I vini del Giro d’Italia 2013 — 21. etappe: Finalen

Giro Giro_2013_00_21Så har vi kom­met til fina­len. I år er det ikke tem­po, men en avslut­ning som lig­ner mer på det vi kjen­ner fra Tour de Fran­ce: En helt flat fel­les­start som avslut­tes med fle­re run­der inne i mål­byen. Så vidt jeg har for­stått er det fem run­der. Når vi kom­mer til slut­ten, ang­rer jeg all­tid litt på at jeg hol­der meg to dager foran ryt­ter­ne. Jeg vil tro at det mes­te i rea­li­te­ten er avgjort når ryt­ter­ne star­ter på fina­len — skjønt bonus­se­kun­der gjør at det kan være tid å hen­te også på avsn­lut­nings­etap­pen.

Etter gårs­da­gens bakke­tem­po ser det ut til at Vin­cen­zo Nibali har kon­troll. Med over fire minut­ter til Cadel Evans og Rigo­ber­to Uran er det vans­ke­lig å se at han skal kun­ne tape det­te. Kam­pen om poeng­trøy­en er mer spen­nen­de. Nå har Mark Caven­dish 4 poengs ledel­se på Evans og 10 på Nibali. Jeg tror det er teo­re­tisk mulig å ta 90 poeng på de tre sis­te etap­pe­ne om man vin­ner både etap­pe­ne og mel­lom­sprin­ter. I prak­sis er det mer ten­ke­lig at Mark Caven­dish kan vin­ne fina­len og få 25 poeng. Nibali eller Evans tar nep­pe poeng på den­ne etap­pen. Men de kan pluk­ke en del poeng på de to gjen­stå­en­de fjell­e­tap­pe­ne, og der får ikke Caven­dish noe.

Når jeg syk­ler er jeg gans­ke for­nøyd om jeg hol­der 25–30 km/t på flat­mark. Jeg mer­ket meg at det er omtrent det sam­men som gjen­nom­snitts­far­ten som ryt­ter­ne had­de på gårs­da­gens bakke­tem­po. Det går ikke akku­rat sak­te, hel­ler ikke nå det går opp­over og alle må gjø­re hele job­ben selv.

Vi har kom­met til fina­len. 21. og sis­te etap­pe går fra Rie­se Pio X til Bres­cia. Etap­pen er helt flat, uten en enes­te kate­go­ri­sert stig­ning.

Last ned stør­re kart.

Avslut­nings­etap­pen går i de sam­me områ­de­ne som 17 etap­pe, men litt len­ger nord og mot­satt vei. Vi star­ter i Vene­to og ender i Lom­bar­dia. Vi star­te med hvit­vin, og da må det bli en av Ita­lias mest kjen­te hvit­vi­ner: Soave. Soave lig­ger litt øst for Vero­na. Hoved­dru­en i Soave er Gar­ganega.  Det kan være inn­til 30% av dru­ene Char­don­nay, Pin­not Bian­co og Tre­b­bia­no di Soave. I prak­sis er det Tre­b­bia­no di Soave som benyt­tes. Jeg har sagt det før, men gjen­tar: Det blir ikke all­tid best resul­tat om man bare bru­ker en drue, selv om end­rue­vi­ner har vært mote en stund. Man­ge av de bes­te vine­ne fra Soave lages med det mak­si­malt til­latt, 30%, Tre­b­bia­no di Soave. Den bidrar med syre og aro­ma­tis­ke kom­po­nen­ter som gjer­ne gir en bed­re vin enn man kan få av Gar­gane­ga ale­ne.

Det er tre under­om­rå­der i Soave: Clas­si­co, Superio­re og Col­li Sca­li­ge­ri. De er til dels over­lap­pen­de og gans­ke for­vir­ren­de. Av dis­se er det i prak­sis å være Clas­si­co som betyr noe. Clas­si­co beteg­ner gjer­ne det opp­rin­ne­li­ge dyr­kings­om­rå­det.

Soave er en vin som ikke har noen vel­dig sterk karak­ter. Men det gjør at den nes­ten ald­ri kol­li­de­rer med noen typer mat, og det er der­for Geir Salve­sen i Aften­pos­ten kan si at Soave er en vin som pas­ser til alt. Soave er sjel­den det mest spen­nende vin­val­get, men det er (nes­ten) all­tid et trygt valg.

Det pro­du­se­res også en søt Recioto di Soave, laget på tør­ke­de dru­er. De tør­kes på sam­me måte som dru­ene som bru­kes i passi­to-vine­ne i Val­po­li­cel­la, som vi kom­mer til­ba­ke til neden­for. Om noen har vel­dig god hukom­mel­se, så hus­ker de at jeg nevn­te den­ne vinen under 8. etap­pe. Recioto di Soave var den ene av de to des­sert­vi­ne­ne vi fikk ser­vert på fiske­re­sa­tu­r­an­ten Mares. Den pas­set utme­ret til en sor­bet.

