Les vins du Tour de France 2013: Innledning

TdF_100_logoSå skal vi i gang med jubi­le­ums­t­ouren. Årets utga­ve er Tour de Fran­ce nr 100.  I årets utga­ve får vi også vin­mes­sig sel­skap av Tour de Vin 2013: En vin­rei­se gjen­nom Frank­ri­ke fra druelig.no. Det skal bli inter­es­sant å se hvor like eller uli­ke valg vi gjør i løpet av touren. En annen nykom­mer er tourguide.no, som dri­ves av en syk­kel­in­ter­es­sert kame­rat­gjeng. De ser ut til å være mer opp­tatt av syk­kel enn av vin, med omta­le av hver enkelt etap­pe.

Tour de Fran­ce er som et enormt omrei­sen­de sir­kus som rig­ger opp hver mor­gen, rig­ger ned om kvel­den og rei­ser vide­re til nes­te by. Hvis du vil vite litt mer om hvor stort det­te sir­ku­set er, kan du lese den­ne artik­ke­len fra Velo News.

Et til­bake­ven­den­de irri­ta­sjons­mo­ment med Tour de Fran­ce er at kar­te­ne over etap­pe­ne offent­lig­gjø­res så sent. Det kan gjø­re de sis­te par uke­ne før touren star­ter mer hek­tis­ke enn jeg set­ter pris på. I år ble kar­te­ne til­gjen­ge­li­ge, i alle fall på net­tet, først den 14. juni. En bonus er at man nå har valgt å lage Goog­le-kart. Der­med er det mulig å zoo­me inn på detal­jer, om man måt­te øns­ke det. Kar­te­ne på mine sider er sta­tis­ke. Men klik­ker du på dem, kom­mer du til TdF-side­ne med dyna­mis­ke Goog­le-kart.

Vi star­ter med over­sikt over hele Touren.

TdF_2013_00G

Arran­gø­re­ne har gjort noen inter­es­san­te grep med årets tra­sé. Det blir spen­nen­de å se hva slags utslag det gir. Star­ten er i år på Kor­si­ka, den enes­te av regio­ne­ne i Frank­ri­ke som til nå ikke har hatt besøk av Touren.Det er ingen pro­log. Touren star­ter med en flat etap­pe på 200 km. Sann­syn­lig­vis blir det en masse­spurt, en spurt man­ge vil sat­se mye på å vin­ne. Vin­ne­ren her vil få sine førs­te aksjer i poeng­trøy­en. Men vin­ne­ren vil dess­uten lede touren og syk­le i gult på and­re etap­pe. Nr 2 vil få låne den grøn­ne trøy­en.

Alle­re­de på and­re etap­pe møter ryt­ter­ne fjell. De som vil fra­vris­te spur­ter­ne den gule trøy­en, og de som er inter­es­sert i klatre­trøy­en, må kjø­re her. Og de må ha sik­ret seg et til­strek­ke­lig for­sprang på den sis­te top­pen til at utfor­spe­sia­lis­te­ne ikke kla­rer å hen­te det inn i de gans­ke kre­ven­de bak­ke­ne ned mot mål. Det er all­tid ner­vøst de førs­te dage­ne i et ritt som Tour de Fran­ce, og gans­ke mye står på spill. Så her bør vi kun­ne ven­te action.

Også tred­je etap­pe er kupert. Men kan­skje er det­te en etap­pe hvor man­ge vil prø­ve å kom­me i brudd og håpe at det skal gå inn.

Fjer­de etap­pe er lag­tem­po. Jeg liker lag­tem­po og synes det er flott at det­te er med på årets tour. Her må man ha et godt lag. Det hjel­per ikke med en god tem­po­ryt­ter. Selv om man har gode indi­vi­du­el­le tem­po­ryt­te­re, så må de dess­uten ha trent på å kjø­re tem­po som lag. Det er tek­nisk gans­ke kre­ven­de, om jeg har for­stått det rett. Tiden tas på nr fem i mål. Om en tempo­spe­sia­list som Fabi­an Can­cel­la­ra skul­le være i stand til å kjø­re fra laget sitt mot slut­ten, så hjel­per det ikke. Han vil få lagets tid, så det vil­le bare ha vært bort­kas­te­de kref­ter å kjø­re fra dem om han kun­ne. Men den som blir fra­kjørt og kom­mer inn etter laget, får sin egen tid. Man kan tape mye tid på en dår­lig lag­tem­po. Det er gans­ke sann­syn­lig at den gule trøy­en vil skif­te skuld­re etter den­ne etap­pen.

