I år er det ingen prolog. Første etappe er 200 km fra Porto-Vecchio som først går til Bonifacio, før den vender nordover, er en ny tur innom Porto-Vecchio og fortsetter nordover til Bastia.
Etappen beskrives som flat. Jeg trodde knapt det var mulig å finne så mye flat vei på Korsika. Men som arrangøren skrev da dette ble presentert: “On the ride up the coast, the riders will then travel along one of the rare flat roads on the island”. Se også tourguide.no om etappen.
En flat etappe bør bety at det blir en massespurt. På første etappe er det gjerne nervøst. Rytterne vil gjerne posisjonere seg, og man vet vel ikke helt hvor man står i forhold til sine konkurrenter. Det kan derfor bli dramatikk på denne etappen. I følge fysioterapaut Ben Carlsen var det 15 ryttere som brøt i løpet av første uken i fjor på grunn av brudd — det er vel oftest kravebenet. Det kan nok være noen som ikke kommer i mål på dagens etappe, eller som i alle fall ikke vil være klare til start på den neste. I løpet av touren sendes 8 % av rytterne hjem med brudd. Ingen andre sportsbegivenheter er i nærheten, fortsatt i følge Ben Carlsen. Det er en tøff sport. Men heldigvis er det slik at et brudd gror i løpet av noen uker.
Jeg har dessverre aldri vært på Korsika og kjenner landskapet kun fra bilder og av omtale. Men en flat vei langs kysten, det kan vel fort komme til å bety vind. Så kanskje blir det ikke noen helt enkel åpning på årets Tour.
Korsika er en fjellknaus, noe rytterne vil merke på de kommende etappene. Det finnes vel knapt mer flat vei å ta av. Den høyeste toppen, Monte Cinto, er 2706 m, men så høyt skal ikke rytterne.
En helt grei guide til Korsika er Asterix en Corse, eller Asterix på Korsika, som den heter i norsk utgave (det ser ikke ut til at den for tiden er tilgjengelig på norsk). Asterix kan i det hele tatt være guide til så mye i Frankrike, og noen ganger til andre land også.
Det har vært dyrket vin på Korsika i 2.500 år. Man mener at det var greske sjøfarere som først brakte vin til landet. Korsika er også en populær turistøy. Turistene utgjør et stort marked for korsikansk vin. 80% av den vin som produseres selges på Korsika. Se også Hachette guide til Korsika.
Her er en oversikt over vinområdene på Korsika:
På sløyfen ned til Bonifacio er syklistene innom vinområdet Figari. I dette området dyrkes en drue som heter Carcagiolu. I mitt franske vinatlas beskrives den som en hemmelig drue. Det synes de å ha rett i. Min drueguru inntil nylig, Oz Clarke, nevner den ikke. Google vil heller ha meg til å søke på Carcajou (jerv) når jeg søker etter druen.
Druen skal visstnok opprinnelig komme fra Sardinia, eller i alle fall er det derfra den har kommet til Korsika. Men jeg finner ingen viner fra Sardinia som er produsert på denne druen. Så det ser ut til at den har gått ut av bruk der — i alle fall til produksjon av klassifiserte viner.
Det heter at kjært barn har mange navn, men her er det fristende å si at sært barn har mange navn. På fransk Wikipedia får jeg en lang liste med andre navn på druen: Bonifacengo, bonifacienco, bonifazina, bonifazino, bonvedro, cacagliola, carcaghjoliù Neru, carcagiola, carcagiolu, carcajiola, cargajola, caricagiola, caricagliola, carigiola, cua Tendra, False Carignan, garricadolza, monvedro. Den synes å ha flere navn en produsenter. I følge samme kilde dyrkes den på 47 ha på Korsika, 73 ha i Portugal under navnet Monvedro, og ca 100 ha i Australia under navnet False Carignan. Det skulle gi et dyrkingsområde på ca 210 ha totalt i verden, som tilsvarer litt over halvparten av Bygdøy.
