Les vins du Tour de France 2013: 1. etappe En flat etappe på Korsika!

TdF_100_logoI år er det ingen pro­log. Førs­te etap­pe er 200 km fra Por­to-Vecchio som først går til Boni­fa­cio, før den ven­der nord­over, er en ny tur inn­om Por­to-Vecchio og fort­set­ter nord­over til Bas­tia.

Etap­pen beskri­ves som flat. Jeg trod­de kna­pt det var mulig å fin­ne så mye flat vei på Kor­si­ka. Men som arran­gø­ren skrev da det­te ble pre­sen­tert: “On the ride up the coast, the riders will then tra­vel along one of the rare flat roads on the island”. Se også tourguide.no om etap­pen.

TdF_2013_01En flat etap­pe bør bety at det blir en masse­spurt. På førs­te etap­pe er det gjer­ne ner­vøst. Ryt­ter­ne vil gjer­ne posi­sjo­ne­re seg, og man vet vel ikke helt hvor man står i for­hold til sine kon­kur­ren­ter. Det kan der­for bli dra­ma­tikk på den­ne etap­pen. I føl­ge fysio­ter­a­paut Ben Carl­sen var det 15 ryt­te­re som brøt i løpet av førs­te uken i fjor på grunn av brudd — det er vel oftest krave­be­net. Det kan nok være noen som ikke kom­mer i mål på dagens etap­pe, eller som i alle fall ikke vil være kla­re til start på den nes­te. I løpet av touren sen­des 8 % av ryt­ter­ne hjem med brudd. Ingen and­re sports­be­gi­ven­he­ter er i nær­he­ten, fort­satt i føl­ge Ben Carl­sen. Det er en tøff sport. Men hel­dig­vis er det slik at et brudd gror i løpet av noen uker.

Jeg har dess­ver­re ald­ri vært på Kor­si­ka og kjen­ner land­ska­pet kun fra bil­der og av omta­le. Men en flat vei langs kys­ten, det kan vel fort kom­me til å bety vind. Så kan­skje blir det ikke noen helt enkel åpning på årets Tour.

Kor­si­ka er en fjell­knaus, noe ryt­ter­ne vil mer­ke på de kom­men­de etap­pe­ne. Det fin­nes vel kna­pt mer flat vei å ta av. Den høy­es­te top­pen, Mon­te Cin­to, er 2706 m, men så høyt skal ikke ryt­ter­ne.

2012101526En helt grei guide til Kor­si­ka er Aste­rix en Cor­se, eller Aste­rix på Kor­si­ka, som den heter i  norsk utga­ve (det ser ikke ut til at den  for tiden er til­gjen­ge­lig på norsk). Aste­rix kan i det hele tatt være guide til så mye i Frank­ri­ke, og noen gan­ger til and­re land også.

Det har vært dyr­ket vin på Kor­si­ka i 2.500 år. Man mener at det var gres­ke sjø­fa­re­re som først brak­te vin til lan­det. Kor­si­ka er også en popu­lær turistøy. Turis­te­ne utgjør et stort mar­ked for kor­si­kansk vin. 80% av den vin som pro­du­se­res sel­ges på Kor­si­ka. Se også Hachet­te guide til Kor­si­ka.

Her er en over­sikt over vin­om­rå­de­ne på Kor­si­ka:

På sløy­fen ned til Boni­fa­cio er syk­lis­te­ne inn­om vin­om­rå­det Figa­ri. I det­te områ­det dyr­kes en drue som heter Car­ca­gio­lu. I mitt frans­ke vinat­las beskri­ves den som en hem­me­lig drue. Det synes de å ha rett i. Min drue­guru inn­til nylig, Oz Clar­ke, nev­ner den ikke. Goog­le vil hel­ler ha meg til å søke på Car­ca­jou (jerv) når jeg søker etter dru­en.

Dru­en skal visst­nok opp­rin­ne­lig kom­me fra Sar­di­nia, eller i alle fall er det der­fra den har kom­met til Kor­si­ka. Men jeg fin­ner ingen viner fra Sar­di­nia som er pro­du­sert på den­ne dru­en. Så det ser ut til at den har gått ut av bruk der — i alle fall til pro­duk­sjon av klas­si­fi­ser­te viner.

