Les vins du Tour de France 2013: 21. etappe. Versailles — Paris Champs-Élysées

TdF_100_logo Uten mat og drik­ke… I går gikk Chris Froo­me tom for næring på slut­ten. Han måt­te sen­de Richie Por­te til lag­bi­len for å hen­te noen ras­ke karbo­hy­dra­ter. Det er ikke lov å få for­sy­nin­ger fra lag­bi­len de sis­te 20 km, og de ble beløn­net med 20 sekun­der tids­straff. Den­ne epi­so­den viser at Chris Froo­mes ledel­se ikke er trygg. Han tap­te et minutt av den ledel­sen han had­de opp­ar­bei­det til Alber­to Con­ta­dor på de sis­te 2–3 kilo­me­ter­ne. Man­ge som van­lig­vis er gode klat­re­re hav­net mye mer enn fem minut­ter bak vin­ne­ren i mål. Det gjen­står ytter­li­ge­re to har­de fjell­e­tap­per, og mye kan skje.

Vi kom­met til 21. og sis­te etap­pe. Når ryt­ter­ne har kom­met hit, er det enes­te spen­nings­mo­men­tet hvem som vin­ner etap­pen. Sam­men­lagt­sei­ren vil være avgjort. Sann­syn­lig­vis blir det Chris Froo­me som kan syk­le inn til Paris i gul trøye. Men sik­kert er det ikke. Klatre­trøy­en kan også skif­te skuld­re før ryt­ter­ne er i Paris. Men Peter Sagan behø­ver bare å full­fø­re for å sik­re seg den grøn­ne poeng­trøy­en. Det er også lite sann­syn­lig at Nai­ro Quin­ta­na gir slipp på den hvi­te ungd­soms­trøy­en.

Den sis­te etap­pen star­ter i Ver­sail­les, fak­tisk inne på slotts­om­rå­det, og fina­len er som van­lig på Champs-Élysé­es i Paris. Men den­ne gan­gen syk­les etap­pen på kvelds­tid, i flom­lys. Når de syk­ler fra Ver­sail­les til Champs-Élysé­es er det i grun­nen at de ikke kom­mer inn til Paris via Place Etoi­le og ned Champs Élysé­es, for Champs Élysé­es ble opp­rin­ne­lig byg­get som en for­bin­del­se fra Tui­le­rie-hagen til Ver­sail­le.

TdF_2013_21

Vi har inn­om vin­mar­ken i Ver­sail­les-hagen i fjor. Men da kun­ne vi jo ikke vite at de skul­le star­te der i år. Det må bli en repri­se. Vi star­ter med vin dyr­ket i Ver­sail­les hager. Om jeg har for­stått det rett, så er vin­stok­kene plan­tet i det som var Marie Antoi­net­tes hager. Det dyr­kes Mer­lot. Den førs­te vinen her­fra, i alle fall i moder­ne tid, ble tap­pet i 2006. Men det er bare to mål vin­mark. I 2006 ble det pro­du­sert ca 200 flas­ker á 50 cl. Jeg tror det­te er en vin som det er vans­ke­lig å få tak i, og jeg vil anta kurio­si­tets­fak­to­ren gjør at den er vel­dig over­pri­set i for­hold til vin­kva­li­te­ten.

Avslut­nin­gen av Tour de Fran­ce er tra­di­sjon. I tråd med tra­di­sjo­nen må det bli champag­ne også i år. Men det er Tour de Fran­ce nr 100, og arran­gø­ren har gjort en vri med å la avslut­nin­gen være på kvel­den. Tid­li­ge­re har jeg gjer­ne anbe­falt en blanc de blancs som en frisk champag­ne på en for­hå­pent­lig­vis varm etter­mid­dag i Paris.

champagne_toastNår en stor anled­ning skal mar­ke­res om kvel­den, kan vi ten­ke på en litt annen måte. Champag­ne lages av tre uli­ke dru­er: En hvit (Char­don­nay) og to røde (Pinot Noir og Meuni­er). De fles­te champeg­ner er lan­get med en blan­ding av dis­se dru­ene. Blanc de blancs er laget med bare hvi­te dru­er, alt­så bare Char­don­nay. En blanc de blancs vil ofte har mer syre og være fris­ke­re, men ha litt mind­re “kropp”. Om kvel­den kan vi kan­skje gå for noe litt mer avrun­det som kan kle en fløy­els­kveld i Paris.