Jancis Robinson har i Wine Grapes plassert den under hovedoverskriften Parraleta, så dermed får vi enda et navn (og hun har fler). Det er navnet i Smontano-regionen i Spania, som i følge henne er det mest sannsynlige opprinnelsesstedet.
Den sies å gi en skarp vin med kraftig farge og smak av bringebær og ville bær. Den skal egne seg til lagring. Men med så liten produksjon er det nok ikke lett å få tak i. Vinmonopolet har bare en rødvin fra Korsika, og det er laget på Pinot Noir.
Mine Figari-viner ble en rød og en rosé, begge Cuvée Alexandre fra Domaine de Tanella. Dessverre er ingen av dem laget på Carcagiolu, eller hva vi skal velge å kalle denne druen med så mange navn. Det å smake Carcagiolu får utstå til en annen gang.
Ellers produseres det hvitvin på druen Vermentino, som ellers er mest kjent fra Italia. Jeg vet ikke om andre steder i Frankrike hvor man dyrker denne druen. Men så er da også Korsika et område som er sterkt preget av Italia. Vinmonopolet har ingen hvitviner fra Korsika.
Det lages ellers rødvin på de lokale druene Nielluccio og Sciaccarellu. Skjønt det er kanskje bare franske kilder som vil si at de er lokale. Nielluccio er det lokale navnet på Sangiovese, hoveddruen i Toscana. Sciaccarellu er det lokale navnet på den druen som i Toscana kalles Mammolo.
Vi tar også med Sartène på denne sløyfen. Det ligger i det syd-vestre hjørnet, om man kan kalle det det, av Korsika. Det dyrkes mest rosévin, men også rød- og hvitvin på de druene som eller brukes på Korsika, bortsett fra den “hemmelige druen” Carcagiolu. Sartène er et underområdet under Vin de Corse, slik at det er Vin de Corse Sartène.
Ved Porto-Vecchio produseres stort sett de samme typene viner.
På sydspissen og på vestkysten er det granitt. Men videre langs østkysten, hvor syklistene skal sykle på første etappe, er det mer avleiringer og skifer. Det produseres vin også langs denne kyststripen, men bare under den generelle klassifikasjonen Vin de Corse. Se Hachette guide til Vin de Corse.
Det er ikke så lett å finne vin fra Korsika, om man ikke er på stedet. Vinmonopolet har én vin herfra, en rød laget på Pinot Noir. Og den er visst egentlig ikke fra Korsika likevel.
Jeg har funnet noen få viner hos vinhandlere i Frankrike. Men utvalget er begrenset. De fleste vinhandlerne i Frankrike har et sted mellom 100 og 500 viner. Det finnes noen større. Den jeg pleier å gå til hvis jeg ikke bare skal ha vin fra vår region, har ca 2.500 viner. Enkelte har over 3.000. De har det de har, det er ikke noe “bestillingsutvalg”, slik Vinmonopolet har. Vinmonopolet har vel noe slikt som 13.000 artikler i sitt vareutvalg, noe som angelig gjør dem til verdens mest velassorterte vinhandler (de har større utvalg enn Systembolaget).
Vinhandlerne har typisk et utvalg av viner fra egen region, og så noen fra de mest kjente områdene utenfor regionen. Graden av regional spesialisering varierer. Man får alltids tak i Bordeaux, Burgunder, Sancerre, osv. Men noe så sært som Korsika, det er det ikke mange som har noe utvalg av utenfor Korsika. Mitt generelle inntrykk er at kjedene, som Nicolas, ofte har det beste utvalget om man vil utenfor egen region. De har gjerne kjedens standardutvalg, supplert med lokal vin. De uavhengige vinhandlerne er gjerne mer fokusert på det lokale eller regionale. Jeg finner oftest vin fra litt mindre kjente steder i Frankrike hos Carrefour. Det er også her jeg har funnet det jeg har smakt fra Korsika. Det skal da sies at vi har en veldig store Carrefour-butikk ikke så langt fra oss.
