Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2013 — 20. etappe: Det avgjørende slaget

Leave a comment

Giro Giro_2013_00_20Så klarte noen å dra fra i bakkene, og Giovanni Visconti kunne innassere en ny seier. I sammendraget skjedde det ingen ting mellom sammenlagtkandidatene. Men Cadel Evans tok inn to poeng på Mark Cavendish i kampen om røde trøya. De kan vise seg å bli avgjørende. I fjor var Mark Cavendish ett poeng fra å vinne denne.

Dagens etappe er en bakketempo. Det skal bli spennende å se hvor mange av sprinterne og andre som ikke har stort å bidra med i de tre neste klatreetappene som velger å stå av nå.

Jeg kjenner ikke syklistenes styrker og svakheter godt nok til å vurdere deres sjanser her. Her gjelder det å kunne holde et jevnt, høyt tempo i motbakke. Evenen til rykk betyr neppe stort på en tempoetappe. Sammenlagtkandidatene vil kjøre det de makter i håp om å ta tid fra hverandre. Noen vil ha ambisjoner om å vinne etappen, eller i alle fall vise seg fram. Resten vil spare krefter og ikke satse på noe annet enn å komme innenfor tidsgrensen. Men om jeg har forstått det rett, deles det ut poeng også på denne etappen. Det er ikke usannsynlig at Cadel Evans vil være blant de 15 beste, og dermed ta noen poeng. Og enda mer sannsynlig er det at Mark Cavendish ikke vil være blant de 15 beste, og ikke ta noen poeng i dag.

Vi har kommet fram til det avgjørende slaget. 20. etappe er en ny fjelletappe. Siste etappe er en paradamarsj som i Tour de France. Det skal riktignok deles ut noen bonussekunder på siste etappe. Men det blir neppe sammenlagtkandidatene som innkasserer disse. Den som har den rosa ledertrøyen etter 20. etappe vil vinne giroen.

Last ned større kart.

Vi er fortsatt i Alto Adige. Vi starter i den nord-vestlige delen, som vi var innom i går. Nå fortsetter vi gjennom dalen til de mer sentrale deler av Alto Adige.

Jeg tillater meg en reprise på innledningen fra i går. Alto Adige er stort sett fjell. I følge Vin­mono­po­lets beskri­velse er 99 % av area­let fjell. Dolo­mit­tene er gren­sen mot øst, Alpene gren­sen mot nord og vest. Her er det kalde vin­tre. Men her fin­ner vi også noen av de områ­dene i Ita­lia som har høy­est som­mer­tem­pe­ra­tu­rer. Enkelte ste­der dyr­kes druer helt opp til 1000 meter over havet. Det er store tem­pe­ra­tur­for­skjel­ler mel­lom natt og dag, som gir lang mod­nings­tid og god utvik­ling av smak.

Det sat­ses sta­dig mer på hvit­vin i dette områ­det. Dru­ene Pinot Gri­gio, Pinot Bianco og Char­don­nay domi­ne­rer, men Sau­vig­non Blanc blir også sta­dig mer popu­lær. Men vi fin­ner også druer som i alle fall jeg for­bin­der mest med tysk vin­pro­duk­sjon: Syl­va­ner, Müller-Thurgau, Ker­ner, Velt­li­ner og Ries­ling. Og sist, men ikke minst: Gewürz­tra­mi­ner.

Jeg for­bin­der Gewürz­tra­mi­ner først og fremst med Alsace. Men Alsace er et område som har veks­let mel­lom å høre til Frank­rike og Tysk­land, alt etter hvem som har vun­net og tapt kri­ger mel­lom de to sta­tene. Så det er også et område med blan­det kul­tu­rell iden­ti­tet, som Alto Adige. Det i alle fall ikke jeg var klar over før jeg begynte å under­søke dette område nær­mere for å finne vin langs Giro d’Italia, er at Gewürz­tra­mi­ner fak­tisk har navn fra lands­byen Tra­min, eller Tre­meno på ita­li­ensk. Den lig­ger her i Alto Adige, knappe 20 km syd for Bol­zano. Om druen har sin opp­rin­nelse her, vet jeg ikke. Men nav­net til­sier uan­sett en langt ster­kere til­knyt­ning til Alto Adige enn hva i alle fall jeg var klar over.

Til rødvin bru­kes også “inter­na­sjo­nale”, i prak­sis franske druer som Caber­net Sau­vig­non, Mer­lot og Pinot Noir. Men det dyr­kes også mye av lokale druer som Schi­ava og Lag­rein. Her en omtale i Aperitif av en for meg til nå ukjent vin, Sjelden, rimelig og morsom rødvin.

Man fin­ner en del mer infor­ma­sjon på nett­si­den til vin­dyr­kerne fra områ­det. Jeg vil også nevne nett­ste­det Winecountry.it som har gode ­over­sikts­kart som viser de enkelte vin­om­rå­dene.

spellegrino_detailMan bør alltid servere vann ved siden av vin. Man drikker vann for tørsten, vin for smaken. Jeg synes stort sett det er ganske tåpelig å importere vann på flaske til Norge. Men ønsker man mineralvann som er det italienere kaller fizzante, altså lett perlende, er det vanskelig å finne noe bedre enn San Pellegrino. I dag skal rytterne over Passo di San Pellegrino når de er drøyt halvveis. Jeg lar den toppen være en ordkrok som dette mineralvannet kan henges på. Det er en tilsnikelse. Det kommer ikke herfra. Mineralvannet San Pellegrino kommer fra San Pellegrino Terme, som ligger ca 5 mil nord-øst for Milano. Men vi tar det med her likevel.

Boken Moun­tain High, med under­tit­tel Europe’s grea­test cycle climbs er en beskri­velse av Euro­pas 50 mest kjente fjell­over­gan­ger, i alle fall de fjell­over­gan­gene som er mest kjent for syk­kel­in­ter­es­serte. Vi får beskri­vel­ser, his­to­rikk, bil­der og tek­niske beskri­vel­ser. Dette er en flott bok om man drøm­mer om å sykle noen av disse bak­kene, om man litt mer kon­kret vur­de­rer å gjøre det, om man plan­leg­ger å se syk­lis­ter på nært hold  — eller om man bare vil sitte i sofaen og se andre slite seg opp disse bakkene. Avslutningstoppen, Tre Crime di Laverdo, er omtalt i boken.

Det er to bøker man bør ha om man vil orientere seg om italiensk vin. Italiensk vin og Gambero Rosso Italian wines 2013. I tillegg til disse vil jeg nevne noen bøker som dekker bestemte områder, når vi kommer til disse.

Italiensk vin

Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.

Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Skjønt i lengden blir denne tilnærmingen litt slitsom. En geografisk systematikk ville fungert bedre.

Gambero Rosso Italian Wines 2013

Som tittelen antyder, så er dette en en kjøpsguide for italienske viner. Den omtaler 20.000 viner fra 2.350 produsenter — langt mer enn det er sunt å smake på i løpet av et år. Skal man orientere seg i gode kjøp av italiensk vin er det denne boken man bør ha. Bestill den fra Amazon UK. Boken finnes også i en Kindle utgave.

I vini del Giro d’Italia 2013

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.