Les vins du Tour de France 2013: 15. etappe — langt vorspiel til Mont Ventoux

TdF_100_logo Mar­cel Kit­tel har mar­kert seg som super­sprin­te­ren det­te året. Vi ble fak­tisk for­bi­syk­let av Mar­cel Kit­tel på vei fra mål­om­rå­det uten­for Montpel­li­er inn mot sen­trum etter mågang etter 6. etap­pe. Også han viss­te nok at syk­kel er ras­kest i byom­rå­der. Jeg lever i grun­nen gans­ke greit med å bli for­bi­syk­let av Mar­cel Kit­tel — selv om det var en rolig trans­port­etap­pe i tett tra­fikk. Vi kan dess­uten skyl­de på utsty­ret: Han syk­let på sin kon­kur­ranse­syk­kel, vi på våre Brompton. Han had­de nok en ras­ke­re syk­kel!

I dag skal syk­lis­te­ne gjen­nom nok en flat etap­pe, så det blir nok en masse­spurt i dag også. Det var vir­ke­lig synd at Edvald Boa­sson Hagen skul­le få den sis­te sal­to­en, som han selv beskrev det. Syk­lis­ter er noen tøf­fin­ger som ikke all­tid lar seg stop­pe av et lite brudd. Ger­reint Tho­mas har syk­let med brudd i bek­ke­net siden førs­te etap­pe. Vin­ne­ren av ons­da­gens tem­po, Tony Mar­tin ble båret inn i ambu­lan­sen på båre etter førs­te etap­pe. Men årets Tour de Fran­ce er over for Edvald — dess­ver­re.

Vi skal fram til 15. etap­pe som star­ter i Givors og ender på spek­ta­ku­læ­re Mont Ventoux. Til­fel­dig­he­te­ne, eller i alle fall nes­te til­fel­dig­he­te­ne, vil at jeg fak­tisk har pla­ner om et tur opp på Mont Ventoux i dag (fre­dag). Men det blir med bil, ikke syk­kel, så det tel­ler ikke. Det er en omvei på vei­en til Oran­ge, hvor vi igjen skal se ope­ra i det gam­le tea­te­ret, den­ne gan­gen Wag­ners “Den fly­gen­de hol­len­der”. Vi har pla­ner om å fin­ne blant annet den­ne geocachen.

For de som skal syk­le den­ne vei­en blir det en knall­hard etap­pe: 242 kilo­me­ter med avslut­ning på top­pen. Den har leng­de mer som en klas­si­ker enn som en etap­pe i et tre-ukers­ritt. Den er tourens lengs­te. Etap­pen syk­les på Frank­ri­kes nasjo­nal­dag, 14. juli, så det­te er etap­pen alle frans­ke syk­lis­ter drøm­mer om å vin­ne.

TdF_2013_15

I den­ne førs­te post Arm­strong-skan­da­len utga­ven av Tour de Fran­ce, kan vi min­ne om at det var på vei opp hit den bri­tis­ke syk­lis­ten Tom Simp­son døde. Han var kjent for å ha sagt “Hvis ti dre­per deg, ta ni”. På den­ne etap­pen feil­be­reg­net han dop­blan­din­gen, og det kos­tet ham livet.

Simp­son had­de blant annet druk­ket bran­dy. Jeg for­står ikke at noen kan ha trodd at alko­hol har noen pre­sta­sjons­frem­men­de effekt. For meg er det i alle fall slik at selv små meng­der alko­hol gjør det merk­bart tyng­re å syk­le, ikke minst i mot­bak­ker. (Det er ikke lov å syk­le i beru­set til­stand, men 0,2‰-regelen gjel­der ikke for syk­kel.) Vi hol­der oss til vinen. Men den som har ambi­sjo­ner om å syk­le opp Mont Ventoux bør ven­te med vinen til etter­på. Jeg har en drøm om en gang å gjø­re det, men det blir nep­pe i år hel­ler. Om jeg en gang syk­ler opp dit, tror jeg en kald øl på top­pen vil sma­ke godt. Og så kan man nyte vin når man er trygt nede, har fått dusjet og satt seg ned.