Det­ter er avslut­nin­gen av Tour de Fran­ce num­mer 100. Det må være anled­nin­gen hvor man vel­ger noe litt eks­tra. Vi går for en vin­ta­ge champag­ne. Van­lig­vis er champag­ne en blan­dings­vin, også slik at man blan­der vin fra uli­ke årgan­ger. Der­for er det ikke angitt årgang på stan­dard­champag­ne — i den grad man kan bruk ord som “stan­dard” om et pro­dukt som champag­ne.

Vin­ta­ge champag­ne — årgangs­champag­ne — lages bare i spe­si­elt gode år. Champag­ne kan hol­de seg len­ge. Det er ikke vel­dig len­ge siden jeg var på vin­mes­sen “Natur­lig­vis” i Oslo. Blant god­drå­pe­ne var champag­ne fra R&L Legras. Den førs­te av deres champag­ner jeg smak­te var Champag­ne Pré­si­den­ce Viel­les Vig­nes Brut Grand Cru 2004. Den var for ung, men­te han som pre­sen­ter­te vine­ne. Han ser­ver­te også en Saint -Vin­cent Brut 1990. Deres champag­ner er blanc de blancs, alt­så en champag­ne som er laget bare på hvi­te dru­er, i prak­sis Char­don­nay. 23 år gam­mel, og fort­satt en viril champag­ne uten alder­doms­svek­kel­se. På lis­te­ne had­de de også en 1996 av sam­me champag­ne, men den had­de de dess­ver­re ikke mer igjen av da jeg kom så langt. 1996 var 220 kr dyre­re enn 1990, så jeg skul­le gjer­ne ha smakt den. 1996 var en meget god årgang i Champag­ne.

Lanson_goldJeg vel­ger kan­skje en Lan­son Gold Label 2002. Jeg kjøp­te en kas­se av den på til­bud hos Carre­four. Vin­mono­po­let har den til 445 kr pr flas­ke, som nes­ten er et røver­kjøp for en så god champag­ne. Du kan lese Ape­ri­tifs omta­le her.

Geir Salve­sen had­de nylig en omta­le av årgangs­champag­ne, i for­bin­del­se med Vin­mono­po­lets vin­slipp i begyn­nel­sen av juni.

Vi åpner en god vin­ta­ge champag­ne, sier skål og avslut­ter årets Tour de Fran­ce-serie der — selv om det fort­satt er to dager til rit­tet avslut­tes.

Over til 2014

Nes­te år star­ter Tour de Fran­ce i Eng­land, nær­me­re bestemt i York­shi­re. Førs­te etap­pe star­ter i Leeds 5. juli og ender etter en run­de i Har­ro­gate. And­re etap­pe går fra York til Shef­field, og tred­je etap­pe fra Cam­brid­ge til Lon­don. De to førs­te etap­pe­ne er offent­lig­gjort.

Det betyr at det vil bli en del engelsk øl de tre førs­te dage­ne i 2014. Men det pro­du­se­res også litt vin i Eng­land, så kan­skje tar vi med litt av den også.

