Les vins du Tour de France 2013: 6. etappe — fra Provence til Languedoc

TdF_100_logoI dag vil mye end­re seg. Alle lag, unn­tatt Argos-Shi­mano, har minst én ryt­ter som lig­ger ett sekund etter sam­men­lagt­le­de­ren. Det betyr at den best plas­ser­te på det laget som vin­ner lag­tem­po, om det ikke blir Argos-Shi­mano, vil få den gule trøy­en. Den best plas­ser­te på Sky heter Edvald Boa­sson-Hagen, og Sky er ikke noe dår­lig lag­tempo­lag. Så kan­skje Johan Kag­ge­stad får rett i sin spå­dom.

Lag­tem­po er en kre­ven­de gren. Det er ikke nok å ha ryt­te­re som er gode indi­vi­du­elt, man skal ha trent på å kjø­re lag­tem­po sam­men som et lag. De sto­re lage­ne har nok en for­del her.

Vi skal fram til 6. etap­pe, som star­ter i uni­ver­si­tets­byen Aix-en-Pro­ven­ce og ender i uni­ver­si­tets­byen Montpel­li­er. Jeg kom­mer nok til å se mål­gan­gen i Montpel­li­er i år også. Se også tourguide.no om etap­pen.

Sist syk­lis­te­ne kom den­ne vei­en inn mot Montpel­li­er, i 2007, valg­te vi å se dem pas­se­re i Aimar­gues, for så å kjø­re hjem og se inn­spur­ten på TV. Skal man se hva som skjer, ser man det best på TV. Sær­lig mot mål går det så fort at man kna­pt rek­ker å regist­re­re hva som skjer. Men stem­nin­gen får man ikke på TV. Så kan man hel­ler se alle de and­re etap­pe­ne på TV.

Det er moro å stå langs etap­pen, men mor­som­mere å stå ved mål. Vi gjen­tar nok ikke eks­pe­ri­men­tet med å se dem under­veis når mål­gang er i nær­he­ten. Siden den gang har det dess­uten kom­met TV-apper som gjør det mulig å føl­ge med på TV, også om man står i mål­om­rå­det. Appen til France2/3, som sen­der Tour de Fran­ce, fun­ger­te stort sett greit da vi så ryt­ter­ne pas­se­re mot Pic Saint Loup i fjor — skjønt mobil­dek­nin­gen var ikke helt god ute i vin­mar­ke­ne med så man­ge men­nes­ker i områ­det. Men en norsk mobil­te­le­fon blir det kan­skje en vel­dig dyr for­nøy­el­se. Jeg har en tele­fon med fransk abon­ne­ment, og ble i alle fall ikke rui­nert av å føl­ge sen­din­gen.

TdF_2013_06

Vi får kan­skje min­ne om at vinen til den etap­pen de skal syk­le i dag fin­ner du her.

Den etap­pen vi skal se på star­ter i Pro­ven­ce, vi skal inn­om den syd­ligs­te delen av Rhô­ne før vi ender i Lan­gue­doc.

Fra start skal vi inn i Coteaux d’Aix-en-Provence, som er det blå områ­det på kar­tet neden­for.

carte-provence

Her pro­du­se­res rødvin med dru­ene Gre­nache, Caber­net Sau­vig­non, Carig­nan, Cin­sault, Syrah, Mour­vèd­re og Cou­noi­se. En del vin vini­fi­se­res i ca en måned med 35 gra­der, som så blan­des med vin vini­fi­sert på mer tra­di­sjo­nell måte. Det­te skal, i føl­ge pro­du­sen­te­ne, gi en dyp, kom­pleks vin med mar­ker­te tani­ner. Jeg inn­ser at her er mer forsk­ning nød­ven­dig fra min side. Rosé­vin lages med de sam­me dru­ene. Hvit­vin lages med Bour­bou­lenc, Ver­men­ti­no, Clair­et­te, Gre­nache Blanc, Ugni Blanc, Sau­vig­non og Sémil­lon. Men som ellers i regio­nen er det rødvin og rosé­vin som domi­ne­rer. På det­te kar­tet fin­ner vi en over­sikt over pro­du­sen­ter og vin­hand­le­re i områ­det. Se også Hachet­te guide til Coteaux d’Aix-en-Provence. Det­te er nett­si­de­ne til sam­men­slut­nin­gen av pro­du­sen­ter.

