I vini del Giro d’Italia 2013 — 18. etappe: Bakketempo i Trentino

Giro Giro_2013_00_18Så er det på’an igjen. Ryt­ter­ne skal ut på en ny etap­pe, og vær­mel­din­gen sier regn både ved start og i mål­byen. Men det er hel­dig­vis ikke meldt vel­dig mye regn (i alle fall var det ikke det sist jeg sjek­ket). Det er all­tid spen­nen­de å se hvem som star­ter og hvor man­ge som har valgt å stå av etter en hvile­dag. Kan­skje noen gjer­ne vil ha med seg mor­gen­da­gens fla­te eap­pe, som vi var inn­om i går, og gir seg før den etap­pen vi nå har kom­met til?

Vi skal fram til 18. etap­pe, som går fra Mori til Pol­sa. Det­te kort bakke­tem­po. Ryt­ter­ne skal opp 1000 m i løpet av 19,4 km. Det­te er intro­duk­sjo­nen til to vir­ke­lig har­de fjell­e­tap­per de nes­te to dage­ne. Man kan unders på om det lig­ger spe­si­el­le tan­ker bak å star­te i Mori. Menen­to mori — husk at du skal dø — som har sin opp­rin­nel­se i Roma. Jeg klip­per det­te fra Wiki­pe­dia om bak­grun­nen for uttryk­ket:

Etter tra­di­sjo­nen stam­mer uttryk­ket fra en skikk i det gam­le Roma. Når en gene­ral eller hær­fø­rer vend­te hjem etter en bety­de­lig sei­er, ble han ofte av sena­tet inn­vil­get en tri­umf eller et tri­umf­tog; den høy­es­te æres­be­vis­ning som kun­ne bli noen romersk bor­ger til del. Han holdt da sitt inn­tog gjen­nom byen frem til Forum Roma­num, stå­en­de i en strids­vogn, mens han mot­tok fol­kets hyl­lest. Tri­umf­to­get bestod ellers av hans trop­per, for­nem­me krigs­fan­ger og krigs­byt­te. På vog­nen, bak tri­um­fa­to­ren, stod en sla­ve som had­de to opp­ga­ver: Å hol­de sei­ers­kran­sen av laur­bær over hodet hans, og til sta­dig­het å min­ne ham på at selv om han var sei­er­her­re i dag, ven­tet en ny dag i mor­gen. Sla­ven gjor­de det­te ved å min­ne her­ren om at han var døde­lig, ved å hvis­ke Memen­to mori i øret på ham: Husk, du skal dø (bok­sta­ve­lig: Jeg min­ner om at du skal dø). ”

Vete­ra­nen Jens Voigt har sagt at sli­ke tempo­etap­per er en “semi-rest day” for de som ikke har sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner eller ambi­sjo­ner om å vin­ne etap­pen. Men jeg er ikke så sik­ker på at det gjel­der når det bare går opp­over.

Under tid­li­ge­re års giro­er vil­le jeg ha sagt at det er nå sprin­ter­ne plut­se­lig opp­da­ger at de har et vondt kne eller noe annet som gjør at de dess­ver­re ikke kun­ne syk­le de sis­te fjell­e­tap­pe­ne. Men i år har de valgt å avslut­te med en flat fel­les­start i ste­det for tempo­etap­pe. I år har der­for sprin­ter­ne noe å hen­te på den sis­te etap­pen, og vel­ger kan­skje å hen­ge med vide­re. Kan­skje er det dis­se som kan tren­ge påmin­nel­sen “memen­to mori” før tre dager med fjell.

Last ned stør­re kart.

Med en kna­pt 20 km lang bakke­tem­po er det ikke mye vin å fin­ne langs etap­pen. Men noe blir det. Vi er øst for den nord­li­ge enden av Gar­da­sjø­en, i vin­om­rå­det Tren­ti­no — Alto Adi­ge. Det­te er egent­lig to områ­der, og vi er i Tren­ti­no. Det er fle­re over­lap­pen­de områ­der her.

Tren­tino DOC er et para­ply­om­råde som omfat­ter hele Tren­tino. Innen­for det­te er Tren­to DOC og fle­re and­re under­om­rå­der som vi skal kom­me til­bake til.

Innen­for Tren­tino kan man skil­le mel­lom tre hoved­ty­per av vin:

  1. Tren­tino etter­fulgt av en av fire type­be­teg­nel­ser: Bian­co, Rosa­to (Kret­zer), Ros­so eller Vino San­to.
  2. Tren­tino etter­fulgt av en drue­sort, hvor minst 85 % utgjø­res av den eller de nevn­te druesort(er). Det kan være en av 18 drue­sor­ter.
  3. Tren­tino etter­fulgt av nav­net på et under­om­rå­de.

Vin San­to er en søt vin som lages på den loka­le dru­en Noisola. Den kan være verdt å lete etter. Men pro­duk­sjons­om­rå­det er bare 6 ha. Til 14. etap­pe skrev jeg at pro­du­skjons­om­rå­det for Pine­rolese Ramie er 3 ha, og at det omtrent til­sva­rer Nisse­ber­get. Pro­duk­sjons­om­rå­det for Tren­ti­no Vin San­to er dob­belt så stort. Men det dob­belte av vel­dig lite er fort­satt vel­dig lite. Så det er ikke lett å fin­ne den­ne vinen. De øvri­ge vine­ne i kate­go­ri­en Tren­ti­no + type­be­teg­nel­se er det ikke verdt å fes­te seg ved.

