Les vins du Tour de France 2013: 9. etappe — regnfylt, men vintørke i fjellene

TdF_100_logo I går var jeg i mål­om­rå­det i Montpel­li­er. Man får med mer av det som skjer om man ser på TV, men man får ikke den moroa det er å være der det skjer. Det var en fin gest av Simon Ger­rant å la sin lag­ka­me­rat Daryl Impey over­ta den gule leder­trøy­en og bli den førs­te afri­ka­ner som kun­ne ikle seg den. De er etter det jeg for­står kame­ra­ter både i opp­rin­ne­lig og moder­ne betyd­ning. Kame­rat kom­mer av kame­ra (eller came­ra) som betyr rom — som i kam­mer. En kame­rat er en man deler rom med — og det gjør Simon Ger­rant og Daryl Impey, etter det jeg for­står. Edvald Boa­sson Hagen er på and­re plass, og Johan Kag­ge­stad mener at han kan ta gult i dag. Det vil­le være moro!

Vi har kom­met til den sis­te av årets to Pyre­nee-etap­per. 9. etap­pe går fra Saint-Girons til Bag­nè­res-de-Bigor­re.

Pyre­ne­ene er all­tid en vin­mes­sig utford­ring. Det er fjell. Det er brat­te, og for det mes­te nord­vend­te skrå­nin­ger. Mitt inn­trykk av været på den­ne siden av Pyre­ne­ene er at det er mye tåke og regn. Min teori, som bare er mine egne spe­ku­la­sjo­ner, er at fuk­tig og kjø­lig Atlan­ter­havs­luft kom­mer inn i trak­ten mel­lom Pyre­ne­ene og Mon­tag­ne Noir. Luf­ten pres­ses opp­over, kjø­les ned og vi får en Ber­gens-effekt: Når luf­ten kjø­les ned kla­rer den ikke len­ger å hol­de på like mye fuk­tig­het, og den slip­per fuk­tig­he­ten som regn og noen gan­ger som tåke. Det blir ikke mye vin av slikt.

Se også tourguide.no om etap­pen.

TdF_2013_09

Skal du ha vin til den etap­pe ryt­ter­ne skal syk­le i dag, må du gå til 7. etap­pe.

Med litt vel­vil­je kan vi si at star­ten ikke er så alt for langt fra områ­det Val­lée de la Làze i Ariè­ge. Jeg har tid­li­ge­re karak­te­ri­sert det­te områ­det som ste­det Bacchus glem­te. Jeg siter­te da fra boken South-West Fran­ce. The Wine and Wine­ma­kers” av Paul Strang, hvor han skri­ver:

Furt­her towards Spain, Ariè­ge was for many years the only French dépar­te­ment in the Midi unab­le to boast a wine abo­ve the sta­tus of plonk.”

Plonk er et ord jeg liker. Man behø­ver ikke kun­ne mye språk for å skjøn­ne at det­te kan over­set­tes med “skvip”. Men etter det jeg for­står, bru­kes det bare om vin, ikke om annet skvip.

Men det skjer et og annet her også. Paul Strang skrev om den sveit­siske for­ret­nings­mannen Chris­tian Ger­ber, som had­de arvet en stor eien­dom og gått i gang med vin­pro­duk­sjon. På sitt Domai­ne de Ribo­n­net plan­tet han kva­li­tets­druer og eks­pe­ri­men­terte med å fin­ne ut hvil­ke dru­er som ga best resul­tat. And­re ble inspi­rert av Chris­tian Ger­ber. Fem pro­du­sen­ter slut­tet seg sam­men i en grup­pe som mar­keds­fø­rer sin vin under var­mer­ket Les Vigne­rons Ariége­ois. Om vi hol­der oss til Paul Strang blir vine­ne her­fra sta­dig bed­re.

Paul Strangs bok er fra 2009, og er den bes­te kil­den til infor­ma­sjon om vin fra den­ne delen av Frank­ri­ke — eller i alle fall den bes­te jeg har fun­net. Den posi­ti­ve utvik­lin­gen ser ut til å fort­satt i områ­det etter 2009.  Tids­skrif­tet La Revue du Vin de Fran­ce skrev høs­ten 2012 om viner fra syd-vest, her­under Ariè­ge. De beskri­ver et områ­de som nå har fått IGP sta­tus, og som har ambi­sjo­ner om å kva­li­fi­se­re seg til AOP. I føl­ge den­ne artik­ke­len er det et områ­de som har for­del av å lig­ge i grense­om­rå­det mel­lom atlan­tisk og mid­del­havs­kli­ma, med påvirk­ning fra fjel­le­ne. De mener at vi også vi igjen vil få se (eller kan­skje helst sma­ke) loka­le dru­er som Cana­ril. De nev­ner tre pro­du­sen­ter: Coteaux d’Engraviès, Domai­ne du Sabart­hes og Domai­ne de Last­ron­ques.