Rett syd-øst for Aix-en-Pro­ven­ce lig­ger det lil­le vin­om­rå­det Palet­te. Det­te områ­det var ukjent for meg inn­til jeg begyn­te å gjø­re rese­arch for den­ne etap­pen. Noe kan vi fin­ne i Hachet­te guide til Palet­te. Route des vins de Pro­ven­ce skri­ver at de her lager en hvit­vin som reg­nes som en av de bes­te fra Pro­ven­ce.

WIMG_0232_DxOFor noen dager siden var jeg inn­om en vin­hand­ler i Aix-en-Pro­ven­ce, Cave du Feli­bri­ge i 8 rue des Cor­de­li­ers, om noen skul­le øns­ke å stik­ke inn­om. Med gans­ke begren­set kjen­skap til den loka­le vinen, ba jeg om noe av den bes­te og mest typis­ke vinen fra områ­det rundt Aix. Områ­det er først og fremst et rødivns­om­rå­de. Jeg kjøp­te en Richeau­me Cuvée Columel­le 2010, som etter det jeg kan se er en uklas­si­fi­sert vin (Vin de Fran­ce). Uklas­si­fi­ser­te viner kan være alde­les utmer­ket. Det er bare litt vans­ke­lig å fin­ne fram til de gode. Den­ne er pro­du­sert et styk­ke nord-øst for Aix. Cuvée Columel­le er laget på Syrah og Caber­net Sau­vig­non, og er alt­så ikke en helt typisk Pro­ven­ce-vin. Richeau­me har også en Cuvée Tra­ditio­nel­le, men jeg valg­te den som vin­hand­le­ren men­te var den bes­te.

For meg som jurist er det­te en inter­es­sant vin. Domai­ne Richeau­me dri­ves av en per­son med det tysk­klin­gen­de nav­net Hen­ning Hoesch. Han under­vis­te kano­nisk rett (kirke­rett) ved Yale Uni­ver­sity i USA, før han i 1972 kjøp­te Domai­ne Richeau­me. Det­te synes nær­mest å være hans “til­ba­ke til natu­ren” pro­sjekt.

Min nes­te røde er en Cha­teau Vignelau­re 2005, som er en vin fra Coteaux d’Aix en Pro­ven­ce. Det­te er den bes­te rødvi­nen, fort­satt i føl­ge vår vin­hand­ler. Den gikk med til gril­let filét av Tau­reau de Camar­gue her om dagen. Det er en mørk, kraf­tig vin med smak av mør­ke, røde fruk­ter og litt kryd­der, men også av tør­ket frukt som svis­ke og fiken. Den kan godt drik­kes nå, men had­de nok tålt å lig­ge et par år til. Om den var laget med meto­den som er beskre­vet oven­for, vet jeg dess­ver­re ikke. Vår vin­hand­ler ga oss uan­sett en utmer­ket anbe­fa­ling.

WIMG_0235H_DxOSom nevnt inn­led­nings­vis er Palet­te kjent for sin hvit­vin. Vi ble anbe­falt en Cha­teau Simo­ne 2010 fra det­te områ­det. Vin­hand­le­ren men­te at det­te er den bes­te hvit­vi­nen fra Pro­ven­ce. Men den­ne står fort­satt uåp­net når det­te skri­ves.

WIMG_0235R_DxONå pro­du­se­res det mye rosé­vin her, som i så man­ge områ­der. Gene­relt er Pro­ven­ce mest kjent for rosé­vin, og rosé­vin er mote. Så selv om Aix-en-Pro­ven­ce tra­di­sjo­nelt ikke er et rosé­om­rå­de, eller i alle fall ikke er mest kjent som det, vil­le vi også ha med en rosé­vin.

I og med at jeg ikke viss­te noe om de uli­ke pro­du­sen­te­ne, måt­te vi fort­satt sto­le på vin­hand­le­ren. Det er tross alt det man har vin­hand­le­re til. Etter hans anbe­fa­ling kjøp­te vi en Ter­re Pro­mi­se 2012. Den er klas­si­fi­sert som Côtes de Pro­ven­ce Sain­te-Vic­toire. Det lig­ger litt øst for Aix. Det­te er en rosé­vin med fin far­ge, smak av bringe­bær og and­re røde fruk­ter og litt kryd­der. Abso­lutt en av de bed­re rosé­vi­ner.