Over 70 % av vine­ne er Tren­tino + drue­sort. Char­don­nay er den domi­ne­rende druese­or­ten. Men rådet i Ita­li­ensk vin er å leg­ge stør­re vekt på pro­du­sent enn drue­sort. Da får vi også ta med de pro­du­sen­tene de nev­ner: Can­tina la Vis, Cavit*, Insti­tuto Agra­dio de San Michele alla’Adige, Pojer & Sand­ri, Ceso­ni, Pravis, Maso Fur­li, Lon­gar­via, de Tar­czal, Gai­en­hof og Leta­ri.

Vi tar også med områ­det Sor­ni, hvor det lages en Sor­ni Bian­co og Sor­ni Ros­so. Koope­ra­ti­vet La Vis er helt domi­ne­rende. Det sis­te områ­det er Teroldego Rota­li­ano. Vine­ne kan være alt fra lyse, let­te og like­gyl­dige, til kraf­tige, kon­sen­trerte og mør­ke. Fora­dori* ser ut til å være den leden­de pro­du­sen­ten. Teroldego er en drue som har vært ukjent for meg til nå. Oz Clar­ke beskri­ver den på den­ne måten (jeg site­rer fra den nors­ke utga­ven, som ikke len­ger er til­gjen­ge­lig. Den engels­ke utga­ven er til­gjen­ge­lig):

… det fin­nes ikke tvil om at Teroldego er en eks­tremt inter­es­sant drue. I Tren­tino, som for tiden er det dis­trik­tet den gjør seg best i, har den ofte for stor avkast­ning … Men der­som avkast­nin­gen begren­ses, tan­ni­nene får lov å mod­nes til­strek­ke­lig og man plus­ser på litt bar­ri­que-lag­ring, vin­ner vinen enormt i kom­plek­si­tet og dyb­de. Laget på den­ne måten behol­der den all sin ita­li­enske, bit­re kirse­bær­fruk­tig­het og får røyk, plom­me og mor­bær­preg i til­legg. Syr­lig­he­ten er i balan­se, selv om den er høy (det­te er Ita­lia tross alt), og tan­ni­nen gir vinen en fin, fast rygg­rad.”

Tren­to DOC er litt mind­re, men stort sett over­lap­pen­de med Tren­ti­no DOC. Her pro­du­se­res en av Ita­lias bes­te mus­se­ren­de viner med “meto­do clas­si­co”, alt­så i sam­me type pro­sess som Champag­ne. 40 % av Ita­lias mus­se­rende vin pro­du­sert på den­ne måten kom­mer fra det­te områ­det. Der­med må åpnin­gen på den­ne etap­pen bli en mus­se­rende vin fra Tren­to.

Det er til­latt å bru­ke dru­ene Char­don­nay, Pinot Bian­co, Pinot Nero og Pinot Meuni­er, alt­så de tre dru­ene som benyt­tes i Champag­ne, pluss Pinot Bian­co. I prak­sis domi­ne­rer Char­don­nay.

Huset Fer­rari** har vært sen­tral i utvik­lin­gen av den­ne vinen. Grunn­leg­ge­ren, Giulio Fer­rari, had­de blant annet stu­dert vin­pro­duk­sjon i Champag­ne, og had­de åpen­bart lært et og annet der som han tok med seg hjem. Jeg håper det­te huset har mer slekt­skap med bil­pro­du­sen­ten enn med dop­le­gen Fer­ra­ri.

Det er to bøker man bør ha om man vil ori­en­te­re seg om ita­li­ensk vin. Ita­li­ensk vin og Gam­bero Ros­so Ita­li­an wines 2013. I til­legg til dis­se vil jeg nev­ne noen bøker som dek­ker bestem­te områ­der, når vi kom­mer til dis­se.

Ita­li­ensk vin

Det er ikke så lett å ori­en­te­re seg i det ita­li­ens­ke vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsenkom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

Når man bru­ker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de ita­li­ens­ke vine­ne i fire grup­per: Leder­trøy­en, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Skjønt i leng­den blir den­ne til­nær­min­gen litt slit­som. En geo­gra­fisk sys­te­ma­tikk vil­le fun­gert bed­re.

Gam­bero Ros­so Ita­li­an Wines 2013

Som tit­te­len anty­der, så er det­te en en kjøps­guide for ita­li­ens­ke viner. Den omta­ler 20.000 viner fra 2.350 pro­du­sen­ter — langt mer enn det er sunt å sma­ke på i løpet av et år. Skal man ori­en­te­re seg i gode kjøp av ita­li­ensk vin er det den­ne boken man bør ha. Bestill den fra Ama­zon UK. Boken fin­nes også i en Kind­le utga­ve.

I vini del Giro d’Italia 2013

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Print Friendly, PDF & Email