Les vins du Tour de France 2013: 14. etappe — Beaujolais

TdF_100_logo Jeg synes det var bra at Tony Martin vant tempoetappen. Etter hans stygge fall på første etappe unnet jeg ham virkelig dette. Chris Froome har allerede vunnet en etappe, og vinner nok mer innen det hele avsluttes. Det begynner å bli såpass store avstander at noe av spenningen forsvinner. Når Alberto Contador tapte ytterlige to minutter, Cadel Evans litt mer og Andy Schleck over 4.30, da er det ikke lett å se hvem som skal kunne ta fra Chris Froome seieren. Han viser også at den som skal vinne slike ritt må kunne klatre og kjøre tempo. Det er der det blir tidsforskjeller.

I dag skal de ut på en helt flat etappe, uten en eneste klassifisert stigning. Så alt tyder på nok en massespurt.

Vi har kommet fram til 14. etappe, som går fra Saint-Pourçain-sur-Sioule til Lyon.

TdF_2013_14

Vi starter i Auvergne, og starten er i vin-området Saint-Pourçain. Dette skal være et av de eldste vinområdene i Frankrike. Vinen dyrkes i syd-østvendte skråninger mellom 260 og 200 meter over havet. Hvitvin lages på de lokale druende Sacy og Saint-Pierre doré, som begge var helt ukjente for meg før jeg begynte å lete etter vin fra dette området. De skal gi en aromatisk vin. Jeg må bare innrømme at jeg så langt kun har kunnskap om dem i teorien. Jeg har ikke smakt dem. Rødvin lages på Pinot Noir og Gamay.

Det neste området vi passerer, fortsatt i Auvergne, er Côte Roannaise. Også her dyrkes vin i skråninger hvor de får mye sol. Rødvin laget av Gamay utgjør det meste av produksjonen.

Mot mål sykler rytterne gjennom Beaujolais. Det lages rødvin på druen Gamay. Gamay dyrkes også andre steder, og vi var innom den i Loire. Men det er en drue som først og fremst forbindes med Beaujolais. Beaujolais står for 2/3 av produksjonen av Gamay i Frankrike. Nyere forskning har vist at Gamay er en krysning mellom Pinot Noir og en hvit drue som nesten har forsvunnet: Gouais.

Beaujolais er et område som har blitt offer for sin egen suksess med feil hovedprodukt. Den tredje torsdag i november slippes Beaujolais Nouveau. Det er høstens produksjon, og er ærlig talt en lite interessent vin. Det er mer jippo enn innhold. I Norge ble vi godt kjent med Beaujolais Nouveau under de mange pol-streikene på 1980-tallet. Reguleringen av import, også til restauranter, var strengere den gang enn nå. Restaurantene måtte ha tillatelse fra Vinmonopolet for å kunne importere sin egen vin, og slike søknader ble heller ikke behandlet under streiken. Men fordi Beaujolais Nouveau er en vin som bare selges i en kort periode, hadde mange en stående tillatelse til å importere denne vinen. Dermed ble dette den eneste vinen mange restauranter kunne by på. Selv synes jeg Beaujolais Nouveau minner mer om saft-og-vann enn om vin. Det er tynne greier. Skjønt det er forskjeller mellom produsenter, også når det gjelder noveau. Om jeg skal ta sjansen på å stole på min hukommelse, er en Baujolais Noveau fra Georges Duboeuf blant de bedre jeg har smakt. Men Baujolais Nuveau er ikke en vin jeg er særlig opptatt av.

Dessverre har nok all hypen rundt Beaujolais Nouveau ført til at det er dette og bare dette mange forbinder med Beaujolais, og man kjøper ikke de mange utmerkede vinene som kommer fra dette området. Hvis din erfaring med Beaujolais begrenser seg til Nouveau-utgaven, glem det du trodde du visste om denne vinen.

WIMG_0229_DxOVi kommer fra vest inn i den sydlige delen av Baujolais. Her produseres den vanlige vinen fra Beaujolais. Den beste vinen finner vi litt lenger nord. Drar vi nordover kommer vi først til området for Beaujolais Village. Fortsetter vi litt til, kommer vi inn i området hvor vi finner ti Baujolais cru, som selvfølgelig er den beste vinen. Nå er vi ikke i Beaujoulais Village eller cru områdene. Derfor tar jeg ikke med stor om dem denne gangen. Men, som Oscar Wilde sa: Fall for fristelsen før den forsvinner. Området Morgon må være der man henter morgenvin fra. Særlig mot det gjelde målfolket.

I 2010 var Kultour-teamet i Beaujolais. Se deres video her. For mer, se Decanter travel guide: Beaujolais, France og La route du vin : Beaujolais, dix crus au fil des chaponnières (La Revue du Vin de France).

Bourgogne ligger litt lenger nord enn der vi er. Men vi tar likevel men en lenke til Geir Salvesens “Billig og bra fra Bourgogne”. Billig er ellers ikke det vi først forbinder med Bourgogne.

2723472817 “Chateau Bordeaux” blir kanskje litt feil når vi er i nærheten av Borgogne. Men jeg tar den med likevel. Serien handler om tre søsken som arver en vingård etter at faren dør. De skiller lag, og den som i utgangspunktet kan minst om vinproduksjon, Alexandra, bestemmer seg for å drive gården videre. Serien handler om de utfordringer hun møter, både i drift av en vingård i Bordeaux og på andre plan. Det har til nå kommet tre utgaver. Av en eller annen merkelig grunn valgte jeg å ta med omslaget fra den første …

Les vins du Tour de France 2013

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.