Frankrike, Languedoc, Sykkelsport, Vin

Les vins du Tour de France 2013: 8. etappe – inn mot Pyreneene

Leave a comment

TdF_100_logo Så fikk Mark Cavendish sin første seier i årets Tour. Og Edvald Boasson Hagen ble nr 2, og slo blant andre Peter Sagan i spurten. Alexander Kristoff ble nr seks. Det er ikke dårlig!

Etappen de skal sykle i dag er helt flat. Hvis ikke vinden lager spesielle vanskeligeheter vil det nok bli en ny massespurt. Jeg står der et eller annet sted når de går i mål!

Vi skal fram til 8. etappe, og her vil nok bildet endre seg. Den går fra Castres til Ax 3 Domaines. Det er ikke i Pyreneene årets tour skal avgjøres. Dette er den første av bare to Pyrenee-etapper denne gangen. Men den har avslutning på toppen, så klatrere vil nok teste formen her. De som ble hengdende etter på lagtempo kan prøve å ta igjen noe på denne etappen. Se også tourguide.no om denne etappen.

TdF_2013_08

Den som vil følge vinen på den etappen de skal sykle i dag, må gå til 6. etappe.

På denne etappen må rytterne regne med vind. Pyreneene er en vegg mot sør. Montagne Noir, den sydlige utløperen av Massif Cenral, går fra nord-vest til syd-øst på østsiden. Vinden kommer inn fra Atlanterhavet. Her kommer den inn i en trakt, og vinden får fart. Jeg synes satellittbildet til høyre, et utsnitt av et større bilde fra NASA, illustrerer denne “trakten”.

Det er ikke tilfeldig at Carcassonne ligger i det smaleste området. Toll på varer som ble fraktet gjennom dalen var byens viktigste inntektskilde.

I fjellene er det alltid vanskelig å finne vin. Men på vei inn mot fjellene kan vi finne vin. Vi skal først gjennom vin-området Malpère. Det lig­ger syd-vest for Car­cas­sone og er den vest­ligste appe­la­tio­nen i Lan­gue­doc. Nav­net Mal­père kom­mesr fra det occi­tanske nav­net male peyre som er en lokal type sandstein.

I denne regio­nen møtes “Mid­del­ha­vet” og “Atlan­ter­ha­vet”. Det er selv­føl­ge­lig ikke havene som møtes — vi er et godt stykke inne i lan­det. Men her fin­ner man både mid­del­havs­druer og druer kjent fra vest­lige regio­ner, som Bor­deaux. Områ­det fikk AOC sta­tus så sent som i mai 2007, etter å ha hatt VDQS sta­tus siden 1983. Og som nevnt mer­kes atlan­ter­havs­vin­den godt i området.

Mer enn 90% av vin­pro­duk­sjo­nen er rødvin, som i hoved­sak lages på dru­ene Mer­lot, Cot (Mal­bec) og Cin­sault. Mer­lot, som man sær­lig for­bin­der med St. Emil­lon og Pome­rol i Bor­deaux, utgjør mer enn 50% av pro­duk­sjo­nen. Også Cot, som gene­relt er mer kjent som Mal­bec, er en drue som sær­lig for­bin­des med Bor­deaux, mens Cin­sault er mer van­lig rundt Middelhavet.

Res­ten av vinen er rosé­vin, som i hoved­sak lages på dru­ene Cin­sault, Gre­nache og Lla­do­ner pelut. Dette er drues som for­bin­des med Mid­del­ha­vet og Rhône. Men så er da også rosé­vin i utpre­get grad en Middelhavsvin. Se Hachette guide til Malpère.

Malpère ligger lengst i vest på kartet under. Det neste området vi skal inn i, Limoux, ligger rett syd for dette.

Languedoc_vin

Vi fortsetter gjennom Limoux, som vi også har vært innom noen ganger før.  Dette områ­det er først og fremst kjent for sin mus­se­rende vin, men det lages også en klas­si­fi­sert hvit­vin. Det sies, i alle fall i områ­det, at det var her man først begynte å pro­du­sere mus­se­rende vin. Det er for så vidt flere steder som hevder å være det første stedet hvor man laget musserende vin. Jeg sitter ikke med fasiten. Men Limoux er i alle fall det stedet som kan dokumentere den eldste produksjonen. Det er refe­ran­ser til denne vinen i doku­men­ter fra 1531.

