Les vins du Tour de France 2013: 20. etappe. Annecy — Annecy — Semnoz

TdF_100_logo Mar­gi­ne­ne er små. Etter å ha syk­let i drøyt 51 minut­ter var Chris Froo­me ni små sekun­der foran Alber­to Con­ta­dor. Men det gjel­der å ha mar­gi­ne­ne på sin side, og det har Chris Froo­me hatt til nå. Men det er nå det skal avgjø­res. Det er mulig å tape langt mer enn fire minut­ter på tre knall­har­de fjell­e­tap­per.

I dag skal syk­lis­te­ne opp Alpe d’Huez ikke en, men to gan­ger. Det blir knall­hardt. Det blir ikke bed­re av at vær­mel­din­gen for dagens etap­pe ikke er den bes­te. Det­te er en dag jeg ikke har tenkt å beve­ge meg langt bort fra TV-appa­ra­tet.

Vi nær­mer oss slut­ten. Vi har kom­met til 20. og nest sis­te etap­pe Det­te er en kort, men knall­hard fjell­e­tap­pe med avslut­ning på top­pen av et høy­ka­te­gori­fjell. Det er er sam­men­lagt­lis­ten vil bli avgjort. Ryt­ter­ne skal opp ca 1.000 høyde­me­te­re i løpet av de sis­te 15 kilo­me­ter­ne. Det er mulig å tape mye opp den­ne bak­ken om man vir­ke­lig møter veg­gen, så intet er avgjort før favo­rit­te­ne er på top­pen.

TdF_2013_20

Vi måt­te gjø­re et valg. Det er en del inter­es­sant vin i det­te områ­det. Men når man leg­ger to etap­per i omtrent sam­me områ­de, er det ikke nok vin til beg­ge etap­pe­ne. Der­for ble det øl i går, og vin i dag.

Tor Åge Brings­værd har en gang sagt omtrent det­te, refe­rert etter min hukom­mel­se: “Jeg skri­ver ald­ri om noe jeg kan noe om. For det kan jeg jo alle­re­de, så hvor­for skal jeg skri­ve om det da?” Det er sik­kert spiss­for­mu­lert fra hans side. Hol­der jeg meg til mitt juri­dis­ke for­fat­ter­skap, så stem­mer det­te ikke for meg. Men går vi til det jeg skri­ver om vin, mat, syk­kel, musikk og gans­ke mye annet, så er rik­tig i alle fall et styk­ke på vei. Det er flott hvis and­re kan lære noe av det jeg skri­ver. Men det vil ald­ri være noen som lære like mye som det jeg lærer selv. Å skri­ve om noe er en vel­dig god meto­de for å lære noe om det man skri­ver om. Det er der­for det er så spen­nen­de å gjø­re det.

Innen­for noen områ­der har jeg utdy­pet det jeg alle­re­de viss­te om vin jeg kjen­te fra før. Hel­dig­vis blir man ald­ri utlært på det­te områ­det. Men noe av det mest spen­nen­de er å opp­da­ge viner jeg ikke viss­te at eksis­ter­te. Noen gan­ger blir den en vin (eller et øl) som er “inter­es­sant”. And­re gan­ger fin­ner man skat­ter som i alle fall har vært skjult for meg. Hvit­vi­ne­ne fra Savoie er for meg sli­ke skjul­te skat­ter. Jeg had­de ald­ri hørt om dem, langt mind­re smakt dem før Tour de Fran­ce brak­te meg inn i områ­det.

I en artik­kel om Savoie i La Revue du Vins de Fran­ce skri­ver de at Savoie er et av de vans­ke­ligste områ­dene å gjø­re seg kjent med for en nybe­gyn­ner. Det er kom­pli­sert med man­ge drue­sor­ter og crus, pro­duk­sjo­nen er liten, dis­tri­bu­sjo­nen er ikke sær­lig god og de bes­te vine­ne er nær­mest hem­me­li­ge.

En vin som har falt i min smak er  Chig­nin laget på Jaquiè­re. Jeg synes det er vans­ke­lig å beskri­ve vin og smak gene­relt. Men dis­se vine­ne gir meg asso­sia­sjo­ner til fjell. Det er nok en illu­sjon, for vinen dyr­kes nede i dale­ne og ingen vin­mark lig­ger høy­ere enn 500 moh. Men det er slik jeg opp­le­ver dis­se vine­ne. Det er ikke noen stor vin med et kom­plekst smaks­bilde. Men det er en ren og frisk vin, med fruk­tig­het uten mar­kert syre.