Les Baux de Pro­ven­ce er det vest­ligs­te vin­om­rå­det som reg­nes til Pro­ven­ce (mørke­grønt områ­de på kar­tet over). Les Baux er en lands­by som nær­mest er en natur­lig fest­ning på top­pen av en klip­pe. Her har man god over­sikt over områ­de­ne rundt, og det er ikke lett å inn­ta lands­byen. Det er en lands­by som det er vel verdt å besø­ke. I vin­om­rå­det som har navn etter ste­det, pro­du­se­res rødvin og rosé­vin på dru­er vi kjen­ner fra Pro­ven­ce, Rhô­ne og Lan­gue­doc: Gre­nache, Syrah, Mour­vèd­re, Cin­sault, Cou­noi­se og Carig­nan, samt Caber­net-sau­vig­non. 80% av pro­duk­sjo­nen er rødvin. Se også Hachet­te guide til Les Baux de Pro­ven­ce.

Les Baux har også gitt navn til baux­itt, som len­ge var råma­te­ria­let for alu­mi­ni­ums­pro­duk­sjon. I dag er dis­se reser­ve­ne uttømt, og jeg vet ikke om baux­itt fra Les Beuax noen gang har vært grunn­lag for norsk alu­mi­ni­ums­pro­duk­sjon. Nor­mert norsk skrive­måte for mine­ra­let er nå bauk­sitt. Jeg har gene­relt ikke noe i mot at man lar impor­ter­te ord få norsk skrive­måte. Men jeg liker ikke at det gjø­res når det bry­ter for­bin­del­sen med ordets opp­rin­nel­se. Så jeg skri­ver fort­satt baux­itt, i den grad jeg skri­ver om det­te.

Costiere de Nimes - mapCos­ti­eres de Nîmes er et områ­de i over­gan­gen mel­lom Rhô­ne og Lan­gue­doc. Det er områ­det syd og øst for Nîmes, stort sett avgren­set av Rhô­ne og Petit Rhô­ne mot øst. I dag er det van­lig å reg­ne det som en del av Rhô­ne, men tid­li­ge­re ble det reg­net som en del av Lan­gue­doc.  I noen bøker er det fort­satt plas­sert under Lan­gue­doc. Det spil­ler ikke så vel­dig stor rol­le. Vinen er den sam­men una­sett, skjønt det betyr kan­skje noe for mar­keds­fø­rin­gen. Cos­ti­eres de Nîmes er et av de områ­de­ne i regio­nen vi ikke har ruk­ket å utfors­ke i noen sær­lig grad, selv om vi nok har druk­ket en del flas­ker her­fra. Det pro­du­se­res så mye vin i regio­nen at det ikke er lett å for­dy­pe seg i alt. Men vi kom­mer nok til å ta en run­de inn­om noen vin­går­der her også.

Blant de vin­går­de­ne jeg har på min lis­te over de jeg vil besø­ke er, basert på omta­le i lit­te­ra­tu­ren, Château Mour­gues du Grès, Mas des Bres­sa­des, Les Grimau­des, Château de Nages, Mas Neuf og Cha­teau Beau­bois. Château de Cam­pu­get er en vin fra det­te områ­det som er gans­ke popu­lær i Nor­ge. Se også Hachet­te guide til Cos­tiè­res-de-Nîmes og sam­men­slut­nin­gen av pro­du­sen­ter.

Som nevnt i går har Hachet­te en serie Les Rou­tes des Vins, og en av rute­ne er i Cos­ti­eres de Nîmes.

MejanelleDet sis­te vin­om­rå­det vi skal gjen­nom på vei­en inn til Montpel­li­er er Meja­nel­le. Det­te vin­om­rå­det, som er det grøn­ne områ­det på kar­tet til venst­re, går helt inn dit hvor byen star­ter. Montpel­li­er er en av de byene som vokser for­test, så mye av Meja­nel­le er nok tru­et av utbyg­ging. Hachet­te guide til Lan­gue­doc har dess­ver­re ikke egne sider for under­om­rå­de­ne. Der­for sier den ikke stort om det­te sto­re og mang­fol­di­ge områ­det. Vi fin­ner litt mer på AOP Lan­gue­docs under­side om Meja­nel­le.

Hvis du er i områ­det og vil kjø­pe vin her­fra, er Mas Sapor­ta, som er butik­ken til pro­du­sent­or­gan­sia­sjo­nen, et sted med godt utvalg. Den lig­ger litt uten­for byen, men ikke så galt til i for­hold til der syk­lis­te­ne går i mål. Ellers er Caves Not­re Dame et sted jeg gjer­ne er inn­om for å kjø­pe vin. Det fin­nes også en butikk med regio­na­le pro­duk­ter rett ved Musée Fabre (som er vel verdt et besøk). Jeg liker også godt Mai­son Médi­ter­ra­né­en­ne des Vins de l’Espiguette, hvor de har et godt utvalg i alle typer regio­na­le pro­duk­ter. Men da er man tre mil eller så uten­for Montpel­li­er.

