Les vins du Tour de France 2013: 18. etappe — 2 x Alpe-d’Huez

TdF_100_logo Så er det på’an igjen for syk­lis­te­ne. De kan sik­kert være gla­de for at de star­ter med en etap­pe som “bare” har to andre­ka­te­go­ri og en tredje­ka­te­go­ri stig­ning. Man får kjørt sli­ten ben i gang før det blir alt for hardt.

Vi skal fram til da det bilr alt for hardt. 18. etap­pe fra Gap til Alpe-d’Huez er årets konge­etap­pe. Ryt­ter­ne skal opp Alpe-d’Huez ikke bare én, men to gan­ger. De fles­te av oss kan være gla­de for at vi slip­per med å se på at and­re sli­ter seg opp her.

TdF_2013_18

Under et besøk i Val­ken­burg tid­li­ge­re i år, traff jeg den­ne syk­lis­ten. Man blir unek­te­lig litt nys­gjer­rig på en syk­kel laget av tre. Han påsto at den var god å syk­le på. Jeg prøv­de den ikke, så jeg kan ikke gi min egen vur­de­ring. Som de obser­van­te av dere vil leg­ge mer­ke til, så er den­ne syk­ke­len lavt giret. Den er, i føl­ge eie­ren, laget spe­si­elt for å syk­le Alpe d’Huez. Jeg vil­le nok ikke ha kom­met opp på den syk­ke­len — men jeg had­de vel ikke kom­met opp på noen syk­kel. Mads Kag­ge­stad la for et noen uker siden ut et bil­de av seg selv på Twit­ter etter å ha syk­let opp, med den­ne kom­men­ta­ren: “Akku­rat syk­let opp Alpes d’huez. Stak­kars gut­ta som skal opp her to gan­ger i årets Tour…#bru­talt.

WIMG_9476_DxO

Det­te blir kan­skje den mest spek­ta­ku­læ­re etap­pen. Det var mye folk på Mont Ventoux. Det blir vel enda fler her. Fransk TV vis­te for noen dager siden en repor­ta­sje om folk som begyn­te å ankom­me Alpe d’Huez for å fin­ne plass til sine bobi­ler — ti dager før syk­lis­te­ne ankom­mer.

Men om syk­lin­gen på den­ne etap­pen blir spek­ta­ku­lær, er det ikke en etap­pe som vil bli hus­ket på grunn av vinen. Vi star­ter ikke så langt fra der vi var i går. Men det var ikke akku­rat så mye vin som det er verdt å skri­ve om to gan­ger der hel­ler. Etap­pen er ikke så lang, 172,5 km. Når man har en sløy­fe for å kun­ne klat­re opp Alpe d’Huez to gan­ger, blir det geo­gra­fis­ke områ­det — og der­med lete­om­rå­det for aktu­ell vin — gans­ke begren­set.

Men et lite side­spor til om klas­si­fi­se­ring. Det er lett å bli litt ned­la­ten­de over­for IGP-klas­si­fi­sert vin. Det er for­di vi er så godt vant. Jeg har tid­li­ge­re nevnt at klas­si­fi­se­rings­sys­te­met med AOP og IGP bru­kes for alle land­bruks­pro­duk­ter og for så vidt også vilt. I Nor­ge har man så smått begynt å opp­rin­nel­ses­mer­ke enkel­te pro­duk­ter. Per i dag er det 23 nors­ke mat­pro­duk­ter som er opp­rin­nel­sels­mer­ket — alle på IGP-nivå. Jeg skrev nylig en liten kom­men­tar om det­te. Man­ge frans­ke pro­duk­ter, som kjøtt, frukt, ost osv er klas­si­fi­sert på AOP-nivå, og sel­føl­ge­lig mye mer på IGP-nivå. Så det man er stolt over å ha fått til i Nor­ge er det vi lett ser på som litt mindre­ver­dig nå det gjel­der frans­ke pro­duk­ter.