Det heter at kjært barn har man­ge navn, men her er det fris­ten­de å si at sært barn har man­ge navn. På fransk Wiki­pe­dia får jeg en lang lis­te med and­re navn på dru­en: Boni­facen­go, boni­fa­cien­co, boni­fazi­na, boni­fazi­no, bonved­ro, caca­g­lio­la, car­cag­hjo­liù Neru, car­ca­gio­la, car­ca­gio­lu, car­cajio­la, car­ga­jo­la, cari­ca­gio­la, cari­cag­lio­la, cari­gio­la, cua Tend­ra, Fal­se Carig­nan, gar­ri­ca­dol­za, mon­ved­ro. Den synes å ha fle­re navn en pro­du­sen­ter. I føl­ge sam­me kil­de dyr­kes den på 47 ha på Kor­si­ka, 73 ha i Por­tu­gal under nav­net Mon­ved­ro, og ca 100 ha i Aust­ra­lia under nav­net Fal­se Carig­nan. Det skul­le gi et dyr­kings­om­rå­de på ca 210 ha totalt i ver­den, som til­sva­rer litt over halv­par­ten av Bygd­øy.

Jan­cis Robin­son har i Wine Gra­pes plas­sert den under hoved­over­skrif­ten Par­rale­ta, så der­med får vi enda et navn (og hun har fler). Det er nav­net  i Smon­ta­no-regio­nen i Spa­nia, som i føl­ge hen­ne er det mest sann­syn­li­ge opp­rin­nel­ses­ste­det.

WIMG_0208_DxODen sies å gi en skarp vin med kraf­tig far­ge og smak av bringe­bær og vil­le bær. Den skal egne seg til lag­ring. Men med så liten pro­duk­sjon er det nok ikke lett å få tak i. Vin­mono­po­let har bare en rødvin fra Kor­si­ka, og det er laget på Pinot Noir.

Mine Figa­ri-viner ble en rød og en rosé, beg­ge Cuvée Alex­and­re fra Domai­ne de Tanel­la. Dess­ver­re er ingen av dem laget på Car­ca­gio­lu, eller hva vi skal vel­ge å kal­le den­ne dru­en med så man­ge navn. Det å sma­ke Car­ca­gio­lu får utstå til en annen gang.

Ellers pro­du­se­res det hvit­vin på dru­en Ver­men­ti­no, som ellers er mest kjent fra Ita­lia. Jeg vet ikke om and­re ste­der i Frank­ri­ke hvor man dyr­ker den­ne dru­en. Men så er da også Kor­si­ka et områ­de som er sterkt pre­get av Ita­lia. Vin­mono­po­let har ingen hvit­vi­ner fra Kor­si­ka.

Det lages ellers rødvin på de loka­le dru­ene Niel­lu­c­cio og Sciac­ca­rel­lu. Skjønt det er kan­skje bare frans­ke kil­der som vil si at de er loka­le. Niel­lu­c­cio er det loka­le nav­net på San­giove­se, hoved­dru­en i Tosca­na. Sciac­ca­rel­lu er det loka­le nav­net på den dru­en som i Tosca­na kal­les Mam­molo.

Vi tar også med Sar­tè­ne på den­ne sløy­fen. Det lig­ger i det syd-vest­re hjør­net, om man kan kal­le det det, av Kor­si­ka. Det dyr­kes mest rosé­vin, men også rød- og hvit­vin på de dru­ene som eller bru­kes på Kor­si­ka, bort­sett fra den “hem­me­li­ge dru­en” Car­ca­gio­lu. Sar­tè­ne er et under­om­rå­det under Vin de Cor­se, slik at det er Vin de Cor­se Sar­tè­ne.

Ved Por­to-Vecchio pro­du­se­res stort sett de sam­me type­ne viner.

På syd­spis­sen og på vest­kys­ten er det gra­nitt. Men vide­re langs øst­kys­ten, hvor syk­lis­te­ne skal syk­le på førs­te etap­pe, er det mer avlei­rin­ger og ski­fer. Det pro­du­se­res vin også langs den­ne kyst­stri­pen, men bare under den gene­rel­le klas­si­fi­ka­sjo­nen Vin de Cor­se. Se Hachet­te guide til Vin de Cor­se.

Det er ikke så lett å fin­ne vin fra Kor­si­ka, om man ikke er på ste­det. Vin­mono­po­let har én vin her­fra, en rød laget på Pinot Noir. Og den er visst egent­lig ikke fra Kor­si­ka like­vel.

Jeg har fun­net noen få viner hos vin­hand­le­re i Frank­ri­ke. Men utval­get er begren­set. De fles­te vin­hand­ler­ne i Frank­ri­ke har et sted mel­lom 100 og 500 viner. Det fin­nes noen stør­re. Den jeg plei­er å gå til hvis jeg ikke bare skal ha vin fra vår region, har ca 2.500 viner. Enkel­te har over 3.000. De har det de har, det er ikke noe “bestil­lings­ut­valg”, slik Vin­mono­po­let har. Vin­mono­po­let har vel noe slikt som 13.000 artik­ler i sitt vare­ut­valg, noe som ange­lig gjør dem til ver­dens mest vel­as­sor­ter­te vin­hand­ler (de har stør­re utvalg enn Sys­tem­bo­la­get).