Jeg har blitt glad i hvit­vin laget med gans­ke mye av dru­en Rous­san­ne. Den gir en gans­ke fyl­dig, aro­ma­tisk og smaks­rik hvit­vin. Den­ne dru­en bru­kes mye i hvit­vin fra Rhô­ne, som hvit Hermi­ta­ge og hvit Cha­teau-neuf-fuPa­pe. Men vi skal ikke dit nå. Jeg har kjøpt noen sli­ke fra Meja­nel­le, men det ser ikke ut til at dis­se fin­nes på Vin­mono­po­let len­ger. Fra Lan­gue­doc fin­ner jeg Dom. Cla­vel Cas­cail­le 2010 med 50% Rous­san­ne, men er ikke helt sik­ker på hvor i Lan­gue­doc den kom­mer fra. Under letin­gen ble jeg også kob­let til­ba­ke til Cos­ti­eres de Nîmes, og fant Ch. de Cam­pu­get Tra­dition Blanc 2009, som er laget med 60% Rous­san­ne. Enn så len­ge har jeg ikke smakt den. Men det er en vin som må prø­ves. De øvri­ge vine­ne fra det­te områ­det som er å få i Nor­ge har en rela­tivt liten andel Rous­san­ne.

På den­ne etap­pen syk­ler ryt­ter­ne gjen­nom Camar­gue, som er våt­marks­om­rå­de­ne i Rhô­ne-del­ta­et. I vår­ens flom­mer har vi blitt min­net om hvor mye vann det er i de sto­re elve­ne — og Rhô­nen er en av Euro­pas sto­re elver. Den frak­ter også med seg ca 2 mill tonn løs­mas­se pr år. En del går ut i havet, men mye leg­ges igjen i delta­om­rå­det hvor van­net sprer seg ut på stør­re områ­der og strøm­men er mind­re stri. Det er inter­es­sant å se hvor­dan områ­der sak­te, men sik­kert gror igjen. Dels ved at løs­mas­se depo­ne­res, dels ved at plan­ter får over­ta­ket. Det er en natur­lig pro­sess. Det er slik det­te og alle and­re delta­om­rå­der har blitt til.

WIMG_0223_DxOOmrå­det er kjent for sine hvi­te hes­ter og for okser. Okse­kjøtt her­fra er klas­si­fi­sert og beskyt­tet med beteg­nel­sen AOP Tau­reau de Camar­gue. Ost, kjøtt og and­re mat­va­rer klas­si­fi­se­res etter sam­me sys­tem som vin, med stren­ge krav for klas­si­fi­se­rin­gen. Jeg skal ikke her gå inn i en ny dis­ku­sjon om land­bruks­po­li­tikk. Men grun­nen til at vi har kva­li­tets­vin er at man har dyr­ket fram lokal egen­art og holdt stren­ge kva­li­tets­krav. På sam­me måte har man utvik­let og tatt vare på oster, og alt­så kjøtt. Jeg liker det langt bed­re enn å gå for masse­pro­duk­sjon av mid­del­må­dig­het.

Turist­re­kla­men vil ha det til at det fort­satt er vil­le hes­ter her. Men spør man folk i områ­det, tror ikke de at det er noen vil­le hes­ter igjen. Uan­sett går de gans­ke fritt omkring i områ­det, selv om beite­om­rå­de­ne er inn­gjer­det. En del av okse­kul­tu­ren er den loka­le for­men for tyre­fek­ting som kal­les Cour­se Camar­guai­se. Her dre­pes ikke okse­ne, så den er mye mer en lek enn den spans­ke tyre­fek­tin­gen. Jeg vet at Kultour-paret hos TV2, Jon Kåre Hovers­holm og Finn-Erik Rog­nan har laget et KulTour-inn­slag om det­te. Jeg vil tro det vises den dagen de syk­ler den­ne etap­pen.

WIMG_0227_DxOCamar­gue er det enes­te områ­det i Frank­ri­ke hvor det dyr­kes ris. Så vidt jeg vet er det bare i Po-del­ta­et i Ita­lia og i Camar­gue hvor det dyr­kes ris i Euro­pa. Men jeg må inn­røm­me at jeg ikke har så vel­dig god over­sikt over ris­dyr­king, så jeg kan godt ta feil. Men jeg tren­ger vel ikke si at vi i Frank­ri­ke ikke spi­ser annen ris enn den­ne loka­le.