Vin fra områ­det som man syk­ler gjen­nom kan klas­si­fi­se­res som IGP Isè­re. Det er et under­om­rå­de under det­te, Coteaux du Gré­sivau­dan, hvor vin­mar­ke­ne lig­ger i syd­vend­te skrå­nin­ger og får der­med et varmt mikro­kli­ma. Det pro­du­se­res rødvin, rosé­vin og hvit­vin –skjønt rosé­vi­nen omta­les et sted som sjel­den, i prak­sis omtrent ikke eksis­te­ren­de. Hvit­vin er hoved­pro­duk­tet, gjer­ne laget på Verdes­se og/eller Jacquè­re. Det er omtrent så mye jeg har klart å fin­ne ut om viner fra det­te områ­det. Men må nok helst være på ste­det for å fin­ne vinen. Jeg har ikke smakt vin her­fra.

Vi kan hen­te litt øl. Jeg har også tid­li­ge­re vært inn­om bryg­ge­riet Mand­rin i Gre­nob­le. Jeg had­de håpet at det skul­le bli litt mer enn en vir­tu­ell gjen­vi­sitt til det­te bryg­ge­ri­et, eller i alle fall til noen av deres pro­duk­ter. Men jeg har ikke klart å få tak i det. Min nett­le­ve­ran­dør, Saveur Biè­re, har mye øl, men ikke det­te. Hel­ler ikke min loka­le ølbu­tikk, V&B, som også har et godt utvalg, har noe fra det­te bryg­ge­ri­et. Man må åpen­bart til Gre­nob­le for å få tak i det, og så langt har jeg ikke gått. Der­med blir det bare et vir­tu­elt og teo­re­tisk bekjent­skap den­ne gan­gen også.

Vi kan star­te med det som synes å være det nær­meste man kom­mer et stan­dard-øl. Det er en Biè­re blon­de, alt­så et lyst øl (men slikt øl er som regel mør­kere enn lager/pils). Det er pro­du­sert av bio­lo­gisk dyr­kede råva­rer, og beskri­ves som lett kryd­ret.

Men så blir det mer ekso­tisk. La Mand­rin au Chanv­re er et øl med hamp, beskre­vet som et lyst øl med smak av det for­budte. Det pre­si­se­res ikke hva slags hamp det er, men chanv­re er i alle fall plante­fa­mi­lien cana­bis.

Den som vil ha det litt søtt kan for­søke La Mand­rin au Miel, et øl med hon­ning fra kas­tanje. Selv er jeg av de som ikke er noe glad i hon­ning, så det­te blir nep­pe mitt øl.

En annen “suk­ker­tøy­va­ri­ant” er La Mand­rin à la rég­lisse, øl med lakris. Lakris utvin­nes av roten til lakris­plan­ten. Om den er søt i seg selv, vet jeg ikke. Sjo­ko­lade er f.eks. ikke søtt i seg selv, men er (som regel) til­satt suk­ker når den sel­ges.

La Mand­rin aux noix er et øl med val­nøtt. Jeg må inn­rømme at jeg har litt vans­ke­lig for å fore­stille meg hvor­dan et slikt nøtte­øl sma­ker.

Skul­le man som nord­mann få hjem­leng­sel kan man kan­skje for­søke en La Mand­rin au sapin, gra­nøl. Det­te er opp­rin­ne­lig lan­sert som et vin­terøl, men om jeg har for­stått det rett er ikke len­ger et rent sesong­øl.

Ende­lig må nev­nes det ølet som kan være en over­gang til det som skal avslut­te det­te inn­leg­get: La Blan­che aux 7 plan­tes du mas­sif de Char­treuse. Som nav­net sier er det­te et lyst hvete­øl (Biè­re blan­che) smak­satt med 7 plan­ter fra Char­te­ru­se-fjel­le­ne, et områ­det som er berømt for sin likør.

Mand­rin ser også ut til å lage øl til spe­si­elle anled­nin­ger. Jeg vil­le ikke bli over­ras­ket om de skul­le laget et sykke­løl, eller et Tour de Fran­ce øl til den­ne tempo­etap­pen. Men det vet jeg ikke noe om.

Men før vi kom­mer til likø­ren nev­ner jeg noen and­re pro­duk­ter fra Mand­rin. De pro­du­se­rer to ape­ri­ti­fer som kal­les Le vin & noix og Le vin & oran­ge. I føl­ge dem selv er det­te tra­di­sjo­nelle pro­duk­ter fra områ­det. Men jeg har ikke smakt dem og vet ikke noe mer om dem.