Det hender at noen vinhandlere i større byer spesialiserer seg på viner fra et annet område enn der de selv holder til. Kanskje drives den av personer som kommer fra deres spesialområde, og har kunder med en viss hjemlengsel. Bladet La Revue du Vins de France gir hvert år ut en guide til franske vinhandlere. Jeg tenkte at det kanskje kunne være en vinhandler i Nice, Marseille eller Paris som oppga korsikansk vin som en av sine spesialiteter. Men jeg fant ingen.
Man forbinder vel ikke Korsika med ølbrygging. Men det er et bryggeri som det er verdt å merke seg i Furiani, like før vi kommer inn i Bastia. Dette bryggeriet, Pietra, er et håndverksbryggeri. De brygger to øl. Pietra er et amber øl som er smaksatt med kastanje. Colomba er et Bière Blanche som er smaksatt med lokale urter. Om jeg skal være ærlig, og det skal man helst være, så synes jeg ikke at den krydringen løfter ølet. Det blir litt “interessant”, og så velger man helst noe annet neste gang. Men det er verdt å prøve, om du skulle være på Korsika eller et annet sted hvor dette ølet selges.
En bok som blant annet dekker Korsika er Vins du Sud ; Provence et Corse, Languedoc-Roussillon, Sud-Ouest, vallée du Rhône. Den er utgitt av La Revue du Vin de France. Så veldig dyptpløyende er en den ikke, men den gir en grei oversikt. Noen vil sikkert også mene at det er en ulempe at boken er på fransk. Dessverre synes det ikke som om den er så lett tilgjengelig for tiden.
Jeg skrev i går om spesialutgaven av Detours, om Frankrike langs touren. Men det finnes også en bok med tittelen La France vue du Tour. Det er en flott bok, skrevet av Jacques Augendre og Eric Fottorino. Jacques Augendre er journalist og har fulgt Tour de France siden 1949, for en rekke franske publikasjoner. Eric Fottorino er, om jeg har forstått det rett, redaksjonssjef i Le Monde. Boken er ikke helt ny. Den er gitt ut i 2006. Men det betyr ikke så mye. Noen blir sikkert skremt av at boken er på fransk. Men dette er en bok med veldig mange flotte bilder, og ikke så veldig mye tekst. Det er derfor ikke så farlig om franskkunnskapene er litt rustne.
Les vins du Tour de France 2013
- Innledning
- 1. etappe En flat etappe på Korsika!
- 2. etappe — over Korsika
- 3. etappe — langs Korsikas vestkyst
- 4. etappe — lagtempo i Nice, vin fra Bellet
- 5. etappe — Provence
- 6. etappe — fra Provence til Languedoc
- 7. etappe — Languedoc
- 8. etappe — inn mot Pyreneene
- 9. etappe — regnfylt, men vintørke i fjellene
- 10. etappe — over til Loire og Bretagne
- 11. etappe — tempo til Mont-Saint-Michel
- 12. etappe — touren kommer til Tours
- 13. etappe. Tours — Saint-Amand-Montrond
- 14. etappe — Beaujolais
- 15. etappe — langt vorspiel til Mont Ventoux
- 16. etappe — mot Alpene
- 17. etappe — tempo langs fjellvann
- 18. etappe — 2 x Alpe-d’Huez
- Dopavsløringer på hviledagen
- 19. etappe — Le Grand-Bornand
- 20. etappe. Annecy — Annecy — Semnoz
- 21. etappe. Versailles — Paris Champs-Élysées
- Så var det over — Tour de France 2013
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Mat og vin
Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.Hvor bratt er det der de sykler?
De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.- Hvor bratt er det? En forberedelse til å se sykkel på TV
- Topp ti bratte bakker i Oslo og omegn (Martin Hoff)
- Disse stupbratte veiene ville vært forbudt å bygge i dag (Teknisk ukeblad)
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.