I vini del Giro d’Italia 2013 — 19. etappe: Ponte di Legno — Val Martello/Martelltal

Giro Giro_2013_00_19I går var jeg på rei­se hele etter­mid­da­gen og kvel­den og fikk ikke sett noe av giro­en. Men jeg har i alle fall sett resul­ta­te­ne. Jeg har kon­sta­tert at det ikke ble noen end­rin­ger i sam­men­dra­get, og at Mark Caven­dish fort­satt hen­ger med. Den etap­pen de skal ut på i dag, er tem­me­lig flat. Det er noen mind­re top­per mot slut­ten, og noen vil kan­skje prø­ve å ris­te av seg de mest utpre­ge­de sprin­ter­ne der. Enten kla­rer et brudd å gå inn, eller så blir det en ny masse­spurt. Jeg blir ikke over­ras­ket om det blir nok en sier til Mark Caven­dish.

Vi har lagt den­ne etap­pen bak oss, og har kom­met til den nest sis­te fjell­e­tap­pen. 19. etap­pe er fjell og fjell. Den går fra Pon­te di Legno til Val Martello/Martelltal. Under­veis skal de over Pas­sio di Gavia og Pas­so del­lo Stel­vio før de ender Val Martello/Martelltal. Det­te er nok en etap­pe som sprin­ter­ne gru­er seg til, om de i det hele tatt har tenkt å syk­le den.

Last ned stør­re kart.

Her er det høye fjell og dype daler. Da er det ikke lett å fin­ne vin. Men noe er det. Vi er inn­om områ­det Alto Adi­ge eller Süd­ti­rol, i den nord-vest­li­ge delen av Tren­ti­no — Alto Adi­ge. Alto Adi­ge er stort sett fjell. I føl­ge Vin­mono­po­lets beskri­velse er 99 % av area­let fjell. Dolo­mit­tene er gren­sen mot øst, Alpe­ne gren­sen mot nord og vest. Her er det kal­de vin­tre. Men her fin­ner vi også noen av de områ­dene i Ita­lia som har høy­est som­mer­tem­pe­ra­tu­rer. Enkel­te ste­der dyr­kes dru­er helt opp til 1000 meter over havet. Det er sto­re tem­pe­ra­tur­for­skjel­ler mel­lom natt og dag, som gir lang mod­nings­tid og god utvik­ling av smak.

Vi er i den tysk­ta­len­de delen av Ita­lia. I føl­ge Wiki­pe­dia snak­ker 69% av befolk­nin­gen i pro­vin­sen tysk, 26% ita­li­ensk og 4% ladinsk. Man pluk­ker ikke bare opp infor­ma­sjon om vin når man føl­ger syk­lis­tene på den­ne måten. I 2011 var vi inn­om språ­ket fri­ulisk til 13. etap­pe. Som fri­ulisk er ladinsk et språk i den reto-romans­ke språk­grup­pen. I Alto-Adi­ge har ste­dene både ita­li­enske og tys­ke navn.

Vi var inn­om områ­det også i fjor. Men jeg tror vi tåler litt repe­ti­sjon av områ­dets his­to­rie. Ita­lia er en ung stat som i 2011 fei­ret 150 år som én stat. Men det var der, og ikke her. Eller sagt på en annen måte: Tren­tino — Alto-Adi­ge har ikke vært en del av Ita­lia i 150 år.

