Les vins du Tour de France 2013: 8. etappe — inn mot Pyreneene

TdF_100_logo Så fikk Mark Caven­dish sin førs­te sei­er i årets Tour. Og Edvald Boa­sson Hagen ble nr 2, og slo blant and­re Peter Sagan i spur­ten. Alex­an­der Kristoff ble nr seks. Det er ikke dår­lig!

Etap­pen de skal syk­le i dag er helt flat. Hvis ikke vin­den lager spe­si­el­le vans­ke­lige­he­ter vil det nok bli en ny masse­spurt. Jeg står der et eller annet sted når de går i mål!

Vi skal fram til 8. etap­pe, og her vil nok bil­det end­re seg. Den går fra Cast­res til Ax 3 Domai­nes. Det er ikke i Pyre­ne­ene årets tour skal avgjø­res. Det­te er den førs­te av bare to Pyre­nee-etap­per den­ne gan­gen. Men den har avslut­ning på top­pen, så klat­re­re vil nok tes­te for­men her. De som ble hengden­de etter på lag­tem­po kan prø­ve å ta igjen noe på den­ne etap­pen. Se også tourguide.no om den­ne etap­pen.

TdF_2013_08

Den som vil føl­ge vinen på den etap­pen de skal syk­le i dag, må gå til 6. etap­pe.

På den­ne etap­pen må ryt­ter­ne reg­ne med vind. Pyre­ne­ene er en vegg mot sør. Mon­tag­ne Noir, den syd­li­ge utlø­pe­ren av Mas­sif Cen­ral, går fra nord-vest til syd-øst på øst­si­den. Vin­den kom­mer inn fra Atlan­ter­ha­vet. Her kom­mer den inn i en trakt, og vin­den får fart. Jeg synes satel­litt­bil­det til høy­re, et utsnitt av et stør­re bil­de fra NASA, illust­re­rer den­ne “trak­ten”.

Det er ikke til­fel­dig at Car­cas­son­ne lig­ger i det sma­les­te områ­det. Toll på varer som ble frak­tet gjen­nom dalen var byens vik­tigs­te inn­tekts­kil­de.

I fjel­le­ne er det all­tid vans­ke­lig å fin­ne vin. Men på vei inn mot fjel­le­ne kan vi fin­ne vin. Vi skal først gjen­nom vin-områ­det Mal­pè­re. Det lig­ger syd-vest for Car­cas­sone og er den vest­ligste appe­la­tio­nen i Lan­gue­doc. Nav­net Mal­père kom­mesr fra det occi­tanske nav­net male pey­re som er en lokal type sand­stein.

I den­ne regio­nen møtes “Mid­del­ha­vet” og “Atlan­ter­ha­vet”. Det er selv­føl­ge­lig ikke have­ne som møtes — vi er et godt styk­ke inne i lan­det. Men her fin­ner man både mid­del­havs­druer og dru­er kjent fra vest­lige regio­ner, som Bor­deaux. Områ­det fikk AOC sta­tus så sent som i mai 2007, etter å ha hatt VDQS sta­tus siden 1983. Og som nevnt mer­kes atlan­ter­havs­vin­den godt i områ­det.

Mer enn 90% av vin­pro­duk­sjo­nen er rødvin, som i hoved­sak lages på dru­ene Mer­lot, Cot (Mal­bec) og Cin­sault. Mer­lot, som man sær­lig for­bin­der med St. Emil­lon og Pome­rol i Bor­deaux, utgjør mer enn 50% av pro­duk­sjo­nen. Også Cot, som gene­relt er mer kjent som Mal­bec, er en drue som sær­lig for­bin­des med Bor­deaux, mens Cin­sault er mer van­lig rundt Mid­del­ha­vet.

Res­ten av vinen er rosé­vin, som i hoved­sak lages på dru­ene Cin­sault, Gre­nache og Lla­do­ner pelut. Det­te er drues som for­bin­des med Mid­del­ha­vet og Rhô­ne. Men så er da også rosé­vin i utpre­get grad en Mid­del­havs­vin. Se Hachet­te guide til Mal­pè­re.

Mal­pè­re lig­ger lengst i vest på kar­tet under. Det nes­te områ­det vi skal inn i, Limoux, lig­ger rett syd for det­te.

Languedoc_vin

Vi fort­set­ter gjen­nom Limoux, som vi også har vært inn­om noen gan­ger før.  Det­te områ­det er først og fremst kjent for sin mus­se­rende vin, men det lages også en klas­si­fi­sert hvit­vin. Det sies, i alle fall i områ­det, at det var her man først begyn­te å pro­du­sere mus­se­rende vin. Det er for så vidt fle­re ste­der som hev­der å være det førs­te ste­det hvor man laget mus­se­ren­de vin. Jeg sit­ter ikke med fasi­ten. Men Limoux er i alle fall det ste­det som kan doku­men­te­re den elds­te pro­duk­sjo­nen. Det er refe­ran­ser til den­ne vinen i doku­men­ter fra 1531.