Det sis­te pro­duk­tet fra Mand­rin er whis­ky kalt L’esprit de Mand­rin. De kal­ler det selv eau de vie de biè­re, men de sam­men­lig­ner det med malt­whisky. Beteg­nel­sen eau de vie de biè­re er kor­rekt nok, selv om den kan­skje ikke gir folk de ret­te asso­sia­sjo­ner. Ordet whis­ky kom­mer av uis­ge beatha eller uisce beatha, fra hen­holds­vis skotsk-gælisk og irsk, og betyr “livets vann”. Så det har sam­me betyd­ning som aqua vitae => ake­vitt og alt­så eau de vie.

chartreuse_vDen som har san­sen for det ster­ke og søte kan nyte en av de klas­siske likø­rer: Char­treuse. Det­te er så vidt jeg vet den ster­keste likø­ren som pro­du­se­res, i alle fall om vi hol­der hos til likø­rer som sel­ges kom­mer­si­elt. Grønn Char­treuse hol­der 55%. Den er laget med 130 uli­ke urter, og det er bare to mun­ker som kjen­ner opp­skrif­ten. I føl­ge pro­du­sen­ten er det den enes­te grøn­ne likø­ren med natur­lig far­ge. Det lages også en Gul Char­treuse som hol­der 40%, men det er den grøn­ne som er mest kjent.

Char­treuse har navn etter fjel­let som lig­ger vest for dalen Izè­re, mel­lom Chambréy og Gre­noble: Mas­sif de la Char­treuse. Vil man besø­ke pro­du­sen­ten må man ta en avstik­ker fra dagens etap­pe. Man svin­ger nord­over i Gre­noble og drar til Voiron.

2363470281Alpe d’Huez er et av de legen­da­ris­ke fjel­le­ne. En bok som er ny av året, helt “til­fel­dig” utgitt til årets Tour de Fran­ce, er L’Alpe-d’Huez : Les vira­ges de la gloire. Her kan man lese det som er verdt å vite om det­te fjel­let, og en god del mer. Og det er man­ge flot­te bil­der. Det er kan­skje litt sent å bestil­le den for å ha den når de syk­ler den­ne gan­gen. Men de skal nok syk­le hit fle­re gan­ger.

Om man synes det blir for vans­ke­lig å lese fransk, er Alpe d’Huez selv­føl­ge­lig også med i boken Moun­tain High, med under­tit­tel Europe’s grea­test cycle climbs. Det er en beskri­velse av Euro­pas 50 mest kjen­te fjell­over­gan­ger, i alle fall de fjell­over­gan­gene som er mest kjent for syk­kel­in­ter­es­serte.

Vi får beskri­vel­ser, his­to­rikk, bil­der og tek­niske beskri­vel­ser. Det­te er en flott bok om man drøm­mer om å syk­le noen av dis­se bak­kene, om man litt mer kon­kret vur­de­rer å gjø­re det, om man plan­leg­ger å se syk­lis­ter på nært hold  — eller om man bare vil sit­te i sofa­en og se and­re sli­te seg opp dis­se bak­ke­ne.

2803632764Fle­re tegne­se­ri­er tar seg en tur inn­om Tour de Fran­ce, selv om det ikke er seri­ens hoved­tema. Leo­nard er en opp­fin­ner. Han har fun­net opp syk­ke­len, og nå fin­ner han opp Tour de Fran­ce.

Det går ikke all­tid helt som han had­de tenkt, og det har en tendens til å gå ut over hans disip­pel — som her har fått den tvil­som­me for­nøy­el­sen å syk­le foran Leo­nard opp bak­ke­ne.

Jeg er vel ikke helt over­be­vist om at det er noen stor hjelp i å ha en slik lag­le­der bak seg opp bak­ke­ne og er litt tvi­len­de til hva slags kjøre­ege­ne­ska­per den­ne lag­le­der­bi­len har når syk­lis­te­ne set­ter fart ned­over. Men sli­ke prak­tis­ke detal­jer behø­ver vi ikke all­tid bry oss om.

Les vins du Tour de France 2013

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email