Etter tre gans­ke fla­te, men vin­rike etap­per, er det to fjell­e­tap­per i Pyre­ne­ene, den førs­te av dem med avslut­ning på top­pen. Etter en hvile­dag for­flyt­ter sir­ku­set til Bre­tag­ne, før man krys­ser over til Alpe­ne.

I år har de gjort en inter­es­sant vri, ved at den sis­te tempo­etap­pen er før syk­lis­te­ne star­ter på alpe­etap­pe­ne. I Alpe­ne bli nok etap­pen hvor de skal opp Alpes d’Huez to gan­ger den mest spek­ta­ku­læ­re, i alle fall om vi hol­der oss til syk­kel og ikke til vin. Skjønt hvem vet om and­re etap­per ikke har enda mer å by på. Den reel­le fina­len for sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne blir også den­ne gan­gen på den nest sis­te etap­pen, men nå er det en etap­pe som ender på top­pen av en høy­ka­te­go­ri­stig­ning.

Men det er vin som er vårt hoved­tema. Så vi får for­be­re­de oss litt på det, gjer­ne med litt lit­te­ra­tur.

 

Vinbøker

Det er fort­satt Frank­ri­ke som er refe­ran­sen når det gjel­der vin. Bøker om ver­dens viner vil der­for bru­ke mest plass på Frank­ri­ke. Det har skjedd mye i Frank­ri­ke de sene­re tiåre­ne, men det har skjedd enda mer i and­re land. Det­te reflek­te­res i at Hugh John­sens bok “Vinens ver­den” (med Jan­cis Robin­son som med­for­fat­ter i sis­te utga­ve) blir tyk­ke­re for hver ny utga­ve. Den fore­lig­ger i sin 6. utga­ve fra 2008. Det er dek­nin­gen av and­re land som utvi­des, men fort­satt står det mest om Frank­ri­ke.

Eng­land har ald­ri vært noe stort vin­land når det gjel­der pro­duk­sjon (selv om det pro­du­se­res noe vin i Eng­land også), men har tra­di­sjo­nelt vært størst som kjø­per av vin (jeg vil tro at and­re nå har gått for­bi Eng­land eller Stor­bri­tan­nia her). Eng­land og Lon­don er der­for et utmer­ket utsikts­punkt for å se nett­opp på vinens ver­den, uten å gi noe land for­rang.

Et alter­na­tiv er André Domi­né “Vin”. Den­ne boken er opp­rin­ne­lig tysk og jeg vil der­for tro at den sær­lig er god på tysk vin. Men den er ikke pre­get av det­te på en slik måte at tysk vin har fått noen stør­re plass enn den for­tje­ner.

Det har skjedd mye i vin­ver­den de sis­te åre­ne. Det gir en for­del Johnson/Robinson i for­hold til Domi­né, da sis­te utga­ve av deres bok er fra 2008, mens Domi­nés bok er fra 2005. Beg­ge er utmer­ke­de bøker, men jeg skul­le gjer­ne sett nyere utga­ver. I prak­sis er det all­tid Johnson/Robinson jeg tyr til først, hvis jeg skal skaf­fe meg over­sikt over vin­om­rå­der jeg ikke kjen­ner.

0198609906Jan­cis Robin­sons The Oxford Com­pa­nion to Wine er et vin­lek­si­kon hvor ten­ke­li­ge og uten­ke­li­ge tema­er er orga­ni­sert alfa­be­tisk. Det er en stor og inn­holds­rik bok som har fått man­ge pri­ser.

