Frankrike, Sykkelsport, Vin

Les vins du Tour de France 2013: 20. etappe. Annecy — Annecy – Semnoz

Leave a comment

TdF_100_logo Marginene er små. Etter å ha syklet i drøyt 51 minutter var Chris Froome ni små sekunder foran Alberto Contador. Men det gjelder å ha marginene på sin side, og det har Chris Froome hatt til nå. Men det er nå det skal avgjøres. Det er mulig å tape langt mer enn fire minutter på tre knallharde fjelletapper.

I dag skal syklistene opp Alpe d’Huez ikke en, men to ganger. Det blir knallhardt. Det blir ikke bedre av at værmeldingen for dagens etappe ikke er den beste. Dette er en dag jeg ikke har tenkt å bevege meg langt bort fra TV-apparatet.

Vi nærmer oss slutten. Vi har kommet til 20. og nest siste etappe Dette er en kort, men knallhard fjelletappe med avslutning på toppen av et høykategorifjell. Det er er sammenlagtlisten vil bli avgjort. Rytterne skal opp ca 1.000 høydemetere i løpet av de siste 15 kilometerne. Det er mulig å tape mye opp denne bakken om man virkelig møter veggen, så intet er avgjort før favorittene er på toppen.

TdF_2013_20

Vi måtte gjøre et valg. Det er en del interessant vin i dette området. Men når man legger to etapper i omtrent samme område, er det ikke nok vin til begge etappene. Derfor ble det øl i går, og vin i dag.

Tor Åge Bringsværd har en gang sagt omtrent dette, referert etter min hukommelse: “Jeg skriver aldri om noe jeg kan noe om. For det kan jeg jo allerede, så hvorfor skal jeg skrive om det da?” Det er sikkert spissformulert fra hans side. Holder jeg meg til mitt juridiske forfatterskap, så stemmer dette ikke for meg. Men går vi til det jeg skriver om vin, mat, sykkel, musikk og ganske mye annet, så er riktig i alle fall et stykke på vei. Det er flott hvis andre kan lære noe av det jeg skriver. Men det vil aldri være noen som lære like mye som det jeg lærer selv. Å skrive om noe er en veldig god metode for å lære noe om det man skriver om. Det er derfor det er så spennende å gjøre det.

Innenfor noen områder har jeg utdypet det jeg allerede visste om vin jeg kjente fra før. Heldigvis blir man aldri utlært på dette området. Men noe av det mest spennende er å oppdage viner jeg ikke visste at eksisterte. Noen ganger blir den en vin (eller et øl) som er “interessant”. Andre ganger finner man skatter som i alle fall har vært skjult for meg. Hvitvinene fra Savoie er for meg slike skjulte skatter. Jeg hadde aldri hørt om dem, langt mindre smakt dem før Tour de France brakte meg inn i området.

I en artik­kel om Savoie i La Revue du Vins de France skri­ver de at Savoie er et av de vans­ke­ligste områ­dene å gjøre seg kjent med for en nybe­gyn­ner. Det er kom­pli­sert med mange drue­sor­ter og crus, pro­duk­sjo­nen er liten, dis­tri­bu­sjo­nen er ikke sær­lig god og de beste vinene er nær­mest hemmelige.

En vin som har falt i min smak er  Chig­nin laget på Jaquière. Jeg synes det er vans­ke­lig å beskrive vin og smak gene­relt. Men disse vinene gir meg asso­sia­sjo­ner til fjell. Det er nok en illu­sjon, for vinen dyr­kes nede i dalene og ingen vin­mark lig­ger høy­ere enn 500 moh. Men det er slik jeg opp­le­ver disse vinene. Det er ikke noen stor vin med et kom­plekst smaks­bilde. Men det er en ren og frisk vin, med fruk­tig­het uten mar­kert syre.

Chignin blir, i følge mitt vinat­las, reg­net som vin­ho­ved­sta­den i Savoie. Det er ikke kvan­ti­tet, men kva­li­te­ten som har gitt områ­det denne plaseringen.