Chig­nin blir, i føl­ge mitt vinat­las, reg­net som vin­ho­ved­sta­den i Savoie. Det er ikke kvan­ti­tet, men kva­li­te­ten som har gitt områ­det den­ne pla­se­rin­gen.

Områ­det Cru Chig­nin-Ber­ge­ron reg­nes, fort­satt i føl­ge mitt vinat­las, som det aller bes­te områ­det. Men her er pro­duk­sjo­nen liten, bare 315 hl hvit­vin pr år, som skul­le bli kna­pt 50.000 flas­ker pr år.

Nord for Chig­nin lig­ger Cru Saint-Jeoire-Prieuré. Det er 20 ha og det pro­du­se­res 460 hl eller kna­pt 70.000 flas­ker pr år.

Litt len­ger nord lig­ger Cru Mon­ter­minod, som er enda mind­re, med en pro­duk­sjon på bare 150 hl eller 22.500 flas­ker pr år. Også den­ne vinen skal være svært etter­trak­tet.

Litt len­ger mot vest lig­ger to stør­re områ­der, Cru Apre­mont og Cru Aby­mes, hvor det pro­du­se­res hen­holds­vis 26.000 og 20.000 hl pr år.

For å set­te tal­lene i per­spek­tiv kan nev­nes at det pro­du­se­res ca 2,1 mill hl champag­ne og 6,8 mill hl Bor­deaux-vin pr år.

En annen vin er  Rou­sette de Savoie, som er laget på dru­en Rou­sette (som også kal­les Altes­se). Det er en drue som skal gi gans­ke mye syre, sitrus og fruk­tig­het, samt kryd­der. Vin som bare er beteg­net Rou­sette de Savoie uten angi­velse av en appel­la­sjon i til­legg, kan lages med inn­til 50% Char­don­nay. Men er den beteg­net Altes­se er den bare laget med Rousette/Altesse. Vinen kan med for­del lag­res 2–3 år.

I Combe de Savoie pro­du­se­res det en del rødvin på dru­en Mon­deuse. Så vidt jeg for­står er det­te en lokal drue, og den skal gi gode resul­ta­ter akku­rat her. La Revue du Vins de Fran­ce kal­ler det­te områ­det La ter­re des grands rou­ges.

Jeg tror ikke jeg er ale­ne om å ha over­sett vine­ne fra Savoie. Gi dem en sjan­se!

I fjell­om­rå­der som ikke er egnet for vin­pro­duk­sjon er det ofte gode beite­om­rå­der, hvil­ket vil si at man pro­du­se­rer melk og der­med ost. Det pro­du­se­res mye ost i Savoie og nabo­de­par­te­men­tet Haut-Savoie. For å kom­me til de nær­meste pro­duk­sjons­om­rå­dene for ost må vi opp på fjel­let på den and­re siden av den dalen hvor de star­ter, i for­hold til den vei­en ryt­terne skal syk­le. Vi er nord og øst for dagens tra­sé, for det mes­te i områ­det mel­lom start­byen Moda­ne og vin­om­rå­det Com­be de Savoie.

Den førs­te osten vi kan ta med oss er Tom­me de Savoie. Det er en gene­risk beteg­nelse på en ost som pro­du­se­res i områ­det, og den kan variere nok­så mye fra pro­du­sent til pro­du­sent, fra uli­ke ste­der og med seson­gen. Den er laget på kumelk. Den fin­nes også i en ver­sjon med lavt fett­inn­hold, visst­nok en av de få (enes­te?) AOC-oste­ne som fin­nes i en slik utga­ve. Den pas­ser godt med vin fra Savoie.

Den and­re osten er Beau­fort. Beau­fort er en fast ost av Gruy­ere-type. Den omta­les ofte som den bes­te av den­ne type ost. Men pro­du­sen­tene av Com­té vil sik­kert pro­te­stere mot akku­rat det. Det fin­nes en vari­ant Beau­fort d’Alpage, som bare kan lages om som­meren når kyr­ne går på fjell­beite. Hvis osten er laget av melk fra kyr som har bei­tet høy­ere enn 1500 moh kan den kal­les Cha­lets d’Alpage. Ost som pro­du­se­res om vin­te­ren, da kyr­ne i stor grad fores med høy, er ble­ke­re.

Les vins du Tour de France 2013

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Print Friendly, PDF & Email