The Oxford Com­pa­nion to Wine er en nyt­tig bok å ha i vin­bi­blio­te­ket, men det er ikke den førs­te boken jeg vil­le ha kjøpt. Den er fin som opp­slags­verk, men ikke en bok man leser så mye i for å få over­sikt over vin­om­rå­der. Den har hel­ler ikke så man­ge kart og illust­ra­sjo­ner som de to fore­gå­en­de.

Hvis man vil stu­de­re i detalj frans­ke (klas­si­fi­ser­te) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce uten tvil den bes­te boken. Det er det klart bes­te vinat­las jeg har sett. Det har detal­jer­te kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­lo­gi og jord­smonn, kli­ma, dru­er og selv­føl­ge­lig vinen. Det­te atla­set har vært min hoved­re­fe­ran­se til den­ne og tid­li­ge­re årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­ri­ke og er på fransk. Det sis­te vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulem­pe for enkel­te. Jeg har sett etter til­sva­ren­de atlas for and­re vik­ti­ge vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

2916231226Det kom for kort tid siden et nytt vinat­las for Frank­ri­ke, L’Atlas des vins de Fran­ce, utgitt av Le Mon­de. Det kom på mar­ke­det sist høst. Men jeg har ført i det aller sis­te blitt opp­merk­som på det, og har bare hatt de i noen dager. Det ser flott ut, og som det nyes­te er det også det mest opp­da­ter­te. Men jeg har ikke ruk­ket å arbei­de med det­te atla­set, så jeg har ikke så godt grunn­lag for å mene noe sær­lig om det fore­lø­pig.

Det fin­nes en rek­ke bøker om Frank­ri­kes bes­te viner. Jeg plei­er å hol­de meg til dis­se tre:

2848314915Le guide des meill­eurs vins de Fran­ce utgis av det frans­ke vin­tids­skrif­tet La Revue du Vin de Fran­ce. Mitt inn­trykk er at det­te er den mest snob­be­te av de tre bøke­ne og hol­der seg et godt styk­ke oppe på ska­la­en. Den omhand­ler fær­rest viner, “bare” 7 535 i årets utga­ve, men sier litt mer om hver vin.

En for­kla­ring på at de leg­ger lis­ten litt høyt kan også være at de i til­legg gir ut boken Le guide des meill­eurs vins à moins de 20 euros 2013. Det får meg vel til å høres mer snob­be­te ut enn jeg er når jeg sier at det er en bok jeg ikke har pleid å kjø­pe. Men det er nok hel­ler slik at når det gjel­der de litt rime­li­ge­re viner får man vel­ge blant de som fin­nes i hyl­le­ne i den butik­ken hvor man hand­ler. Det fin­nes mang­fol­dig tusen viner, og utval­get i den enkel­te butikk er begren­set. Da nyt­ter det ikke å kom­me med en bok som for­tel­ler hva som er de bes­te vine­ne. Sann­syn­lig­vis har ikke butik­ken dis­se. Så vel­dig sto­re for­skjel­ler er det vel hel­ler ikke mel­lom alle midt-på-tre­et vine­ne. Hvis man først skal ut og lete etter en vin, da får lete etter det bes­te, ikke det bil­ligs­te.

Når de er sagt, så er det ikke vel­dig ofte jeg beta­ler mer enn 20 € for en flas­ke vin i Frank­ri­ke. Vin­hand­ler­ne begyn­ner gjer­ne å nik­ke aner­kjen­nen­de når man ser blant viner som kos­ter mer enn 10 € pr flas­ke — i alle fall så len­ge man ikke er i de mest snob­be­te vin­om­rå­de­ne. Det frans­ke vin­bla­det Ter­re de Vins kåret nylig de 20 bes­te rødvi­ne­ne fra Lan­gue­doc. Vin­ne­ren, Le Pradel 2010 fra Domai­ne la Ter­ras­se d’Elise kos­ter 18,50 €. Ni av de 20 vine­ne på lis­ten kos­ter under 20 €. Den bil­ligs­te, Au-delà des Rêves fra Domai­ne la Tête dans les Étoi­les kos­ter 10,50 € og ble ran­gert som nr 8. Den dyres­te, Clos Syrah Léone 2002 fra Domai­ne Pey­re Rose, som ble num­mer to, kos­ter 70 €. Man behø­ver ikke gra­ve så dypt i lom­me­bo­ken for å få god vin. De bes­te er selv­sagt med i Le guide des meill­eurs vins de Fran­ce, også om vine­ne er rime­li­ge.