Ryt­ter­ne skal syk­le langs nord­re del av Rhô­ne-dalen, eller Côtes du Rhô­ne Sep­ten­trio­na­les, som det heter på fransk. Etap­pen går oppe i høy­de­ne øst for Rhô­nen. Det er ikke her vi fin­ner den gode vinen. Vin­mar­ke­ne  lig­ger alle på vest­si­den av elven her oppe, eller høyre­bred­den, som fransk­menn liker å kal­le det. Men vi tar omvei­en om vinen like­vel.

Lengst mot nord fin­ner vi Côte Rôtie. Det­te er et av topp­om­rå­de­ne i Rhô­ne, men kraf­ti­ge og sam­ti­dig ele­gan­te rødvi­ner — laget med mini­mum 80% Syrah.

Vi for­bin­der Rhô­ne først og fremst med rødvin. Men det er all mulig grunn til også å gjø­re seg kjent med hvit­vi­ner her­fra. Vio­g­ni­er er en drue som gir en smaks­rik vin med lav syre. Vel­ger man hvit­vin til kyl­ling eller annet hvitt kjøtt, er viner laget op Vio­g­ni­er ofte et godt valg. Ikke noe sted lager man bed­re viner av Vio­g­ni­er enn i den­ne delen av Rhô­ne. Cond­rieu, rett syd for Côte-Rotie, her hoved­om­rå­det.

Midt inne i Cond­rieu fin­ner vi Frank­ri­kes mins­te AOP-områ­de. Det er bare en pro­du­sent som har fått sin egen AOP: Cha­teau Gril­let. Vine­ne til­sva­rer de man ellers fin­neer i Cond­rieu. Jeg har ikke smakt viner her­fra. Omta­len av områ­det tyder på at de må gjø­re enn inn­sats for å gjen­nvin­ne sitt sær­preg og sin sta­tus.

Vide­re syd­over blir den en viss sam­men­blan­ding av Cond­rieu og Saint-Joseph, til Saint-Joseph tar helt over. Mens Cond­rieu er et hvit­vins­om­rå­de, er Saint-Joseph først og fremst et rødvins­om­rå­de. Ca 90% av pro­duk­sjo­nen er rødvin. Også i Saint-Joseph er Syrah den domi­ne­ren­de dru­en. Det skal være mini­mum 90% Syrah i viner her­fra.

Hvit­vin lages på Rous­san­ne og Mar­san­ne. Jeg nevn­te Rous­san­ne også til 6. etap­pe. Rous­san­ne gir en meget aro­ma­tisk og smaks­rik vin. Viner lages ofte på blan­din­ger av Rous­san­ne og Mar­san­ne, og enkel­te and­re dru­er uten­for områ­de­ne i nord­re Rhô­ne. Det­te er også viner det er verdt å gjø­re seg kjent med.

Det er noen sted­navn her som sik­kert kan for­vir­re. Midt i Saint Joseph fin­ner vi et sted som heter Champag­ne. På øst­si­den av elven, eller venstre­bred­den som fransk­menn fore­trek­ker å si, fin­ner vi en liten by som heter Rous­sil­lon. Her skal jeg spo­re helt av, langt vekk fra Frank­ri­ke og vin. Opp­rin­nel­ses­sted blir ofte brukt til å iden­ti­fi­se­re et pro­dukt, ikke minst vin. En champag­ne kan bare pro­du­se­res i Champag­ne. Noen vil kan­skje hus­ke at vin­ba­ren Champag­ne­ria i Oslo fikk champa­gen­pro­du­sen­te­ne på nak­ken på grunn av navne­val­get. <rekla­me> Part­ner hos Bing Hodne­land, John Gul­brand­sen før­te saken for Champag­ne­ria helt til Høy­este­rett, og vant. </reklame>.

Skrur vi tiden noen hund­re år til­ba­ke, var salt en meget vik­tig og ver­di­full han­dels­vare. Ord som salær, sala­ry, sol­dat, salat, salg (sale, sol­des), er alle ord som er avle­det fra salt. Områ­de­ne rundt Liver­pool i Eng­land var kjent for å pro­du­se­re salt av høy kva­li­tet. “Liver­pool salt” var en kjent og etter­trak­tet han­dels­vare. Ved de sto­re sjø­ene i USA var også salt­pro­duk­sjon vik­tig. En av grun­ne­ne til at man i sin tid byg­get Erie Canal var trans­port av salt. Like i nær­he­ten av Syra­cu­se lig­ger en liten by som heter Liver­pool. Her ble det pro­du­sert salt. Man ga byen nav­net Liver­pool for­di man da kun­ne sel­ge sal­tet som “Liver­pool salt”. Det er alt­så rene mar­keds­fø­rings­hen­syn som bestem­te navne­val­get.