I Eng­land har Cam­paign for Real Ale, kjent som CAMRA, siden 1971 arbei­det utret­te­lig for godt øl. Den ble star­tet av fire des­il­lu­sjo­ner­te menn som en reak­sjon mot at engels­ke bryg­ge­ri­er på 1960- og 70-tal­let fjer­net seg fra gam­le bryg­geri­tra­di­sjo­ner, og gikk mer og mer over til indu­stri­ell pro­duk­sjon av karak­ter­løst øl. Bryg­ge­ri­ene kjøp­te opp puber eller knyt­tet de til seg i kje­der. Noen had­de en besyn­der­lig tro på at folk umid­del­bart vil­le føle seg hjem­me som i sin “local” hvis alle puber var like, så de ble rede­ko­rert for ha det sam­me utse­en­de og det sam­me ølet. Det er en slags McDo­nald-filo­so­fi anvendt på puber. Når pube­ne mis­tet sin uav­hen­gig­het, mis­tet også de uav­hen­gi­ge bryg­ge­ri­ene en vik­tig del av sitt mar­ked, og man var inne i en ond sir­kel. Det er i grun­nen i grun­nen omtrent som det nors­ke mat­vare­mar­ke­det. CAMRA har gjort en stor inn­sats for bri­tisk kva­li­tets­øl. De har kjem­pet for loka­le, uav­hen­gi­ge puber som ser­ve­rer øl fra loka­le, uav­hen­gi­ge bryg­ge­ri­er.

1852492929CAMRA har fått til mye og har insi­p­rert and­re i and­re land. De har gitt ut en rek­ke guide­bø­ker og and­re bøker om godt øl. Dis­se kom­mer jeg nok til å hen­te mye fra når vi skal lete etter godt, engelsk øl. Det er på sin plass å nev­ne at to av de bøke­ne jeg benyt­tet meg av da touren star­tet i Bel­gia i 2012, Good Beer Guide Bel­gi­um og 100 Bel­gian beers to try before you die, beg­ge er utgitt av CAMRA. Vi som liker godt øl har mye å tak­ke dem for. Jeg vel­ger i den­ne omgang å ta med deres bok CAMRA’s Book of Beer Know­led­ge: Essen­ti­al Wis­dom for the Dis­cer­ning Drin­ker. Omta­len av boken hos Ama­zon er slik:

This absor­bing, pock­et-sized book is pack­ed with beer facts, feats, records, stats and anecdo­tes you’ll never be lost for words at the pub again. More than 200 entries cover the serious, the sil­ly and the down­right bizar­re from the world of beer. Insi­de this pint-sized com­pen­di­um you’ll find eve­rything from the big­gest brewer in the world to the beers with the daf­test names. A quick skim before a night out and you’ll always have enough beery wis­dom to impress your fri­ends.”

Deres årli­ge CAMRA’s Good Beer Guide plei­er å kom­me i ny utga­ve i sep­tem­ber, slik at 2014-utga­ven kom­mer i sep­tem­ber 2013. Den får vi der­for kom­me til­ba­ke til. Her er en, rik­tig­nok ikke helt ny, lis­te over London’s best beer shops, som jeg kom­mer til å ha for hån­den når jeg rei­ser en tur til Lon­don til høs­ten.

Alt det­te kom­mer jeg til å gjen­ta når vi star­ter i 2014.

Det er vel ikke vel­dig usann­syn­lig at ryt­ter­ne vil krys­se Frank­ri­ke i Nord på vei mot Alpe­ne. Ut fra et rent vin­mes­sig syns­punkt skul­le jeg øns­ke at de leg­ger touren inn­om Alsa­ce. Det får vi vite i okto­ber.

2012101895Vi har hatt med noen frans­ke tegne­se­ri­er til det­te årets utga­ve av Tour de Fran­ce. Vi får slut­te som vi star­tet. Hva pas­ser vel bed­re enn å avslut­te med Aste­rix hos bri­te­ne. Der får vi blant annet vite hvor­dan bri­te­ne begyn­te å drik­ke te. Aste­rix bør helst leses på fransk, og da heter den Aste­rix chez les Bre­tons. Men det må være til­latt å lese akku­rat den­ne utga­ven på engelsk. Det ser ikke ut til at den for tiden er til­gjen­ge­lig på norsk.

Vi møtes igjen i 2014.

Les vins du Tour de France 2013

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email