2012384307Den nes­te boken er Guide Hachet­te des vins 2013. Den er mer omfat­ten­de enn Le guide des meill­eurs vins de Fran­ce og går kan­skje litt len­ger ned i pris og kva­li­tet. I de kjen­te vin­om­rå­de­ne er det mer enn nok. Men Hachet­te har gjer­ne et noe stør­re utvalg fra litt mer peri­fe­re vin­om­rå­der — og en del sli­ke plei­er vi å være inn­om i løpet av Tour de Fran­ce. Det fin­nes også en gra­tis online-utga­ve av Hachet­tes guide. Den er selv­sagt ikke like omfat­ten­de som hoved­ut­ga­ven. Noen vil sik­kert også mene at det er en ulem­pe at den er på fransk. Men man kla­rer i alle fall å lese vin­an­be­fa­lin­ge­ne og se hvor man­ge stjer­ner som er til­delt. Jeg len­ker til sider i den­ne under­veis.

2732450286Den tred­je boken er Guide Bet­ta­ne et Desse­au­ve des vins de Fran­ce 2013. Den er omtrent som Hachet­te. Team­et som står bak den­ne boken skal ha smakt 50.000 viner i føl­ge dem selv.

Jeg har en tendens til ikke å kun­ne bestem­me meg for den ene eller den and­re, og ender opp med å kjø­pe fle­re. 30 år ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo har vel satt sine spor. Jeg liker ikke måt­te for­hol­de meg til bare én kil­de.

Bøke­ne er selv­føl­ge­lig nyt­ti­ge når jeg skri­ver en vin­blogg som det­te. Selv om jeg for­sø­ker å sma­ke viner fra alle områ­de­ne vi er inn­om — det er noe av moroa med å lage en serie som det­te — så er jeg pris­gitt det jeg får tak i der jeg er. Det kan være hos Vin­mono­po­let eller hos frans­ke vin­hand­le­re. Det hjel­per lite at boken omhand­ler 50.000 viner når vin­hand­le­ren kan­skje bare har 500. Det gir meg i alle fall mulig­he­ten til å nev­ne hvil­ke pro­du­sen­ter som anses som de bes­te, selv om jeg ikke nød­ven­dig­vis har smakt deres viner.

Jeg synes også at sli­ke bøker er nyt­ti­ge når vi tar en utflukt til noen vin­pro­du­sen­ter for å sma­ke og kan­skje kjø­pe noen viner. Det vrim­ler av pro­du­sen­ter, og de fles­te invi­te­rer til sma­king. Man kan ikke besø­ke alle. Det kan bli man­ge bom­tu­rer og mye mid­del­må­dig vin om man bare vel­ger helt til­fel­dig blant det som måt­te duk­ke opp langs vei­en. Da er det greit å ha gjort litt for­ar­beid, og laget en lis­te over vin­pro­du­sen­ter man vil besø­ke — og gjer­ne leg­ge dem inn på GPSen.

1862058350Det fin­nes utro­lig man­ge sor­ter dru­er. De har ulik far­ge, ulik smak og uli­ke krav til vekst­sted. Noen mod­ner tid­lig, and­re sent. Det er spen­nen­de å lære mer om dru­er. Jeg har len­ge hatt Oz Clar­ke som min drue­guru. Hans bok Gra­pes and Wines: A Com­pre­hen­si­ve Guide to Varie­ties and Fla­vours for­tel­ler om en stor del av ver­dens vin­dru­er. Den gir eks­tra god plass med gans­ke inn­gå­en­de omta­le av de vik­tigs­te dru­ene.

Boken har også kom­met i en norsk utga­ve, Dru­er og viner fra hele ver­den, men den er ikke len­ger til­gjen­ge­lig.