Vin­hand­ler­ne har typisk et utvalg av viner fra egen region, og så noen fra de mest kjen­te områ­de­ne uten­for regio­nen. Gra­den av regio­nal spe­sia­li­se­ring varie­rer. Man får all­tids tak i Bor­deaux, Bur­gun­der, San­cer­re, osv. Men noe så sært som Kor­si­ka, det er det ikke man­ge som har noe utvalg av uten­for Kor­si­ka. Mitt gene­rel­le inn­trykk er at kje­de­ne, som Nico­las, ofte har det bes­te utval­get om man vil uten­for egen region. De har gjer­ne kje­dens stan­dard­ut­valg, sup­plert med lokal vin. De uav­hen­gi­ge vin­hand­ler­ne er gjer­ne mer foku­sert på det loka­le eller regio­na­le. Jeg fin­ner oftest vin fra litt mind­re kjen­te ste­der i Frank­ri­ke hos Carre­four. Det er også her jeg har fun­net det jeg har smakt fra Kor­si­ka. Det skal da sies at vi har en vel­dig sto­re Carre­four-butikk ikke så langt fra oss.

Det hen­der at noen vin­hand­le­re i stør­re byer spe­sia­li­se­rer seg på viner fra et annet områ­de enn der de selv hol­der til. Kan­skje dri­ves den av per­soner som kom­mer fra deres spe­sial­om­rå­de, og har kun­der med en viss hjem­leng­sel. Bladet La Revue du Vins de Fran­ce gir hvert år ut en guide til frans­ke vin­hand­le­re. Jeg tenk­te at det kan­skje kun­ne være en vin­hand­ler i Nice, Mar­seil­le eller Paris som opp­ga kor­si­kansk vin som en av sine spe­sia­li­te­ter. Men jeg fant ingen.

IMG_0162_DxOMan for­bin­der vel ikke Kor­si­ka med ølbryg­ging. Men det er et bryg­ge­ri som det er verdt å mer­ke seg i Furi­a­ni, like før vi kom­mer inn i Bas­tia. Det­te bryg­ge­ri­et, Pie­tra, er et hånd­verks­bryg­ge­ri. De bryg­ger to øl. Pie­tra er et amber øl som er smak­satt med kas­tan­je. Colom­ba er et Biè­re Blan­che som er smak­satt med loka­le urter. Om jeg skal være ærlig, og det skal man helst være, så synes jeg ikke at den kryd­rin­gen løf­ter ølet. Det blir litt “inter­es­sant”, og så vel­ger man helst noe annet nes­te gang. Men det er verdt å prø­ve, om du skul­le være på Kor­si­ka eller et annet sted hvor det­te ølet sel­ges.

9782848314013En bok som blant annet dek­ker Kor­si­ka er Vins du Sud ; Pro­ven­ce et Cor­se, Lan­gue­doc-Rous­sil­lon, Sud-Ouest, val­lée du Rhô­ne. Den er utgitt av La Revue du Vin de Fran­ce. Så vel­dig dypt­pløy­en­de er en den ikke, men den gir en grei over­sikt. Noen vil sik­kert også mene at det er en ulem­pe at boken er på fransk. Dess­ver­re synes det ikke som om den er så lett til­gjen­ge­lig for tiden.

2263041990Jeg skrev i går om spe­sial­ut­ga­ven av Detours, om Frank­ri­ke langs touren. Men det fin­nes også en bok med tit­te­len La Fran­ce vue du Tour. Det er en flott bok, skre­vet av Jac­ques Augend­re og Eric Fot­t­ori­no. Jac­ques Augend­re er jour­na­list og har fulgt Tour de Fran­ce siden 1949, for en rek­ke frans­ke pub­li­ka­sjo­ner. Eric Fot­t­ori­no er, om jeg har for­stått det rett, redak­sjons­sjef i Le Mon­de. Boken er ikke helt ny. Den er gitt ut i 2006. Men det betyr ikke så mye. Noen blir sik­kert skremt av at boken er på fransk. Men det­te er en bok med vel­dig man­ge flot­te bil­der, og ikke så vel­dig mye tekst. Det er der­for ikke så far­lig om fransk­kunn­ska­pe­ne er litt rust­ne.

Les vins du Tour de France 2013

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email