Mun­ken DOM Per­rig­non skal visst­nok ha lært tek­nik­ken her før han reis­te vide­re til Champag­ne. Champag­ne er nok den mest kjen­te mus­se­rende vinen. Men slik vin ble pro­du­sert i man­ge områ­der før de begyn­te med det­te i Champag­ne, blant annet  her i Limoux og i og Gail­lac, som vi var inn­om i går.

Blan­quette de Limoux er den tra­di­sjo­nelle mus­se­rende vine­ne. Den domi­ne­rende dru­en er Mauzac, som skal utgjø­re minst 90%. Det er en lokal drue som, så vidt jeg vet, bare dyr­kes her og i Gail­lac. Det er til­latt med til sam­men inn­til 10% av Che­nin og Char­don­nay i Blan­quette de Limoux. Vil man vir­ke­lig gå til­bake i tra­di­sjo­nen kan man vel­ge Blan­quette Mét­hode Ancest­rale. Se Hachet­te guide til Blan­quet­te de Limoux og Blan­quet­te de Limoux Mét­hode Ancest­rale.

Den and­re mus­se­rende vinen er Cré­mant de Limoux. Den­ne er laget for å pas­se mer til moder­ne smak, men det betyr også at den ikke har det sam­me loka­le sær­pre­get. De domi­ne­rende dru­ene er Char­don­nay og Che­nin, dru­er som bru­kes i til­sva­rende viner fra man­ge and­re ste­der. Dis­se kan til sam­men ikke utgjø­re mer enn 90% av mos­ten. Det skal være minst 20%, men ikke mer enn 40% Che­nin. I til­legg kan man ha Mauzac Blanc og Pinot Noir, men meng­den Pinot Noir kan ikke over­stige 10%. Se Hachet­te guide til Cré­mant de Limoux.

Per­son­lig liker jeg at noen vil gå til­bake til loka­le tra­di­sjo­ner. Det lages mus­se­rende vin på Char­don­nay man­ge ste­der, ikke minst i Champag­ne. Så fra Limoux går jeg for Blan­quette de Limoux. Man bur­de kank­sje ha gått helt til­ba­ke til Mét­hode Ancest­ra­le. Men tra­di­sjo­nen var ikke å lage en tørr vin, slik vi gjer­ne vil ha den i dag. Så jeg går gjer­ne ikke så langt til­ba­ke. Men det er en vin som vin­in­ter­es­ser­te bør ha smakt.

Det lagets også en utmer­ket hvit­vin i Limoux, med gans­ke mye Char­don­nay. Se Hachet­te guide til Limoux.

Her­fra bærer det inn mot fjel­lene, hvil­ket i prak­sis også vil si bort fra vin­om­rå­dene. De skal først over Port de Pail­hè­res. Det er bratt opp og vans­ke­lige svin­ger ned mot Ax-Les-Ther­mes. Etter­på går det bratt opp til Ax-3 Domai­nes. Så for ryt­terne er det vel like greit at det ikke er så mye vin langs den­ne ruten.

Bil­det neden­for er fra top­pen av Port de Pail­hè­res, men utsikt nord­over mot Limoux.

2874424765Vi har vært inn­om noen tegne­se­ri­er. Den Tour de Fran­ce-tegne­se­ri­en jeg liker best er den som gans­ke enkelt heter “Tour de Fran­ce”, laget av blant and­re Lau­rent Jala­bert. Dess­ver­re kom den bare i tre utga­ver, i 2008, 2009 og 2010, og ser ikke len­ger ut vil å være i han­de­len.

Jeg til­lot meg å bru­ke en stri­pe fra den­ne til 13. etap­pe i 2011, inn til Lour­des. Nord­menn har gode grun­ner til å mim­re litt fra den­ne etap­pen, for det var her Thor Hous­hovd vant en fjell­e­tap­pe! Men jeg valg­te den for­di den over­tro­is­ke Gigi vil­le sik­re seg hel­lig vann fra Lour­des for å beskyt­te seg mot El Diab­lo.

Kjøp den om du skul­le kom­me over den et sted!

9782848314013

En bok som blant annet dek­ker Lan­gue­doc er Vins du Sud ; Pro­ven­ce et Cor­se, Lan­gue­doc-Rous­sil­lon, Sud-Ouest, val­lée du Rhô­ne. Den er utgitt av La Revue du Vin de Fran­ce. Så vel­dig dypt­pløy­en­de er den ikke, men den gir en grei over­sikt. Noen vil sik­kert også mene at det er en ulem­pe at boken er på fransk.

Dess­ver­re synes det ikke som om den er så lett til­gjen­ge­lig for tiden.

Les vins du Tour de France 2013

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email