1846144469Oz Clar­ke har imid­ler­tid fått kon­kur­ran­se av Jan­cis Robin­son, som i 2012 kom med Wine Gra­pes. Jeg har ikke gjort noen grun­dig sam­men­lig­ning mel­lom de to bøke­ne. Men boken er nes­te fire gan­ger så stor som Oz Clar­kes bok, 1215 mot 320 sider. Da sier det seg selv at den inne­hol­der mer.

Skal man være vin­tu­rist, fin­nes det også fle­re bøker som kan være fine å ha for hån­den.

I til­legg til alle dis­se, fin­nes det en rek­ke bøker som dek­ker avgren­se­de vin­om­rå­der. Noen av dis­se kom­mer vi til­ba­ke til når vi er i områ­de­ne.

Benoit_FranceDet fin­nes også en rek­ke vin­kart for Frank­ri­ke, og da mener jeg kart over vin­om­rå­der, ikke en over­sikt over hvil­ke viner en res­tau­rant kan til­by. Det fin­nes kart for hele Frank­ri­ke, og for de fles­te vin­re­gio­ner. Jeg liker noen gan­ger å kun­ne bret­te ut et ordent­lig kart for å få over­sik­ten. Kar­tet til høy­re er fra Benoît Fran­ce. Selv har jeg et til­sva­ren­de kart fra IGN (som er det frans­ke kart­ver­ket). Jeg har ikke gjort noen direk­te sam­men­lig­ning, og kan ikke si om det ene er bed­re enn det and­re. Men det er verdt å nev­ne at Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce, som jeg har skrytt så mye av, er utgitt av Benoît Fran­ce, så de kan lage kart.

Det er spen­nen­de å kom­bi­ne­re mat og vin. En i seg selv utmer­ket vin kan gi en hard kol­li­sjon om den ser­ve­res til feil mat. Eller kan­skje tas vinen helt ut, slik at den vinen som smak­te godt da du smak­te den ale­ne, blir helt borte når du får mat ved siden av. Eller kan­skje over­kjø­rer vinen den maten man spi­ser. En hel­dig kom­bi­na­sjon av mat og vin kan løf­te mål­ti­det til nye høy­der. And­re gan­ger kan maten og vinen slå hver­and­re i hjel.

Man blir ald­ri utlært på det­te områ­det. Jeg har lært meg å aksep­te­re at pro­fe­sjo­nel­le vin­kel­ne­re på gode res­tau­ran­ter kan det­te mye bed­re enn meg, og spør dem all­tid om råd. Hvis jeg vel­ger selv, blir det som regel et trygt valg. Det blir en vin jeg har druk­ket før og som jeg vet bør fun­ge­re til den maten vi spi­ser. Det er mor­som­mere når en vin­kel­ner som kan job­ben sin fore­slår noe jeg ald­ri vil­le ha tenkt på selv, og som fun­ge­rer vel­dig godt til den maten vi spi­ser. Det er man­ge spen­nen­de viner jeg har opp­da­get på den­ne måten.

I 2012 skrev jeg et blogg­inn­legg om vin og mat, med refe­ran­ser til en del bøker om emnet. Jeg viser bare til det­te, frem­for å gjen­ta alt for mye her.

vin-og-brennevinNår vi først er inne på bøker, så må jeg også ta med en klas­si­ker: Haa­kon Svens­sons “Vin og brenne­vin”. Ikke minst Gøs­ta Ham­mar­lunds teg­nin­ger gjør den­ne boken til en per­le. Den har kom­met i tre utga­ver. Førs­te utga­ve kom i 1953. Det kom en ny utga­ve i 1961. Den­ne utga­ven had­de min far. Jeg tror han had­de fått den i gave av min mor. Uan­sett så er det den vin­bo­ken jeg har vokst opp med. Jeg har hatt mye gle­de av å lese den boken.