Rei­ser man langs Erie Canal fin­ner man steds­navn som Lyons, Rome, Amster­dam og Rot­ter­dam. New York har selv­føl­ge­lig navn etter den engels­ke byen York (og het Niuw Amster­dam før bri­te­ne over­tok byen). Del­stats­ho­ved­stan­den i Ver­mo­nt heter Montpel­li­er (og Ver­mo­nt er fra fransk “Grønt fjell”). Jeg har selv blant annet vært i Lon­don, Nor­way, Stock­holm, East Ber­lin og Nor­ge, alle navn på ste­der eller byer i USA. New Ore­lans har navn etter den frans­ke byen Orleans (fransk­menn sier Nou­vel­le Orleans, men New York — kan­skje for­di New Orleans har navn etter en fransk by). Detroit er egent­li­ge det frans­ke ordet for trangt sund (de troit), og byen ble grunn­lagt av Cadil­lac, som had­de nav­net fra Cadil­lac i Bor­deaux. Og vi får ikke glem­me Paris i Texas, som det er lagt film om med musikk av en av mine favo­rit­ter, Ry Coo­der. Det er i det hele tatt man­ge byer og ste­der i USA som man har kalt opp etter sine hjem­me­om­rå­der i Euro­pa. Men jeg kjen­ner ikke til and­re enn Liver­pool hvor nav­net ble bevisst valgt for å mar­keds­føre ste­dets pro­duk­ter. Men her får vi slip­pe salt og USA, og ven­de til­ba­ke til Frank­ri­ke og vin.

Rhô­ne­da­len er en rift­dal. Det er rif­ten mel­lom de to geo­lo­gis­ke for­ma­sjo­ne­ne Mas­sif Cen­tral og Alpe­ne. Mas­sif Cen­tral er gam­melt fjell, Alpe­ne rela­tivt nytt — som fort­satt vokser. Elven Rhô­ne går stort sett i rif­ten, og har sik­kert sør­get for at den har blitt både dype­re og bre­de­re i løpet av del mil­lio­ner år. Men når vi kom­mer til omår­de­ne Hermi­ta­ge og Cro­zes-Hermi­ta­ge lig­ger høy­den med vin­mar­ke­ne på vestre­bred­den, men geo­lo­gisk hører de til på høyre­bred­den. Elven har tatt en sving og laget en geo­lo­gisk øy av fjell som til­hø­rer Mas­sif Cen­tral. Hermi­ta­ge er en av Frank­ri­kes vir­ke­lig sto­re viner. Den røde lages med mini­mum 85% Syrah. Det er en kraf­tig vin, som ofte omta­les som mas­ku­lin. Hvit Hermi­ta­ge og Cro­zes-Hermi­ta­ge lages med de sam­me dru­ene som ellers i områ­det.

På høyre­bred­den fin­ner vi Cor­nas og Saint-Péray. I Cor­nas lages bare rødvin med 100% Syrah. I Saint-Péray lages stil­le og mus­se­ren­de hvit vin. Se om Cor­nas La route du vin : Cor­nas, la per­le du Rhô­ne sep­ten­trio­nal (La Revue du Vin de Fran­ce).

Her slut­ter Côte du Rhô­ne nord. Her kom­mer vi over i områ­de hvor man dyr­ker mer fers­ken enn vin. Vi er for så vidt nær­me­re vinen i Rhô­ne syd enn vi var i nord. Men noen valg må man ta. Etap­pen pas­se­rer helt i ytter­kant på øst­si­den av vin­om­rå­de­ne. Vi lar dem gli for­bi, inn­til vi kom­mer til det som må gis plass på dagens etap­pe: Ventoux. Jeg må inn­røm­me at jeg lær­te nav­net Ventoux gjen­nom rødvi­nen Côtes du Ventoux (som den het tid­li­ge­re) len­ge før jeg had­de hørt om Mont Ventoux.

