I vini del Giro d’Italia 2013 — 19. etappe: Ponte di Legno — Val Martello/Martelltal

Giro Giro_2013_00_19I går var jeg på reise hele ettermiddagen og kvelden og fikk ikke sett noe av giroen. Men jeg har i alle fall sett resultatene. Jeg har konstatert at det ikke ble noen endringer i sammendraget, og at Mark Cavendish fortsatt henger med. Den etappen de skal ut på i dag, er temmelig flat. Det er noen mindre topper mot slutten, og noen vil kanskje prøve å riste av seg de mest utpregede sprinterne der. Enten klarer et brudd å gå inn, eller så blir det en ny massespurt. Jeg blir ikke overrasket om det blir nok en sier til Mark Cavendish.

Vi har lagt denne etappen bak oss, og har kommet til den nest siste fjelletappen. 19. etappe er fjell og fjell. Den går fra Ponte di Legno til Val Martello/Martelltal. Underveis skal de over Passio di Gavia og Passo dello Stelvio før de ender Val Martello/Martelltal. Dette er nok en etappe som sprinterne gruer seg til, om de i det hele tatt har tenkt å sykle den.

Last ned større kart.

Her er det høye fjell og dype daler. Da er det ikke lett å finne vin. Men noe er det. Vi er innom området Alto Adige eller Südtirol, i den nord-vestlige delen av Trentino — Alto Adige. Alto Adige er stort sett fjell. I følge Vin­mono­po­lets beskri­velse er 99 % av area­let fjell. Dolo­mit­tene er gren­sen mot øst, Alpene gren­sen mot nord og vest. Her er det kalde vin­tre. Men her fin­ner vi også noen av de områ­dene i Ita­lia som har høy­est som­mer­tem­pe­ra­tu­rer. Enkelte ste­der dyr­kes druer helt opp til 1000 meter over havet. Det er store tem­pe­ra­tur­for­skjel­ler mel­lom natt og dag, som gir lang mod­nings­tid og god utvik­ling av smak.

Vi er i den tysktalende delen av Italia. I følge Wiki­pe­dia snak­ker 69% av befolk­nin­gen i pro­vin­sen tysk, 26% ita­li­ensk og 4% ladinsk. Man pluk­ker ikke bare opp infor­ma­sjon om vin når man føl­ger syk­lis­tene på denne måten. I 2011 var vi innom språ­ket fri­ulisk til 13. etappe. Som fri­ulisk er ladinsk et språk i den reto-romanske språk­grup­pen. I Alto-Adige har ste­dene både ita­li­enske og tyske navn.

Vi var innom området også i fjor. Men jeg tror vi tåler litt repetisjon av områdets historie. Ita­lia er en ung stat som i 2011 fei­ret 150 år som én stat. Men det var der, og ikke her. Eller sagt på en annen måte: Tren­tino — Alto-Adige har ikke vært en del av Ita­lia i 150 år.

Områ­det var en del av Østerrike-Ungarn, ble annek­tert av av Frank­rike under Napo­leon, var i en periode under Bay­eren, gikk til­bake til Øster­rike og ble ikke en del av Ita­lia før etter første ver­dens­krig. Mus­so­lini gjen­nom­førte en ita­li­se­rings­po­li­tikk. Men i 1943 ble områ­det annek­tert av Tysk­land. Etter kri­gen ble det igjen ita­li­ensk, og fra 1947 ble tysk side­stilt med ita­li­ensk som offi­si­elt språk. Det er har vært uover­ens­stem­mel­ser mel­lom Ita­lia og Øster­rike om grense­om­rå­dene helt opp til vår egen tid. Så sent som i 1971 ble det inn­gått en trak­tat mel­lom Ita­lia og Øster­rike om dette områ­det, som blant annet for­ut­set­ter bety­de­lig selv­styre i regio­nen og at Øster­rike ikke blan­der seg inn i regio­nens indre anlig­gen­der. Etter at Øster­rike ble EU-medlem i 1995 har for­hol­dene bed­ret seg ytter­li­gere. Alt dette i følge Wiki­pe­dia. Dypere har jeg ikke gått når det gjel­der regio­nens his­to­rie.

Men med sin belig­gen­het og his­to­rie bør det ikke komme som noen stor over­ras­kelse at vinen fra dette områ­det er mer pre­get av tysk-østerriksk enn av ita­li­ensk tra­di­sjon. Dette blir tyde­li­gere jo len­ger nord vi kommer.

På denne etappen sneier vi så vidt innom den nord-vestligste utløperen av Alto Adige: Valle Venosta eller Vinschgau. Det var et epleområde, men har nå i større grad gått over til vinproduksjon. Området ble klassifisert som eget DOC i 1995. Det dyrkes Pinot Noir, Shiava, Pinot Bianco, Riesling og Müller Thurgau. Italiensk vin skriver at det er imponerende hva en liten gruppe dediserte produsenter har fått til i løpet av få år, og at dette er et område vi kommer til å høre mer til.

Vi krysser Valle Venosta omtrent der neste etappe begynner. Så vi går ikke innom de andre områdene i Alto Adige i dag.

Boken Moun­tain High, med under­tit­tel Europe’s grea­test cycle climbs er en beskri­velse av Euro­pas 50 mest kjente fjell­over­gan­ger, i alle fall de fjell­over­gan­gene som er mest kjent for syk­kel­in­ter­es­serte. Vi får beskri­vel­ser, his­to­rikk, bil­der og tek­niske beskri­vel­ser. Dette er en flott bok om man drøm­mer om å sykle noen av disse bak­kene, om man litt mer kon­kret vur­de­rer å gjøre det, om man plan­leg­ger å se syk­lis­ter på nært hold  — eller om man bare vil sitte i sofaen og se andre slite seg opp disse bakkene. Passo dello Stelvio er omtalt i boken.

Det er to bøker man bør ha om man vil orientere seg om italiensk vin. Italiensk vin og Gambero Rosso Italian wines 2013. I tillegg til disse vil jeg nevne noen bøker som dekker bestemte områder, når vi kommer til disse.

Italiensk vin

Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.

Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Skjønt i lengden blir denne tilnærmingen litt slitsom. En geografisk systematikk ville fungert bedre.

Gambero Rosso Italian Wines 2013

Som tittelen antyder, så er dette en en kjøpsguide for italienske viner. Den omtaler 20.000 viner fra 2.350 produsenter — langt mer enn det er sunt å smake på i løpet av et år. Skal man orientere seg i gode kjøp av italiensk vin er det denne boken man bør ha. Bestill den fra Amazon UK. Boken finnes også i en Kindle utgave.

I vini del Giro d’Italia 2013

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.