Mun­ken DOM Per­rig­non skal visst­nok ha lært tek­nik­ken her før han reiste videre til Champagne. Champagne er nok den mest kjente mus­se­rende vinen. Men slik vin ble produsert i mange områder før de begynte med dette i Champagne, blant annet  her i Limoux og i og Gail­lac, som vi var innom i går.

Blan­quette de Limoux er den tra­di­sjo­nelle mus­se­rende vinene. Den domi­ne­rende druen er Mauzac, som skal utgjøre minst 90%. Det er en lokal drue som, så vidt jeg vet, bare dyr­kes her og i Gail­lac. Det er til­latt med til sam­men inn­til 10% av Che­nin og Char­don­nay i Blan­quette de Limoux. Vil man vir­ke­lig gå til­bake i tra­di­sjo­nen kan man velge Blan­quette Mét­hode Ancest­rale. Se Hachette guide til Blanquette de Limoux og Blanquette de Limoux Mét­hode Ancest­rale.

Den andre mus­se­rende vinen er Cré­mant de Limoux. Denne er laget for å passe mer til moderne smak, men det betyr også at den ikke har det samme lokale sær­pre­get. De domi­ne­rende dru­ene er Char­don­nay og Che­nin, druer som bru­kes i til­sva­rende viner fra mange andre ste­der. Disse kan til sam­men ikke utgjøre mer enn 90% av mos­ten. Det skal være minst 20%, men ikke mer enn 40% Che­nin. I til­legg kan man ha Mauzac Blanc og Pinot Noir, men meng­den Pinot Noir kan ikke over­stige 10%. Se Hachette guide til Crémant de Limoux.

Per­son­lig liker jeg at noen vil gå til­bake til lokale tra­di­sjo­ner. Det lages mus­se­rende vin på Char­don­nay mange ste­der, ikke minst i Champagne. Så fra Limoux går jeg for Blan­quette de Limoux. Man burde kanksje ha gått helt tilbake til Méthode Ancestrale. Men tradisjonen var ikke å lage en tørr vin, slik vi gjerne vil ha den i dag. Så jeg går gjerne ikke så langt tilbake. Men det er en vin som vininteresserte bør ha smakt.

Det lagets også en utmer­ket hvit­vin i Limoux, med ganske mye Char­don­nay. Se Hachette guide til Limoux.

Her­fra bærer det inn mot fjel­lene, hvil­ket i prak­sis også vil si bort fra vin­om­rå­dene. De skal først over Port de Pail­hè­res. Det er bratt opp og vans­ke­lige svin­ger ned mot Ax-Les-Thermes. Etterpå går det bratt opp til Ax-3 Domai­nes. Så for ryt­terne er det vel like greit at det ikke er så mye vin langs denne ruten.

Bil­det neden­for er fra top­pen av Port de Pail­hè­res, men utsikt nord­over mot Limoux.

2874424765Vi har vært innom noen tegneserier. Den Tour de France-tegneserien jeg liker best er den som ganske enkelt heter “Tour de France”, laget av blant andre Laurent Jalabert. Dessverre kom den bare i tre utgaver, i 2008, 2009 og 2010, og ser ikke lenger ut vil å være i handelen.

Jeg tillot meg å bruke en stripe fra denne til 13. etappe i 2011, inn til Lourdes. Nordmenn har gode grunner til å mimre litt fra denne etappen, for det var her Thor Houshovd vant en fjelletappe! Men jeg valgte den fordi den overtroiske Gigi ville sikre seg hellig vann fra Lourdes for å beskytte seg mot El Diablo.

Kjøp den om du skulle komme over den et sted!

9782848314013

En bok som blant annet dekker Languedoc er Vins du Sud ; Provence et Corse, Languedoc-Roussillon, Sud-Ouest, vallée du Rhône. Den er utgitt av La Revue du Vin de France. Så veldig dyptpløyende er den ikke, men den gir en grei oversikt. Noen vil sikkert også mene at det er en ulempe at boken er på fransk.

Dessverre synes det ikke som om den er så lett tilgjengelig for tiden.

Les vins du Tour de France 2013

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.