Områ­det Cru Chignin-Bergeron reg­nes, fort­satt i følge mitt vinat­las, som det aller beste områ­det. Men her er pro­duk­sjo­nen liten, bare 315 hl hvit­vin pr år, som skulle bli knapt 50.000 flas­ker pr år.

Nord for Chig­nin lig­ger Cru Saint-Jeoire-Prieuré. Det er 20 ha og det pro­du­se­res 460 hl eller knapt 70.000 flas­ker pr år.

Litt len­ger nord lig­ger Cru Mon­ter­minod, som er enda mindre, med en pro­duk­sjon på bare 150 hl eller 22.500 flas­ker pr år. Også denne vinen skal være svært ettertraktet.

Litt len­ger mot vest lig­ger to større områ­der, Cru Apre­mont og Cru Aby­mes, hvor det pro­du­se­res hen­holds­vis 26.000 og 20.000 hl pr år.

For å sette tal­lene i per­spek­tiv kan nev­nes at det pro­du­se­res ca 2,1 mill hl champagne og 6,8 mill hl Bordeaux-vin pr år.

En annen vin er  Rou­sette de Savoie, som er laget på druen Rou­sette (som også kal­les Altesse). Det er en drue som skal gi ganske mye syre, sitrus og fruk­tig­het, samt kryd­der. Vin som bare er beteg­net Rou­sette de Savoie uten angi­velse av en appel­la­sjon i til­legg, kan lages med inn­til 50% Char­don­nay. Men er den beteg­net Altesse er den bare laget med Rousette/Altesse. Vinen kan med for­del lag­res 2–3 år.

I Combe de Savoie pro­du­se­res det en del rødvin på druen Mon­deuse. Så vidt jeg for­står er dette en lokal drue, og den skal gi gode resul­ta­ter akku­rat her. La Revue du Vins de France kal­ler dette områ­det La terre des grands rou­ges.

Jeg tror ikke jeg er alene om å ha over­sett vinene fra Savoie. Gi dem en sjanse!

I fjell­om­rå­der som ikke er egnet for vin­pro­duk­sjon er det ofte gode beite­om­rå­der, hvil­ket vil si at man pro­du­se­rer melk og der­med ost. Det pro­du­se­res mye ost i Savoie og nabo­de­par­te­men­tet Haut-Savoie. For å komme til de nær­meste pro­duk­sjons­om­rå­dene for ost må vi opp på fjel­let på den andre siden av den dalen hvor de star­ter, i for­hold til den veien ryt­terne skal sykle. Vi er nord og øst for dagens trasé, for det meste i områ­det mel­lom start­byen Modane og vin­om­rå­det Combe de Savoie.

Den første osten vi kan ta med oss er Tomme de Savoie. Det er en gene­risk beteg­nelse på en ost som pro­du­se­res i områ­det, og den kan variere nokså mye fra pro­du­sent til pro­du­sent, fra ulike ste­der og med seson­gen. Den er laget på kumelk. Den fin­nes også i en ver­sjon med lavt fett­inn­hold, visst­nok en av de få (eneste?) AOC-ostene som fin­nes i en slik utgave. Den pas­ser godt med vin fra Savoie.

Den andre osten er Beau­fort. Beau­fort er en fast ost av Gruyere-type. Den omta­les ofte som den beste av denne type ost. Men pro­du­sen­tene av Comté vil sik­kert pro­te­stere mot akku­rat det. Det fin­nes en vari­ant Beau­fort d’Alpage, som bare kan lages om som­meren når kyrne går på fjell­beite. Hvis osten er laget av melk fra kyr som har bei­tet høy­ere enn 1500 moh kan den kal­les Cha­lets d’Alpage. Ost som pro­du­se­res om vin­te­ren, da kyrne i stor grad fores med høy, er blekere.

Les vins du Tour de France 2013

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.