Bryg­ge­ri­et Bras­se­rie La Bar­bau­de bryg­ger et øl på ris fra Camar­gue. (Det står ikke noe om det på nett­si­de­ne deres, så kan­skje har det gått ut av pro­duk­sjon.) Jeg må bare inn­røm­me at det ølet ikke hav­net blant mine favo­rit­ter. Det kal­les “biè­re blon­de”, men jeg synes det min­net mest om en smaks­mes­sig litt flat pils. Den mang­ler den frisk­het som er noe av det i alle fall jeg liker i pils. Dess­uten var det used­van­lig mye bunn­fall i ølet.

Et annet pro­dukt er salt. Det er i alle fall et salt­verk ved Gui­raud og et ved Aigues Mor­tes. Det er det sis­te jeg kjen­ner. Det lig­ger ca 5 km fra vår lei­lig­het i Frank­ri­ke. De pro­du­se­rer alt fra vei­salt til det fines­te bord­salt.

Når sjø­vann dam­pes inn i salt­pro­duk­sjon, begyn­ner sal­tet å kry­sta­li­se­re seg når salt­la­ken får en viss salt­kon­sen­tra­sjon. Det star­ter med at det dan­ner seg en tynn skor­pe å top­pen. Det­te er det fines­te sal­tet, Fleur de sel. Man pro­du­se­rer slikt flak­s­alt and­re ste­der også, og i alle fall i Nor­ge er nok det engels­ke Mal­don-sal­tet mest kjent. Men jeg kjø­per ald­ri Mal­don-salt. Jeg hol­der med til Fleur de Sel de Camar­gue. Jeg skal ikke påstå at det er bed­re enn Mal­don-salt. Men jeg liker pro­duk­ter med en his­to­rie og iden­ti­tet jeg kjen­ner. Og det er selv­føl­ge­lig litt eks­tra stas at det pro­du­se­res i kort sykkel­av­stand fra vår lei­lig­het i Frank­ri­ke.

Man kan kjø­pe det i små kruk­ker som er egnet til å set­te på bor­det. Lokalt sel­ges det også i bok­ser med en kilo. Ca 20 € for en kilo salt er dyrt om man skal bru­ke det som salt i koke­van­net for torsk eller pas­ta. Men i alle fall med vårt for­bruk av fin­ger­salt hol­der en kilo i noen år. En kruk­ke på bor­det og en kilos­boks i ska­pet for etter­fyl­ling er mitt salt­opp­sett.

Jeg plei­er å anbe­fa­le folk å kjø­pe ris og salt som sou­ve­ni­rer fra det­te områ­det. Det er loka­le pro­duk­ter av god kva­li­tet, og det har den for­de­len at det blir spist opp. Da slip­per man å ha enda en nips­gjen­stand som man ikke rik­tig vet hvor man skal plas­se­re.

2356482121I Frank­ri­ke har man selv­føl­ge­lig også tegne­se­ri­er om vin. Robert Par­ker er ver­dens mest inn­fly­tel­ses­rike vin­skri­bent. Han er stor guru i USA, og har stor inn­fly­tel­se i res­ten av ver­den også. Mitt inn­trykk er at frans­ke vin­pro­du­sen­ter ikke liker Robert Par­ker, men de er pent nødt til å hol­de seg på god fot med ham. Og de skry­ter selv­føl­ge­lig når han har gitt dem høy sco­re. Høy poeng­sum fra Robert Par­ker betyr mye for sal­get av den vinen.

For­fat­te­ren av Robert Par­ker : Les Sept Péchés capiteux er åpen­bart ikke begeist­ret for Robert Par­ker. Her er det man­ge antyd­nin­ger og vel så det om urent spill. Jeg går ikke god for dem, men det er uan­sett mor­somt å lese.

9782848314013En bok som blant annet dek­ker Kor­si­ka er Vins du Sud ; Pro­ven­ce et Cor­se, Lan­gue­doc-Rous­sil­lon, Sud-Ouest, val­lée du Rhô­ne. Den er utgitt av La Revue du Vin de Fran­ce. Så vel­dig dypt­pløy­en­de er den ikke, men den gir en grei over­sikt. Noen vil sik­kert også mene at det er en ulem­pe at boken er på fransk.

Dess­ver­re synes det ikke som om den er så lett til­gjen­ge­lig for tiden.

Les vins du Tour de France 2013

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email