Vin­om­rå­det Ventoux er de sis­te fris­tel­se­ne ryt­ter­ne må mot­stå i lav­lan­det, før de star­ter klat­rin­gen. Man pro­du­se­rer vin på de sam­me dru­ene som ellers i det syd­li­ge Rhô­ne: Carig­nan, Cinsaut, Gre­nache Noir, Mour­vèd­re og Syrah i rød- og rosé­vin. Det pro­du­se­res også noe hvit­vin, men den utgjør bare ca 4% av pro­duk­sjo­nen. Vinen er pre­get av nær­he­ten til nett­opp Mont Ventoux. De gir kal­de vin­tre, sam­ti­dig som områ­det lig­ger i le for de kal­de mistral­vin­de­ne. Vine­ne er gjen­nom­gå­en­de litt let­te­re og mer fruk­ti­ge enn den typis­ke Côte du Rhô­ne.

Se også Les den­tel­les de Mon­tmi­rail : à l’aplomb des vig­nes fra La Revue du Vin de Fran­ce.

2915535892Mont Ventoux er en av de mytis­ke top­pe­ne. Selv om den på papi­ret ikke ser ut til å være så mye har­de­re enn and­re klat­rin­ger, sier folk som har syk­let den at den men­talt er vel­dig hard. Jeg refe­re­rer her Dag Otto Lau­rit­zen etter hukom­mel­sen. Skul­le du mene at det­te blir helt feil, Dag Otto, får du skyl­de på meg.

Når man kom­mer ut i “måne­land­ska­pet” på Mont Ventoux ser man helt til top­pen. Jeg har inn­trykk av at ryt­ter­ne gjer­ne deler opp de har­de utford­rin­ge­ne i man­ge mind­re. Mål er alt for langt borte. Man skal vide­re til nes­te sving, over den knei­ken, osv. Men her er det ingen nes­te sving. Det er bare en topp som ven­ter i det fjer­ne, og dit skal man. Dess­uten kan man, fort­satt i føl­ge Dag Otto, hvi­le litt i svin­ge­ne i stig­nin­ger med man­ge ser­pen­ti­ner­svin­ger. Jeg synes han stil­ler beskje­de­ne krav til hvi­le når han ser det slik. Men det var omtrent det han sa. Mont Ventoux gir ingen mulig­het for slik hvi­le. Dess­uten kan det være sterk vind i det åpne land­ska­pet. Og solen kan ste­ke hardt. Det er ikke noe som gir skyg­ge etter at de har kom­met ut av sko­gen.

For den som vil vite mer om Mont Ventoux, anbe­fa­les boken Le Ventoux som­met de la folie, selv­føl­ge­lig for­ut­satt at man kan lese fransk.

2912715199Fransk poli­ti er det ikke så lett å fin­ne ut av. Og da ten­ker jeg på orga­ni­se­rin­gen, ikke på hva de måt­te fin­ne på. Jeg kjen­ner ikke antall politi­folk pr 1.000 inn­byg­ge­re, men det er gans­ke sik­kert langt fler enn i Nor­ge. Her er Police Muni­ci­pal, Police Natio­nal og le Gen­dar­me­rie. Om jeg har for­stått det rett, er gen­dar­me­ri­et nær­mest et halv­mi­li­tært poli­ti som først og fremst betje­ner områ­der uten­for byene. Men det er også dis­se som har i alle fall en del av vakt­hol­det for pre­si­den­ten, og det er de som kjø­rer motor­syk­kel langs Tour de Fran­ce etap­pe­ne. Det er 47 motor­syk­ler, 13 i en perm­a­nent politi­styr­ke for Tour de Fran­ce og 23.000 and­re politi­folk som er i aksjon under touren, om vi skal tro Velo News — og det er vel ingen grunn til ikke å gjø­re det.

Gen­dar­me­ri­et har selv­føl­ge­lig også fått sin egen tegne­se­rie, Les Gen­dar­mes. Poli­ti­et, brann­ve­se­net og and­re eta­ter som gjør en inn­sats for sam­fun­net, blir gjer­ne hyl­let på nasjo­nal­da­gen, 14. juli. Så da tar ved den­ne til 14. juli-etap­pen.

Etter den­ne etap­pen får ryt­ter­ne sin and­re og vel for­tjen­te hvile­dag, hvil­ket betyr at jeg tar en pau­se i mor­gen.

Les vins du Tour de France 2013

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email