Pro­duk­sjo­nen er liten og det er nok vans­ke­lig å få tak i den­ne vinen uten­for regio­nen. Jeg har så langt ikke smakt noen av vine­ne her­fra. Men det er åpen­bart grunn til å føl­ge med på det som skjer i det­te områ­det.

2916231226Jeg nevn­te i inn­led­nin­gen til årets serie at jeg nå har anskaf­fet et nytt vinat­las for Frank­ri­ke, L’Atlas des vins de Fran­ce, utgitt av Le Mon­de.. Jeg had­de ikke ruk­ket å se stort på det før start. Nå har jeg sett litt mer på det. Det inne­hol­der kart som er mind­re detal­jer­te enn Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce. Men der­med blir de også mer over­sikt­li­ge. Det er nok litt let­te­re å ori­en­te­re seg i det atla­set. Jeg synes det er fint å ha beg­ge.

Fransk vink­las­si­fi­se­ring er nylig end­ret. Om jeg har for­stått det rett, tråd­te den någjel­den­de klas­si­fi­se­rin­gen i kraft i 2011. Det som vi kjen­te som AOC (Appel­la­tion d’Origine Con­trô­lée) har blitt til AOP (Appel­la­tion d’Origine Proté­gée). Ut over det er det så vidt jeg vet ingen end­rin­ger innen­for den­ne kate­go­ri­en. Det som tid­li­ge­re var Vin de Pays (land­vin), er nå IGP (Indi­ca­tion Geo­grap­hi­que Pro­te­gée). Det er i prin­sip­pet, og stort sett i prak­sis en lave­re klas­si­fi­se­ring enn AOP. Men den skal kom­me fra en angitt geo­gra­fisk områ­de, og det er vis­se krav til hvil­ke dru­er som benyt­tes, osv. Det er 75 IGP-områ­der for vin, langt fær­re enn de tid­li­ge­re Vin de Pays områ­de­ne. Det som tid­li­ge­re ble klas­si­fi­sert som bord­vin (Vin de tab­le) heter nå Vin de Fran­ce. Mel­lom AOP og IGP fin­nes etter det jeg for­står fort­satt Vin Déli­mi­té de Qua­li­té Supé­rieure (VDQS). Men den betyr lite i prak­sis.

Det­te er et sys­tem som skal inn­fø­res i hele EU. Det gjel­der for alle land­bruks­pro­duk­ter, ikke bare vin. Jeg nevn­te til 6. etap­pe kjøtt mer­ket AOP Tau­reau de Camar­gue (gikk du glipp av KulTour-inn­sla­get fra Camar­gue kan du se det her). Man­ge oster er AOP-klas­si­fi­sert, og langt fle­re land­bruks­pro­duk­ter er IGP-klas­si­fi­sert. Vi kun­ne vel brukt sys­te­met i Nor­ge også. Men i alle fall inn­til nylig har norsk land­bruks­po­li­tikk hatt som mål å utjev­ne lokal egen­art og sty­re mot et nasjo­nalt mid­del­mål. Når Gud­brands­dalsost ikke lages i Gud­brands­da­len, når Hall­ling­skar­vet har blitt til alle fjell­om­rå­de­ne på Øst­lan­det (som ikke behø­ver å lig­ge så vel­dig høyt), Kvits­eidsmør ikke lages i Kvits­eid og man har utvan­net Jarls­berg så mye at man dri­ver lisens­pro­duk­sjon av Jarsl­berg­ost i Irland og USA, da blir det ikke mye opp­rin­nel­ses- og kva­li­tets­mer­king på nors­ke mat­va­rer.

AOP-klas­si­fi­se­ring skal sik­re kva­li­tet, men kan også være en tvangs­trøye som hind­rer nyska­ping. Stort sett vil man f.eks. ikke kun­ne bru­ke and­re dru­er enn de som er tra­di­sjo­nel­le i områ­det i en AOP-vin, gjer­ne med angit­te mini­mum og/eller mak­si­mum i viner laget av fle­re dru­er. Jeg har møtt vin­pro­du­sen­ter som egent­lig vil lage en vin med 100% Syrah, men som bru­ker det abso­lut­te mini­mum av enkel­te and­re dru­er for å behol­de klas­si­fi­se­rin­gen. IGP er ikke like streng, og til­la­ter mer eks­pe­ri­men­te­ring. Til 6. etap­pe nevn­te jeg vinen Richeau­me Cuvée Columel­le 2010, fra områ­det rundt Aix en Pro­ven­ce. I føl­ge vin­hand­le­ren var det den bes­te rødvi­nen fra områ­det (jeg har ikke druk­ket den ennå, og har der­for ikke noen egen mening om vinen). Den er klas­si­fi­sert som Vin de Fran­ce, alt­så i aller laves­te kate­go­ri. Jeg har ikke under­søkt kra­ve­ne til and­re klas­si­fi­se­rin­ger i områ­det. Men jeg antar at grun­nen er laget med blant annet Caber­net Sau­vig­non, en vel­kjent og edel drue, men en drue som tra­di­sjo­nelt ikke dyr­kes i det­te områ­det. Det kan gi meget god vin, men vinen fal­ler uten­for de etab­ler­te klas­si­fi­se­rin­ge­ne. Det­te er langt mer kjent fra Ita­lia, først og fremst gjen­nom de såkal­te supert­osca­ne­re.

