De førerløse bilene — språk er makt!

PedalkraftEn typisk Twit­ter­mel­ding fra f.eks. Ope­ra­sjons­sen­tra­len ved poli­ti­et i Oslo på Twit­ter der den­ne fra 15. juni:

Louises­gt, tra­fikk­ulyk­ke, bil mot syk­list, nød­eta­te­ne er på vei.”

Vi skal mer­ke oss språk­bru­ken, som er gans­ke kon­se­kvent når uli­ke politi­en­he­ter mel­der om slik ulyk­ker. Det er et kjøre­tøy, til­syne­la­ten­de uten fører, mot per­son: Bil mot syk­list.

Språk er makt. Ved å avper­soni­fi­se­re bilis­ten og redu­se­re den­ne til et kjøre­tøy, tar poli­ti­et bilis­tens par­ti. Per­sonen som kjør­te bilen er ikke en del av ulyk­ken, det er bare bilen som er involvert. Syk­lis­ten der­imot, er i høy­es­te grad til ste­de i omta­len. Det må enten bli “Bil mot syk­kel”, eller “Bilist mot syk­list”.

Det er nep­pe bevisst språk­bruk fra poli­ti­et. Men det reflek­te­rer en grunn­hold­ning og bekref­ter et gene­relt inn­trykk av poli­ti­et som en bilist­venn­lig og syk­kel­fiendt­lig etat.

Poli­ti­et og and­re må like­stil­le de to par­ter i en ulyk­ke. Det rik­ti­ge er etter min mening at en bilist kjør­te på en syk­list. Og selv­føl­ge­lig var det  “bilis­ten som skul­le svin­ge”, ikke “bilen skul­le svin­ge”, slik det står i den­ne noti­sen i Fir­da.

Con­ti­nue read­ing De fører­løse bile­ne — språk er makt!