Ulempen med å legge seg et par dager foran rytterne i Tour de France er at man ikke får satt ordentlig punktum. Denne sluttkommentaren er nok først og fremst skrevet for meg selv. Jeg har behov for å avslutte, ikke bare stoppe.
Avslutningsshowet i Paris er virkelig spektakulært. Og det skriver jeg før det varslede fyrverkeriet. Jeg reiser tilbake til Norge i morgen (mandag). Jeg innser at det var en planleggingstabbe å ikke reise til Paris i går, og ta et fly hjem derfra mandag kveld. Som annonsert, drikker jeg Lanson Gold Label 2002 til avslutningen, mens jeg skriver dette. Men det blir alt om vin i denne kommentaren. Skål!
Årets utgave av Touren har vært den mest spennende på lenge. Starten på Korsika skapte dramatikk på så mange måter. Velt er dessverre en del av sporten. Men det var også sportslig dramatikk ved at man skulle over fjell som delte feltet. Mark Cavendish ble hindret av fall i spurten på den første etappen, og ble allerede der hengende etter i kampen om den grønne trøyen. Peter Sagan var en av de få sprinterne som klarte å henge med på den tredje etappen, og hadde dermed skaffet seg et overtak han ikke ga slipp på.