I går var jeg på reise hele ettermiddagen og kvelden og fikk ikke sett noe av giroen. Men jeg har i alle fall sett resultatene. Jeg har konstatert at det ikke ble noen endringer i sammendraget, og at Mark Cavendish fortsatt henger med. Den etappen de skal ut på i dag, er temmelig flat. Det er noen mindre topper mot slutten, og noen vil kanskje prøve å riste av seg de mest utpregede sprinterne der. Enten klarer et brudd å gå inn, eller så blir det en ny massespurt. Jeg blir ikke overrasket om det blir nok en sier til Mark Cavendish.
Vi har lagt denne etappen bak oss, og har kommet til den nest siste fjelletappen. 19. etappe er fjell og fjell. Den går fra Ponte di Legno til Val Martello/Martelltal. Underveis skal de over Passio di Gavia og Passo dello Stelvio før de ender Val Martello/Martelltal. Dette er nok en etappe som sprinterne gruer seg til, om de i det hele tatt har tenkt å sykle den.
Her er det høye fjell og dype daler. Da er det ikke lett å finne vin. Men noe er det. Vi er innom området Alto Adige eller Südtirol, i den nord-vestlige delen av Trentino — Alto Adige. Alto Adige er stort sett fjell. I følge Vinmonopolets beskrivelse er 99 % av arealet fjell. Dolomittene er grensen mot øst, Alpene grensen mot nord og vest. Her er det kalde vintre. Men her finner vi også noen av de områdene i Italia som har høyest sommertemperaturer. Enkelte steder dyrkes druer helt opp til 1000 meter over havet. Det er store temperaturforskjeller mellom natt og dag, som gir lang modningstid og god utvikling av smak.
Vi er i den tysktalende delen av Italia. I følge Wikipedia snakker 69% av befolkningen i provinsen tysk, 26% italiensk og 4% ladinsk. Man plukker ikke bare opp informasjon om vin når man følger syklistene på denne måten. I 2011 var vi innom språket friulisk til 13. etappe. Som friulisk er ladinsk et språk i den reto-romanske språkgruppen. I Alto-Adige har stedene både italienske og tyske navn.
Vi var innom området også i fjor. Men jeg tror vi tåler litt repetisjon av områdets historie. Italia er en ung stat som i 2011 feiret 150 år som én stat. Men det var der, og ikke her. Eller sagt på en annen måte: Trentino — Alto-Adige har ikke vært en del av Italia i 150 år.
Området var en del av Østerrike-Ungarn, ble annektert av av Frankrike under Napoleon, var i en periode under Bayeren, gikk tilbake til Østerrike og ble ikke en del av Italia før etter første verdenskrig. Mussolini gjennomførte en italiseringspolitikk. Men i 1943 ble området annektert av Tyskland. Etter krigen ble det igjen italiensk, og fra 1947 ble tysk sidestilt med italiensk som offisielt språk. Det er har vært uoverensstemmelser mellom Italia og Østerrike om grenseområdene helt opp til vår egen tid. Så sent som i 1971 ble det inngått en traktat mellom Italia og Østerrike om dette området, som blant annet forutsetter betydelig selvstyre i regionen og at Østerrike ikke blander seg inn i regionens indre anliggender. Etter at Østerrike ble EU-medlem i 1995 har forholdene bedret seg ytterligere. Alt dette i følge Wikipedia. Dypere har jeg ikke gått når det gjelder regionens historie.
Men med sin beliggenhet og historie bør det ikke komme som noen stor overraskelse at vinen fra dette området er mer preget av tysk-østerriksk enn av italiensk tradisjon. Dette blir tydeligere jo lenger nord vi kommer.
På denne etappen sneier vi så vidt innom den nord-vestligste utløperen av Alto Adige: Valle Venosta eller Vinschgau. Det var et epleområde, men har nå i større grad gått over til vinproduksjon. Området ble klassifisert som eget DOC i 1995. Det dyrkes Pinot Noir, Shiava, Pinot Bianco, Riesling og Müller Thurgau. Italiensk vin skriver at det er imponerende hva en liten gruppe dediserte produsenter har fått til i løpet av få år, og at dette er et område vi kommer til å høre mer til.
Vi krysser Valle Venosta omtrent der neste etappe begynner. Så vi går ikke innom de andre områdene i Alto Adige i dag.
Boken Mountain High, med undertittel Europe’s greatest cycle climbs er en beskrivelse av Europas 50 mest kjente fjelloverganger, i alle fall de fjellovergangene som er mest kjent for sykkelinteresserte. Vi får beskrivelser, historikk, bilder og tekniske beskrivelser. Dette er en flott bok om man drømmer om å sykle noen av disse bakkene, om man litt mer konkret vurderer å gjøre det, om man planlegger å se syklister på nært hold — eller om man bare vil sitte i sofaen og se andre slite seg opp disse bakkene. Passo dello Stelvio er omtalt i boken.
Det er to bøker man bør ha om man vil orientere seg om italiensk vin. Italiensk vin og Gambero Rosso Italian wines 2013. I tillegg til disse vil jeg nevne noen bøker som dekker bestemte områder, når vi kommer til disse.
Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.
Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Skjønt i lengden blir denne tilnærmingen litt slitsom. En geografisk systematikk ville fungert bedre.
Gambero Rosso Italian Wines 2013
Som tittelen antyder, så er dette en en kjøpsguide for italienske viner. Den omtaler 20.000 viner fra 2.350 produsenter — langt mer enn det er sunt å smake på i løpet av et år. Skal man orientere seg i gode kjøp av italiensk vin er det denne boken man bør ha. Bestill den fra Amazon UK. Boken finnes også i en Kindle utgave.
I vini del Giro d’Italia 2013
- Innledning
- 1. etappe: Vulkansk svovelvin i Napoli
- 2. etappe: Et øyhopp til Ischia
- 3. etappe: Vin fra den vakre Amalfi-kysten
- 4. etappe: Småkuppert langs vristen.
- 5. etappe: Langs fotbuen
- 6. etappe: Vinen flommer langs Italias akilles.
- 7. etappe: Abruzzo: Et oversiktilig vinområde i Italia!
- 8. etappe: Tempo i Marche
- 9. etappe: Chianti!
- Hviledag i Firenze
- 10. etappe: Slutt på hvilen, inn i fjellene
- 11. etappe: Tarvisio — Vajont
- 12. etappe: Ned fra fjellet
- 13. etappe: Etappen som har alt
- 14. etappe: Lite vin, men gode sykkelminner!
- 15. etappe: Inn i franske fjell.
- 16. etappe: Tilbake til Italia
- 17. etappe: Caravaggio — Vicenza
- 18. etappe: Bakketempo i Trentino
- 19. etappe: Ponte di Legno — Val Martello/Martelltal
- 20. etappe: Det avgjørende slaget
- 21. etappe: Finalen
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
Mat og vin
Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.Hvor bratt er det der de sykler?
De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.- Hvor bratt er det? En forberedelse til å se sykkel på TV
- Topp ti bratte bakker i Oslo og omegn (Martin Hoff)
- Disse stupbratte veiene ville vært forbudt å bygge i dag (Teknisk ukeblad)
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.