Så til det røde: Val­po­li­cel­la. Vi star­ter med den van­li­ge, og går gra­de­ne. Val­po­li­cel­la betyr egent­lig dalen med de man­ge kjel­le­re. Om det­te var vin­kjel­le­re, vet jeg ikke. Men det er vel ikke usann­syn­lig at vinen har tatt navn fra dalen og ikke omvendt.

Val­po­li­cel­la lig­ger syd for Mon­ti Les­sini, og gjen­nom­skjæ­res av en rek­ke daler. Alle dale­ne går i nord-syd ret­ning. Dale­ne lengst vest nyter godt av en tem­pe­re­ren­de effekt fra Gar­da­sjø­en. Det er dis­se som utgjør clas­si­co-områ­det, og det er her­fra man får de bes­te vine­ne.

Val­po­li­cel­la er en blan­dings­vin. Den lages først og fremst på dru­ene Cor­vi­na, Cor­vi­none, Ron­di­nel­la og Moli­na­ra. De tre førs­te er obli­ga­to­ris­ke. Vi kan igjen ven­de til­ba­ke til det­te med blan­din­ger: Cor­vi­no og Cor­vi­nono bidrar med kropp, fyl­de og smak. Ron­di­nel­la bidrar med far­ge, duft og struk­tur. Moli­na­ra gir syre og bit­ter­het. Val­po­li­cel­la i “basis­ver­sjon” har en frisk duft av kirse­bær og kan­skje litt bit­re mand­ler. Det er en slang og litt syr­lig vin, men en viss bit­ter­het i etter­sma­ken. Den kan f.eks. være en utmer­ket vin til pasta­ret­ter.

Val­po­li­cel­la har lang tra­di­sjon for å pro­du­se­re passitovi­ner. Det er viner pro­du­sert på tør­ke­de dru­er. Dru­ene får lig­ge på strå­mat­ter eller i egne tørke­kas­ser fram til janu­ar eller febru­ar. Da har mye av væs­ken for­dam­pet, og det har skjedd noe med dru­ene som gjør at sma­ken har for­and­ret seg. To viner lages på den­ne måten: En søte Recioto dela Val­po­li­cel­la og Ama­ro­ne del­la Val­po­li­cel­la. Recioto, som er en utmer­ket des­sert­vin, har vel­dig lan­ge tra­di­sjo­ner.

Ama­ro­ne er av adskil­lig nyere dato. En his­to­rie for­tel­ler at en kjel­ler­mes­ter på 1950-tal­let had­de over­sett et fat Recioto. Vinen had­de begynt å gjæ­re igjen, og vinen var gjæ­ret helt ut. Han trod­de vinen var øde­lagt. Men det er fle­re vari­an­ter av hvor­dan pro­duk­sjo­nen av en tørr Recioto, alt­så Ama­ro­ne, star­tet. Uan­sett er vin­ty­pen ikke mer enn ca 60 år gam­mel.

Ama­re betyr bit­ter­het. Det er den­ne bit­ter­he­ten som har gitt vinen dens navn. Ama­ro­ne er en intens vin, med en viss bit­ter­het. Det er verd å mer­ke seg at Ama­ro­ne er en pro­duk­sjons­me­to­de, ikke et eget klas­si­fi­sert områ­de. Noen hev­der at vinens sta­dig sti­gen­de pop­lu­la­ri­tet har ført til at det pro­du­se­res for mye Ama­ro­ne, og at det har gått ut over kva­li­te­ten. Jeg skal ikke blan­de meg inn i den­ne dis­ku­sjo­nen.

Sykkel_vinholderRipas­so er en vin som lages ved at en van­lig Val­po­li­cel­la hel­les over res­te­ne etter pro­duk­sjon av Recioto eller Ama­ro­ne. Den repas­se­res, der­av nav­net. Det­te gjør at vinen tar til seg alko­hol, suk­ker og smaks­stof­fer, og begyn­ner å gjæ­re på nytt. Det­te gir en vin med mer alko­hol og mer sub­stans enn van­lig Val­po­li­cel­la. Det var Masi som først gjen­opp­tok den­ne pro­duk­sjo­nen i 1964. Deres Campo­for­in var visst­nok den førs­te Ripas­so-vinen. Med den­ne kan man hen­ge en flas­ke Masi eller en annen vin på syk­ke­len. Aften­pos­tens Geir Salve­sen anbe­fa­ler Ama­ro­ne og Ripas­so til norsk jule­mat.

