme til­bake til.

Innen­for Tren­tino kan man skille mel­lom tre hoved­ty­per av vin:

  1. Tren­tino etter­fulgt av en av fire type­be­teg­nel­ser: Bianco, Rosato (Kret­zer), Rosso eller Vino Santo.
  2. Tren­tino etter­fulgt av en drue­sort, hvor minst 85 % utgjø­res av den eller de nevnte druesort(er). Det kan være en av 18 druesorter.
  3. Tren­tino etter­fulgt av nav­net på et underområde.

Vin Santo er en søt vin som lages på den lokale druen Noisola. Den kan være verdt å lete etter. Men produksjonsområdet er bare 6 ha. Til 14. etappe skrev jeg at produskjonsområdet for Pine­rolese Ramie er 3 ha, og at det omtrent tilsvarer Nisseberget. Produksjonsområdet for Trentino Vin Santo er dobbelt så stort. Men det dobbelte av veldig lite er fortsatt veldig lite. Så det er ikke lett å finne denne vinen. De øvrige vinene i kategorien Trentino + typebetegnelse er det ikke verdt å feste seg ved.

Over 70 % av vinene er Tren­tino + drue­sort. Char­don­nay er den domi­ne­rende druese­or­ten. Men rådet i Ita­li­ensk vin er å legge større vekt på pro­du­sent enn drue­sort. Da får vi også ta med de pro­du­sen­tene de nev­ner: Can­tina la Vis, Cavit*, Insti­tuto Agra­dio de San Michele alla’Adige, Pojer & Sandri, Cesoni, Pravis, Maso Furli, Lon­gar­via, de Tar­czal, Gai­en­hof og Letari.

Vi tar også med området Sorni, hvor det lages en Sorni Bianco og Sorni Rosso. Koope­ra­ti­vet La Vis er helt domi­ne­rende. Det siste områ­det er Teroldego Rota­li­ano. Vinene kan være alt fra lyse, lette og like­gyl­dige, til kraf­tige, kon­sen­trerte og mørke. Fora­dori* ser ut til å være den ledende pro­du­sen­ten. Teroldego er en drue som har vært ukjent for meg til nå. Oz Clarke beskri­ver den på denne måten (jeg site­rer fra den norske utga­ven, som ikke len­ger er til­gjen­ge­lig. Den engelske utga­ven er tilgjengelig):

“… det fin­nes ikke tvil om at Teroldego er en eks­tremt inter­es­sant drue. I Tren­tino, som for tiden er det dis­trik­tet den gjør seg best i, har den ofte for stor avkast­ning … Men der­som avkast­nin­gen begren­ses, tan­ni­nene får lov å mod­nes til­strek­ke­lig og man plus­ser på litt barrique-lagring, vin­ner vinen enormt i kom­plek­si­tet og dybde. Laget på denne måten behol­der den all sin ita­li­enske, bitre kirse­bær­fruk­tig­het og får røyk, plomme og mor­bær­preg i til­legg. Syr­lig­he­ten er i balanse, selv om den er høy (dette er Ita­lia tross alt), og tan­ni­nen gir vinen en fin, fast ryggrad.”

Trento DOC er litt mindre, men stort sett overlappende med Trentino DOC. Her produseres en av Italias beste musserende viner med “metodo classico”, altså i samme type prosess som Champagne. 40 % av Ita­lias mus­se­rende vin pro­du­sert på denne måten kom­mer fra dette områ­det. Der­med må åpnin­gen på denne etap­pen bli en mus­se­rende vin fra Trento.

Det er til­latt å bruke dru­ene Char­don­nay, Pinot Bianco, Pinot Nero og Pinot Meunier, altså de tre dru­ene som benyt­tes i Champagne, pluss Pinot Bianco. I prak­sis domi­ne­rer Chardonnay.

Huset Fer­rari** har vært sen­tral i utvik­lin­gen av denne vinen. Grunn­leg­ge­ren, Giulio Fer­rari, hadde blant annet stu­dert vin­pro­duk­sjon i Champagne, og hadde åpen­bart lært et og annet der som han tok med seg hjem. Jeg håper dette huset har mer slektskap med bilprodusenten enn med doplegen Ferrari.

Det er to bøker man bør ha om man vil orientere seg om italiensk vin. Italiensk vin og Gambero Rosso Italian wines 2013. I tillegg til disse vil jeg nevne noen bøker som dekker bestemte områder, når vi kommer til disse.

Italiensk vin

Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsenkom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.

Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Skjønt i lengden blir denne tilnærmingen litt slitsom. En geografisk systematikk ville fungert bedre.

Gambero Rosso Italian Wines 2013

Som tittelen antyder, så er dette en en kjøpsguide for italienske viner. Den omtaler 20.000 viner fra 2.350 produsenter — langt mer enn det er sunt å smake på i løpet av et år. Skal man orientere seg i gode kjøp av italiensk vin er det denne boken man bør ha. Bestill den fra Amazon UK. Boken finnes også i en Kindle utgave.

I vini del Giro d’Italia 2013

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.