Les vins du Tour de France 2013: 7. etappe — Languedoc

TdF_100_logo Så ble det ikke noen gul trøye på Edvald Boa­sson Hagen i år — dess­ver­re. Det blir nok ingen fle­re mulig­he­ter før nes­te år. Dagens etap­pe går mye opp og ned. Kan­skje kan et brudd gå inn. Men et brudd med Edvald Boa­sson Hagen eller and­re som lig­ger godt an i sam­men­dra­get, får nep­pe lov til å gå. Aust­ra­lier­ne vil nok gjø­re alt de kan og litt til for å behol­de den gule trøy­en. Men kan­skje vi kan se Lars Petter Nord­haug i et brudd? Det er også mulig at det kan bli en sam­let spurt. Etap­pen er litt ufor­ut­sig­bar.

Vi skal fram til 7. etap­pe, som star­ter der 6. etap­pe end­te, i alle fall i den sam­me byen. Men om det ikke skjer på sam­me sted i byen, så skjer det i alle fall i den sam­me byen: Mon­pel­li­er. Etap­pen går til en annen TdF-kjen­ning: Albi. Etap­pen har en del stig­nin­ger, men er nep­pe hard nok til at den vil føre til sto­re end­rin­ger i teten. Se også tourguide.no om den­ne etap­pen.

TdF_2013_07

Hvis du vil lese om vin til den etap­pen de syk­ler i dag, må du gå til 5. etap­pe. Vi har som nevnt kom­met til den syv­en­de.

Lan­gue­doc-Rous­sil­lon er det områ­det i Frank­ri­ke, og der­med i ver­den, hvor det pro­du­se­res mest vin. Evig eies kun et dår­lig ryk­te, syn­ger Hen­ning Kvit­nes. Det lider Lan­gue­doc-Rous­sil­lon fort­satt under. En gang var områ­det stor­pro­du­sent av like­gyl­dig kon­sum­vin. Men det begyn­ner å bli len­ge siden. Nå pro­du­se­res det mye god og spen­nen­de viner i områ­det.

Når vi kom­mer inn i det­te områ­det begyn­ner å bli en slags tra­di­sjon å site­res Vin­mono­po­lets pro­dukt­sjef Trond Otreb­skis beskri­velse av sitt møte med Lan­gue­doc-Rous­sil­lon i Vin­bla­det 4/09, da Vino­mono­po­let valg­te Lan­gue­doc-Rous­sil­lon som fokus­om­rå­de:

- Det folk for­bin­der med vin fra Lan­gue­doc-Rous­sil­lon er først og fremst kvan­ti­tet, sier Otreb­ski. Ja, han inn­røm­mer at det nok var det han først tenk­te selv også da han gikk i gang med arbei­det. Det­te er tross alt ver­dens størs­te vin­om­rå­de!

Han var på jakt etter viner av høy­ere kva­li­tet og i en ny og anner­le­des stil enn det som fan­tes i sort­i­men­tet fra før — ikke så varm frukt­ka­rak­ter og mer preg av jor­da dru­ene har vokst i.

- Men vi fikk litt av en over­ras­kelse da vi kom hit og så hvor fan­tas­tisk høy kva­li­te­ten var. Og plut­se­lig end­ret målet vårt seg. Istenden­for å lete etter gode viner til mode­rate pri­ser, øns­ket vi nå å fin­ne topp­vi­ner i alle pris­klas­ser — vir­ke­lig seriø­se viner som tåler sam­men­lik­ning med vin fra de bes­te vin­om­rå­dene i Frank­ri­ke.

(…)

Her fin­nes “Grand Cru-er” på høy­de med dem en fin­ner i Bur­gund. Vinen har en annen stil, men når det gjel­der kva­li­tet, lig­ger de abso­lutt ikke til­bake for noe, mener han.”

Vi kan avslut­te den­ne inn­le­dende delen med den­ne utta­lel­sen i André Domi­né “Vin”, etter en gjen­nom­gang av utvik­lin­gen i Lan­gue­doc-Rous­sil­lon (en frem­stil­ling som jeg har hen­tet en del fra):

Der­for gir Lan­gue­doc og Rous­sil­lon i dag ver­den suve­rene viner med en helt ene­stå­ende mid­del­havs­ka­rak­ter.”

Det dår­lige ryk­tet som vinen had­de var vel for­tjent. Men det var for 20–30 år siden. I dag kan de bes­te vine­ne her­fra måle seg med hva som helst av sto­re viner. Mid­del­vi­nene hol­der god kva­li­tet og gir meget god valu­ta for pen­ge­ne.