Det fin­nes også en rek­ke and­re tek­nik­ker for å gi mer fyl­de til Val­po­li­cel­la. Jeg går ikke nær­me­re inn på dis­se. Men alle dis­se sel­ges som Val­po­li­cel­la, noe som gjør det­te til en gans­ke for­vir­ren­de vin­ka­te­go­ri.

Den som vil vite mer om Ama­ro­ne og and­re viner fra områ­det, kan kjø­pe boken Ama­rone og vine­ne fra Val­po­li­cel­la, som kom i 2012. Den er skre­vet av Tho­mas Ilkjær, en av for­fat­terne av boken Ita­li­ensk vin. Hvis man vil lære mer om Ama­rone, Ripas­so og de and­re vine­ne fra Val­po­li­cella er det­te boken man skal ha. Men boken omhand­ler kun røde viner fra Val­po­li­cella. For å lese mer om Soave og and­re viner fra Vene­to, og ikke minst and­re ita­li­enske viner, er Ita­li­ensk vin fort­satt første­val­get.

Rent vin­mes­sig har man nå lagt avslut­nin­gen til rett sted. Når vi er i Lom­bar­die må det selv­føl­ge­lig bli regio­nens stolt­het, den mus­se­rende vinen Fran­ciacorta. Chris­ter Berens kal­ler den “Ver­dens nest­beste «Champag­ne»”. For egen del vil jeg si at bare champag­ne er champag­ne, med eller uten anfør­sels­tegn. Og det kan være man­ge kan­di­da­ter til trinn to og tre på sei­ers­pal­len når det gjel­der mus­se­rende vin. Men at Fran­ciacorta er en utmer­ket mus­se­rende vin, og Ita­lias bes­te, det er det ikke sær­lig tvil om.

Det­te er Giro d’Italia, hvor Mag­lia Rosa er det gje­veste. Til avslut­nin­gen av den­ne må det bli en Fran­ciacorta rosé. Vin­mono­po­let har fire sli­ke å vel­ge mel­lom, i alle fall had­de de det sist jeg sjek­ket.

Da er det slutt med Giro d’Italia for den­ne gan­gen. Så langt vet vi at Giro d’Italia 2014 star­ter i Irland, både i repub­lik­ken Irland og Nord-Irland. Detal­je­ne er ikke offent­li­ge ennå. Men det må bety at det blir Guin­nes, annet irsk øl og irsk whis­ky — før vi igjen for­flyt­ter oss til Ita­lia. Så får vi håpe at Nor­ges syk­kel­ka­nal, TV2, igjen vel­ger å sen­de Giro d’Italia. Det har vært litt stus­se­lig å ha det mes­te på Euro­sport 2.

Det er to bøker man bør ha om man vil ori­en­te­re seg om ita­li­ensk vin. Ita­li­ensk vin og Gam­bero Ros­so Ita­li­an wines 2013. I til­legg til dis­se vil jeg nev­ne noen bøker som dek­ker bestem­te områ­der, når vi kom­mer til dis­se.

Ita­li­ensk vin

Det er ikke så lett å ori­en­te­re seg i det ita­li­ens­ke vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

Når man bru­ker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de ita­li­ens­ke vine­ne i fire grup­per: Leder­trøy­en, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Skjønt i leng­den blir den­ne til­nær­min­gen litt slit­som. En geo­gra­fisk sys­te­ma­tikk vil­le fun­gert bed­re.

Gam­bero Ros­so Ita­li­an Wines 2013

Som tit­te­len anty­der, så er det­te en en kjøps­guide for ita­li­ens­ke viner. Den omta­ler 20.000 viner fra 2.350 pro­du­sen­ter — langt mer enn det er sunt å sma­ke på i løpet av et år. Skal man ori­en­te­re seg i gode kjøp av ita­li­ensk vin er det den­ne boken man bør ha. Bestill den fra Ama­zon UK. Boken fin­nes også i en Kind­le utga­ve.

Da er det slutt med Giro d’Italia for den­ne gan­gen. Så langt vet vi at Giro d’Italia 2014 star­ter i Irland, både i repub­lik­ken Irland og Nord-Irland. Detal­je­ne er ikke offent­li­ge ennå. Men det må bety at det blir Guin­nes, annet irsk øl og irsk whis­ky — før vi igjen for­flyt­ter oss til Ita­lia. Så får vi håpe at Nor­ges syk­kel­ka­nal, TV2, igjen vel­ger å sen­de Giro d’Italia. Euro­sport har gjort en grei jobb, og jeg er godt for­nøyd med at deres Euro­sport­play­er er til­gjen­ge­lig også uten­for Nor­ge. (Noen tiere pr måned er ikke noe man bør bli skremt av.) Men TV2 er og blir syk­kel­ka­na­len i Nor­ge.

I vini del Giro d’Italia 2013

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email