Områ­det var en del av Øster­rike-Ungarn, ble annek­tert av av Frank­rike under Napo­leon, var i en peri­ode under Bay­eren, gikk til­bake til Øster­rike og ble ikke en del av Ita­lia før etter førs­te ver­dens­krig. Mus­so­lini gjen­nom­førte en ita­li­se­rings­po­li­tikk. Men i 1943 ble områ­det annek­tert av Tysk­land. Etter kri­gen ble det igjen ita­li­ensk, og fra 1947 ble tysk side­stilt med ita­li­ensk som offi­si­elt språk. Det er har vært uover­ens­stem­mel­ser mel­lom Ita­lia og Øster­rike om grense­om­rå­dene helt opp til vår egen tid. Så sent som i 1971 ble det inn­gått en trak­tat mel­lom Ita­lia og Øster­rike om det­te områ­det, som blant annet for­ut­set­ter bety­de­lig selv­styre i regio­nen og at Øster­rike ikke blan­der seg inn i regio­nens ind­re anlig­gen­der. Etter at Øster­rike ble EU-med­lem i 1995 har for­hol­dene bed­ret seg ytter­li­gere. Alt det­te i føl­ge Wiki­pe­dia. Dype­re har jeg ikke gått når det gjel­der regio­nens his­to­rie.

Men med sin belig­gen­het og his­to­rie bør det ikke kom­me som noen stor over­ras­kelse at vinen fra det­te områ­det er mer pre­get av tysk-øster­riksk enn av ita­li­ensk tra­di­sjon. Det­te blir tyde­li­gere jo len­ger nord vi kom­mer.

På den­ne etap­pen snei­er vi så vidt inn­om den nord-vest­ligs­te utlø­pe­ren av Alto Adi­ge: Val­le Venos­ta eller Vinsch­gau. Det var et eple­om­rå­de, men har nå i stør­re grad gått over til vin­pro­duk­sjon. Områ­det ble klas­si­fi­sert som eget DOC i 1995. Det dyr­kes Pinot Noir, Shi­a­va, Pinot Bian­co, Ries­ling og Mül­ler Thur­gau. Ita­li­ensk vin skri­ver at det er impo­ne­ren­de hva en liten grup­pe dedi­ser­te pro­du­sen­ter har fått til i løpet av få år, og at det­te er et områ­de vi kom­mer til å høre mer til.

Vi krys­ser Val­le Venos­ta omtrent der nes­te etap­pe begyn­ner. Så vi går ikke inn­om de and­re områ­de­ne i Alto Adi­ge i dag.

Boken Moun­tain High, med under­tit­tel Europe’s grea­test cycle climbs er en beskri­velse av Euro­pas 50 mest kjen­te fjell­over­gan­ger, i alle fall de fjell­over­gan­gene som er mest kjent for syk­kel­in­ter­es­serte. Vi får beskri­vel­ser, his­to­rikk, bil­der og tek­niske beskri­vel­ser. Det­te er en flott bok om man drøm­mer om å syk­le noen av dis­se bak­kene, om man litt mer kon­kret vur­de­rer å gjø­re det, om man plan­leg­ger å se syk­lis­ter på nært hold  — eller om man bare vil sit­te i sofa­en og se and­re sli­te seg opp dis­se bak­ke­ne. Pas­so del­lo Stel­vio er omtalt i boken.

Det er to bøker man bør ha om man vil ori­en­te­re seg om ita­li­ensk vin. Ita­li­ensk vin og Gam­bero Ros­so Ita­li­an wines 2013. I til­legg til dis­se vil jeg nev­ne noen bøker som dek­ker bestem­te områ­der, når vi kom­mer til dis­se.

Ita­li­ensk vin

Det er ikke så lett å ori­en­te­re seg i det ita­li­ens­ke vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

Når man bru­ker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de ita­li­ens­ke vine­ne i fire grup­per: Leder­trøy­en, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Skjønt i leng­den blir den­ne til­nær­min­gen litt slit­som. En geo­gra­fisk sys­te­ma­tikk vil­le fun­gert bed­re.

Gam­bero Ros­so Ita­li­an Wines 2013

Som tit­te­len anty­der, så er det­te en en kjøps­guide for ita­li­ens­ke viner. Den omta­ler 20.000 viner fra 2.350 pro­du­sen­ter — langt mer enn det er sunt å sma­ke på i løpet av et år. Skal man ori­en­te­re seg i gode kjøp av ita­li­ensk vin er det den­ne boken man bør ha. Bestill den fra Ama­zon UK. Boken fin­nes også i en Kind­le utga­ve.

I vini del Giro d’Italia 2013

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email