Høyesteretts dom

Høyesterett avsa 4. juni i år en dom hvor de, under dissens 3-2, konkluderte med at typehuset «Ambassadør» fra Norske Hus er et åndsverk. Hele dommen er tilgjengelig her.

Bygningskunst kan være åndsverk

Bygningskunst kan være vernet som åndsverk. Vanligvis bruker jeg Operabygget i Oslo og det huset Sverre Fehn tegnet for Terje Welle Busk som eksempler på et offentlig bygg og et bolighus som uten tvil er åndsverk.

Men det er ikke ofte en vandring i et norsk boligfelt gir noe som minner om en kunstopplevelse. Det er ganske likeartede hus. Husene preget av moter på byggetidspunktet, praktiske løsninger og begrensede økonomiske rammer. De fleste av disse husene er ikke åndsverk.

Typisk konflikt ved typehus

Rettigheter til typehus er et av de områder innen opphavsretten hvor det er flest tvister. Den typiske situasjonen er at en byggherre har fått tegninger, kanskje også et tilbud fra en typehusleverandør. Dette fører ikke til noe og det blir ikke inngått noen avtale.

Senere får byggherren andre til å bygge et hus som typehusprodusenten mener ligner for mye på det huset byggherren tidligere har sett på. Dette var også utgangspunktet i saken om typehuset «Ambassadør».

To-trinnsvurdering ved spørsmål om krenkelse

I enhver sak som gjelder etterligning av åndsverk, vil det være en to-trinnsvurdering. Først må man ta stilling til om forbildet, i dette tilfellet hustypen «Ambassadør», er et åndsverk. Svarer man ja på dette, er det neste spørsmålet om det hus som er bygget er en etterligning som krenker denne opphavsretten.

Saken for Høyesterett var begrenset til å gjelde bare det første spørsmålet, altså om «Ambassadør» er et åndsverk. Anken over selve krenkelsesvurderingen ble ikke tillatt fremmet for Høyesterett.

Vern for bruksgjenstander og byggverk

For at noe skal være vernet som åndsverk, må det være resultat av en selvstendig skapende innsats. Det er formgivning, ikke tekniske og praktiske løsninger som kan være vernet av opphavsretten. Godt håndverk, også arkitektonisk håndverk, gir ikke opphavsrettslig vern.

For bruksgjenstander, som et hus også er, vil mye av formen være diktert av funksjonen. Et hus skal typisk ha en stue og et kjøkken som ligger slik til at man ikke må passere fire soverom for å få satt kaffekoppene på bordet. Huset skal ha et antall soverom, toalett og bad. Man kan fordele dette på en eller flere etasjer. Med flere etasjer skal man ha et sentralt plassert trapperom. Legg til at de fleste har et byggebudsjett som er strammere enn man skulle ønske det var.

Moten svinger, slik at man, bare ved å se på husene, ganske lett kan avgjøre omtrent når et boligfelt ble bygget ut. En av de sakkyndige vitnene beskriver stilen til «Ambassadør» slik: «post-modernisme ved blanding av såkalt norsk sveitserstil og sørstatsarkitektur». Flertallet sier dette om huset:

«Ambassadør er bygget opp av elementer fra ulike stilretninger, og det er enighet om at det ikke er noe nyskapende ved noen av de enkeltelementer som benyttes.»

Man kan skape et nytt verk ved å sette sammen kjente elementer på en ny måte. På Astrup Fearnley Museet kan vi f.eks. se Jeff Koons «Dolphin», bestående av en oppblåsbar badedelfin og diverse kjøkkenutstyr. Men de praktiske krav gjør at arkitektene har langt mindre spillerom. Jeff Koons behøver ikke tenke på at hans verk skal være praktisk på et kjøkken.

Høyesteretts flertall

Høyesteretts flertall mente at det var vanskelig å si at ikke en annen arkitekt kunne ha anvendt de ulike stilelementer på samme måte, men anså ikke det som avgjørende. Flertallet mente at «Ambassadør» eksteriørmessig fremstår som er resultat av en selvstendig skapende innsats.

Mindretallet

Mindretallets talsperson, dommer Webster, formulerte sitt standpunkt slik:

«Det normale ved bygningskunst er at utformingen og funksjonen henger sammen. Et karnapp med saltak kan for eksempel gi ståhøyde under skråtak – altså ha en funksjon. Samtidig vil karnappet påvirke byggets utseende. Hvis man gir vern for verk som bare innebærer kombinasjoner av kjente elementer, uten at det ved det er skapt noe med en viss originalitet, risikerer man å begrense andres muligheter til å finne praktiske og funksjonelle løsninger basert på den samme felles bygningstradisjonen, en byggetradisjon som bør være fritt tilgjengelig for alle.»

Mindretallet konkluderte med at «Ambassadør» ikke var tilstrekkelig originalt og ikke et åndsverk.

Det blir til slutt et en skjønnsmessig vurdering. Det er vanskelig å beskrive hva som eventuelt gjør et hus som dette tilstrekkelig originalt – særlig i en kort artikkel som dette.

Hvis jeg hadde vært blant de høyst ærverdige ville jeg ha stemt med mindretallet. Men vi må ta Høyesteretts standpunkt til etterretning, enten vi er enig i deres vurderinger eller ikke.

Artikkelen er også publisert på binghodneland.no og på hegnar.no.