Skul­le noen synes at jeg maser litt mye om vine­ne fra det­te områ­det, så er det vel bare å si at det kom­mer jeg til å fort­set­te med. Det­te er mitt hjem­me­om­rå­de i Frank­ri­ke, og jeg kom­mer til å gjen­ta det gla­de bud­skap om at vinen her­fra er mye bed­re og langt mer spen­nen­de enn man­ge fort­satt tror.

Vi hol­der oss den­ne gan­gen i den øst­li­ge delen av Lan­gue­doc. Men vi kom­mer til­ba­ke til den vest­li­ge enden alle­re­de i mor­gen.

Languedoc_vin

Den­ne gan­gen drei­er etap­pen mot nord-vest, slik at vi ikke er så len­ge i vin­om­rå­de­ne. Men vin­om­rå­de­ne star­ter straks vi har kom­met ut av bybe­byg­gel­sen i Montpel­li­er, så vi kan ta med en del vin fra start. Vin­om­rå­de­ne her kan være for­vir­ren­de. AOP Lan­gue­doc, tid­li­ge­re AOC Coteaux de Lan­gue­doc, omfat­ter en lang reke under­om­rå­der. Områ­det rundt Montpel­li­er kal­les Grés de Montpel­li­er. Det­te beskri­ves som en mosa­ikk av vin­mar­ker ved byens por­ter. Områ­det øst, nord og vest for Montpel­li­er. I øst avgren­ses områ­det av elven Vid­our­le, i nord av Pic Saint Loup og  i vest av elven Herault.

St GeorgesVi var inn­om en av mosa­ikk­brik­ke­ne i går, Meja­nel­le, som lig­ger øst for Montpel­li­er. I dag fort­set­ter vi i ret­ning vest­over fra Montpel­li­er, inn i St Geor­ges d’Orques, som er det rosa områ­det på kar­tet til høy­re. Viner her­fra var popu­læ­re alle­re­de på 16- og 1700-tal­let. Tho­mas Jef­fer­son sør­get for å få et unn­tak i USAs lov­giv­ning slik at viner her­fra kun­ne impor­te­res toll­frit til USA. Se AOC Lan­gue­docs side for St Geor­ges d’Orgues.

En pro­du­sent jeg vil nev­ne er Château de For­ques. Den lig­ger så nær byen at det ikke er alt for langt å gå fra trik­ken (lin­je 3). Den lig­ger bare noen få hund­re meter fra der den reel­le star­ten på etap­pen er, alt­så der ritt­di­rek­tø­ren vin­ker etap­pen i gang med det hvi­te flag­get. På en vin­mes­se i Montpel­li­er var vine­ne her­fra noen av de jeg mer­ket meg. Noen vil sik­kert fin­ne et eks­tra poeng i at det­te er en vin­gård som stort sett har vært og er ledet av kvin­ner.

Vi fort­set­ter litt vest­over, men hol­der oss fort­satt i Grés de Montpel­li­er. Jeg nev­ner én vin her­fra, Domai­ne du Silè­ne, som eies av Skal­li. Jeg fikk en flas­ke av den­ne av en av områ­dets bed­re vin­hand­le­re, for­di han men­te jeg bur­de sma­ke på den. Se AOC Lan­gue­doc side for Grés de Montpel­li­er.

FlaskePicpoul de Pinet lig­ger rett nord­vest Bas­sin de Thau, som er områ­dets øster­s­pa­ra­dis. I vest er områ­det avgren­set av elven Hérault.

Her pro­du­se­res bare hvit­vin på dru­en Picpoul Blanc. De er fris­ke og syre­rike, men kan ikke kal­les spen­nen­de. Det er en utmer­ket som­mer­vin, for eksem­pel når man sit­ter ute og nyter østers og and­re skall­dyr. Når vinen vokser opp med utsikt til et av de sto­re opp­dretts­om­rå­de­ne for østers og blå­skjell, så er ikke østers eller blå­skjell fra Bas­sin de Thau og en Picpoul de Pinet noen dår­lig kom­bi­na­sjon.

Pro­duk­tio­nen domi­ne­res av det loka­le koope­ra­tiv.

Man har sin egen flaske­de­sign, en grønn flas­ke med det regio­na­le kor­set. Se også AOC Lan­gue­doc side for Picpoul de Pinet.

Peyre_RoseNoen kilo­me­ter len­ger nord lig­ger en av toppro­du­sen­te­ne i Lan­gue­doc, Domai­ne Pey­re Rose. Men om de har god vin, så er det lite syn­li­ge på net­tet.