Det var ikke før på 1980-tal­let at jeg begyn­te å lese and­re vin­bø­ker. Vi snak­ker her om tid da man­ge, ikke minst stu­den­ter med lite pen­ger, var mer opp­tatt av tre-ukers hur­tig­vin laget med et eller annet pul­ver, enn god og gans­ke dyr vin. Kvan­ti­tet var vik­ti­ge­re enn kva­li­tet, og ikke minst gjaldt det å få mest mulig alko­hol for pen­ge­ne. (Jeg laget ald­ri slik hur­tig­vin selv, men har nok druk­ket en del som and­re har laget.)

En av mine 80-talls­bø­ker er tred­je utga­ve av “Vin og brenne­vin”, revi­dert av Thor Richard Tei­en. En annen er Hugh John­sens “Vinens ver­den”, som jeg har i fle­re utga­ver. Med åre­ne har det kom­met man­ge fler. Det har blitt noen hylle­me­te­re med bøker om vin, whis­ky, øl og annet godt drik­ke, ved siden av man­ge bøker om ost, sjo­ko­la­de, mak­ro­ner, mat gene­relt — og en del om mat og vin i kom­bi­na­sjon. I det hele tatt en del av det gode livet kan by på.

Haa­kon Svens­sons bok er ikke den man i dag vel­ger for å lære om vin, og den er hel­ler ikke i van­lig salg. Men det er en klas­si­ker og den er å få i antik­va­ria­ter. En sjekk på antik­va­ria­ter viser at man kan får første­ut­ga­ven for 150–250 kr. Hvis man er glad i vin og bøker, da er det­te en bok man bør ha.

9788251658676Men Tour de Fran­ce hand­ler ikke bare om vin. Jeg reg­ner med at de som føl­ger rit­tet på TV har Johan Kag­ge­stad og Hans Pet­ter Bakke­teigs “Røff guide til de Tour de Fran­ce 2013”. Her får vi vite mer om etap­pe­ne, litt his­to­rie, om ryt­ter­ne, osv. Jeg har omtalt boken her.

Selv­føl­ge­lig må man også ha de offi­si­el­le pro­gram­met.

Når jeg nå er inn­om bøker man bør ha for hån­den når man for­be­re­der seg til eller føl­ger Tour de Fran­ce, så tar jeg med en til. Boken Moun­tain High, med under­tit­tel Europe’s grea­test cycle climbs er en beskri­velse av Euro­pas 50 mest kjen­te fjell­over­gan­ger, i alle fall de fjell­over­gan­gene som er mest kjent for syk­kel­in­ter­es­serte. Vi får beskri­vel­ser, his­to­rikk, bil­der og tek­niske beskri­vel­ser. Det­te er en flott bok om man drøm­mer om å syk­le noen av dis­se bak­kene, om man litt mer kon­kret vur­de­rer å gjø­re det, om man plan­leg­ger å se syk­lis­ter på nært hold  — eller om man bare vil sit­te i sofa­en og se and­re sli­te seg opp dis­se bak­ke­ne.

Detours_tourSkul­le du være i Frank­ri­ke når Touren rul­ler rundt, anbe­fa­ler jeg spe­sial­ut­ga­ven av maga­si­net Detours, om La Fran­ce vue du Tour, som har vært i salg siden 14. juni. Her skri­ver de om de fles­te ste­der touren er inn­om i år, og enkel­te and­re ste­der. Detours er et blad som skri­ver om alle deler av Frank­ri­ke, med et områ­de som hoved­tema i hvert num­mer. Jeg har hen­tet en del her­fra til mine blogg­kom­men­ta­rer til Tour de Fran­ce.

Jeg har ikke fun­net det and­re ste­der enn i Frank­ri­ke. Til min irri­ta­sjon synes det hel­ler ikke mulig å abon­ne­re på bladet uten­for Frank­ri­ke. Selv om jeg er ofte i Frank­ri­ke, er det ikke ofte nok til å unn­gå hull i sam­lin­gen. Det frans­ke kul­tur­sen­ter i Oslo har det i sitt biblio­tek, men det er det enes­te ste­det jeg har sett det i Nor­ge.

Les vins du Tour de France 2013

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Print Friendly, PDF & Email