Klas­si­fi­se­rin­gen er hie­rar­kisk. Om jeg har for­stått det rett kan all vin fra Frank­ri­ke kal­les Vin de Fran­ce. Muli­gens kan det også være en viss del impor­tert vin i blan­din­gen, jeg er ikke sik­ker. IGP Atlan­ti­que omfat­ter hele Bor­deaux, Cha­ren­tes (Cog­nac) og en del områ­der uten­for dis­se. De bes­te pro­du­sen­ter i Bor­deaux kun­ne ha valgt å sel­ge sin vin som IGP Atlan­ti­que. Skul­le de begy­nen å eks­pe­ri­men­te­re med dru­er som ikke er til­latt under de uli­ke AOP-klas­si­fi­se­rin­ge­ne i Bor­deaux, vil­le de måt­te gjø­re det.

Det ble en lang omvei til det som egent­lig er poen­get: Det nye  L’Atlas des vins de Fran­ce har en sek­sjon med omta­ler av alle IGP-områ­de­ne. Omta­len av hvert enk­let IGP-områ­de er selv­føl­ge­lig kor­te­re enn for AOP-områ­de­ne. Men mind­re stren­ge krav blir det også vans­ke­li­ge­re å trek­ke fram typis­ke trekk ved dis­se vine­ne. Men her er det i alle fall en omta­le av områ­det IGP Ariè­ge. Det­te omfat­ter hele depar­te­men­tet Ariè­ge. Man kan leg­ge drue­sor­ten til IGP Ariè­ge beteg­nel­sen.

Det mes­te som pro­du­se­res er rødvin, ca 75%. Det er også to under­om­rå­der, Coteaux de la Leze og Cote­uax du Plan­tau­rel.

Det­te er gans­ke nye opp­lys­nin­ger for meg, og jeg har fort­satt ikke smakt vin fra det­te områ­det. Men uav­hen­gig av det­te har jeg plan­lagt en liten utflukt til Ariè­ge om ikke så len­ge. Kan­skje fin­ner jeg ut litt mer om vinen fra områ­det også, som vi får kom­me til­ba­ke til en annen gang. Tour de Fran­ce er så godt som all­tid inn­om områ­det når de er i Pyre­ne­ene. Så mulig­he­ten byr seg nok igjen i 2014.

055216917XEtter den­ne dagen er det hvile­dag. Hvile­da­gen har ofte vært dagen hvor jour­na­lis­te­ne har fått sin mid­dag øde­lagt av doping­av­slø­rin­ger. Vi får håpe de får spi­se i fred den­ne gan­gen. Det er også en dag hvor blod­doper­ne får sine blod­over­fø­rin­ger, om vi skal tro Tyler Hamil­ton. Og han har en viss erfa­ring med hvor­dan doping plei­de å fore­gå. For­hå­pent­lig­vis slip­per vi det også i år.

Når vi star­ter etter hvile­da­gen skal vi inn i Bre­tag­ne. Alle som kan sin Aste­rix vet at det var en liten lands­by som Cæsar og hans stol­te romers­ke legio­næ­rer ald­ri klar­te å erob­re. Den­ne lands­byen lå i Bre­tag­ne, om enn noe len­ger vest enn Tour de Fran­ce går den­ne gan­gen. Men når vi står foran hvile­da­gen og håper på at det ikke skal kom­me noen dopav­slø­rin­ger, og snart skal inn i Bre­tag­ne, er det på sin plass å min­ne om en av his­to­ri­ens førs­te doku­men­ter­te doping­sa­ker i idrett.

2012100120Aste­rix m.fl. skul­le del­ta i de olym­pis­ke leker. De had­de som van­lig med seg sin styrke­drikk som gjor­de dem uover­vin­ne­li­ge. Men de fikk høre at det var ulov­lig å bru­ke sli­ke mid­ler i OL. Morals­ke og ærli­ge som gal­ler­ne er, i alle fall i Aste­rix, lot de da være å ta styrkedrikk.Romerne had­de en langt mer fryn­se­te moral. De stjal styrke­drik­ken og drakk av den før kon­kur­ran­sen.

Hvor­dan det gikk kan du fin­ne ut ved å lese Aste­rix aux Jeux Olym­pi­ques, eller Aste­rix og de olym­pis­ke leker, som den heter på norsk. Den nors­ke ver­sjo­nen fin­nes i Aste­rix sam­le­de ver­ker bind 4. Men vi kan vel røpe såpass som at jukse­ma­ker­ne ble tatt i en doping­test, om enn en mind­re avan­sert test enn dagens TdF-syk­lis­ter må gjen­nom.

Les vins du Tour de France 2013

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

 

Print Friendly, PDF & Email