Ved Péze­nas svin­ger vi nord-vest. Det er omtrent her vin­om­rå­det Picpoul de Pinet slut­ter, og Péze­nas begyn­ner. Péze­nas er også et eget under­om­rå­de i AOP Lan­gue­doc.

Det sis­te områ­det vi er inn­om før vi for­la­ter Lan­gue­doc-vinen, er Faugè­res. Se Hachet­te guide til Faugè­re.

Mål­gang er som nevnt i Albi. På vei­en inn mot Albi pas­se­re vi et vin­om­rå­de vi har vært inn­om noen gan­ger før: Gail­lac. Gail­lac er et gans­ke ukjent, men på alle måter vel­dig spen­nen­de områ­de. De lager inter­es­sant og god vin, og har en spen­nen­de his­to­rie. De gan­ge­ne vi har vært inn­om Gail­lac tid­li­ge­re har det vært på etap­per hvor det­te er den enes­te inter­es­san­te vinen, ikke som avslut­ning på en etap­pe hvor det flom­mer av vin. Så vi gjør det kort. Den som vil lese mer om Gail­lac kan gå til 11. etap­pe fra 2011.

Gail­lac lig­ger ved elven Tarn (som har gitt navn til depar­te­men­tet Tarn), som ren­ner ut i Giron­de. Giron­de ren­ner ut i havet ved Bor­deaux. Selv om Gail­lac lig­ger gans­ke langt øst, er det en vest­vendt vin. Den kan sies å være den øst­ligs­te av de vest­lige vine­ne.

I tid­li­gere tider var ikke Bor­deaux-vine­ne spe­si­elt gode. De var tyn­ne, og ofte gans­ke sure. Viner fra blant annet Gail­lac var kraf­ti­gere, bed­re og langt mer etter­trak­tet. Men byen Bor­deaux had­de en stra­te­gisk belig­gen­het ved utlø­pet av elve­ne Garon­ne og Dor­dogne. I den tiden elve­ne betød langt mer som trans­port­veier enn de gjør nå, betød det kon­troll over uski­pin­gen av vinen. Fri­han­del var en idé som var helt frem­med. Bor­deaux bruk­te sin kon­troll, blant annet til å sik­re at annen vin ikke ble ski­pet ut fra Bor­deaux før de had­de fått solgt sin egen vin.

Man bruk­te dess­uten den bes­te vinen for å for­bedre den dår­lige. I ste­det for å ren­dyrke kva­li­te­ten, ble den brukt til i alle fall i noen grad å red­de et dår­lig pro­dukt. Det kan høres ut som norsk land­bruks­po­li­tikk. Igjen var det Bor­deaux-hand­ler­ne som med sin kon­troll kun­ne hol­de fast ved en slik prak­sis.

Slik ble bor­deaux­vi­nen kjent, mens gail­lacvin ble mer eller mind­re glemt. Se Hachet­te guide for Gail­lac. Hachet­te har også en Rou­tes des Vins om Gail­lac.

2749303559Frans­ke syk­keltegne­se­ri­er hand­ler ikke bare om Tour de Fran­ce. Seri­en Les Cyclis­tes hand­ler mer om syk­ling på ama­tør­nivå. Men Frank­ri­ke er et land med syk­kel­kul­tur. Jeg anbe­fa­ler alle å lese Hen­rik Alpers’ artik­kel “Om deres og vår kul­tur” i blan­det Lande­vei. Han skri­ver om Ita­lia. Men det kun­ne også ha vært Frank­ri­ke. Jeg liker sær­lig den­ne beskri­vel­sen av ita­li­ens­ke syk­lis­ter:

De er til for­veks­ling like gam­le gub­ber i Nord­mar­ka i utvas­ke­de ano­rak­ker. Og der har du det, syk­ling bor i dem, som lang­renn bor i oss.”

Det er unge syk­lis­ter med ambi­sjo­ner i Les Cyclis­tes. Men også gam­le gub­ber som syk­ler slik de all­tid har gjort.

9782848314013En bok som blant annet dek­ker Kor­si­ka er Vins du Sud ; Pro­ven­ce et Cor­se, Lan­gue­doc-Rous­sil­lon, Sud-Ouest, val­lée du Rhô­ne. Den er utgitt av La Revue du Vin de Fran­ce. Så vel­dig dypt­pløy­en­de er den ikke, men den gir en grei over­sikt. Noen vil sik­kert også mene at det er en ulem­pe at boken er på fransk.

Dess­ver­re synes det ikke som om den er så lett til­gjen­ge­lig for tiden.

Les vins du Tour de France 2013

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email