Frankrike, Sykkelsport

Så var det over — Tour de France 2013

Leave a comment

TdF_100_logoUlempen med å legge seg et par dager foran rytterne i Tour de France er at man ikke får satt ordentlig punktum. Denne sluttkommentaren er nok først og fremst skrevet for meg selv. Jeg har behov for å avslutte, ikke bare stoppe.

Avslutningsshowet i Paris er virkelig spektakulært. Og det skriver jeg før det varslede fyrverkeriet. Jeg reiser tilbake til Norge i morgen (mandag). Jeg innser at det var en planleggingstabbe å ikke reise til Paris i går, og ta et fly hjem derfra mandag kveld. Som annonsert, drikker jeg Lanson Gold Label 2002 til avslutningen, mens jeg skriver dette. Men det blir alt om vin i denne kommentaren. Skål!

Årets utgave av Touren har vært den mest spennende på lenge. Starten på Korsika skapte dramatikk på så mange måter. Velt er dessverre en del av sporten. Men det var også sportslig dramatikk ved at man skulle over fjell som delte feltet. Mark Cavendish ble hindret av fall i spurten på den første etappen, og ble allerede der hengende etter i kampen om den grønne trøyen. Peter Sagan var en av de få sprinterne som klarte å henge med på den tredje etappen, og hadde dermed skaffet seg et overtak han ikke ga slipp på.

Den gule trøyen skiftet skuldre mange ganger. Mange norske håpet at Edvald Boasson Hagen skulle overta den etter lagtempo, men Oreca Greenedge og Omega Pharma Lotto var raskere enn Sky.  Chris Froome viste hvem som var sjefen på den på 8. etappe og ikke ga fra seg den gule trøyen etter dette. Han tok 1.51 på erkekonkurrenten Alberto Contador. Det var også her Nairo Quintana viste seg fram før første gang, og ble belønnet med dne hvite ungdomstrøyen og som den mest offensive rytteren. Men etter å ha vunnet ganske suverent op til Ax 3 Domaines på 8. etappe, viste Chris Froome på den 9. etappen at han ikke var så suveren likevel.

Vi så noen spektakulære eksempler på laginnsats. På 7. etappe gjorde Cannondale et rykk i vinden og klarte å splitte feltet. Mark Cavendish skrev etterpå omtrent dette på Twitter: “Vi forsto hva de gjorde, men kunne ikke gjøre noe med det.” På 13. etappe gjorde Omega Pharma Quick Step, Mark Cavendish’ lag, omtrent det samme. For første gang valgte juryen i Tour de France å gi prisen for å være mest offensiv til et helt lag, ikke bare til en enkeltutøver. Saxobank var også med på hardkjøret, og Alberto Contador klarte å knappe inn 1.09 på Chris Froomes ledelse. Igjen: Chris Froome var ikke usårbar.

Etter dette økte Chris Froome sakte, men sikkert sin ledelse. Men med monsteretappen opp til Annecy – Semnoz kunne man ikke være sikker på at 5.11 ville være tilstrekkelig. Det var fullt mulig å tape mye mer enn fem minutter opp den siste bakken. Pierre Roland var 8.59 etter Nairo Quintana i mål. Alt det tapte han opp den siste bakken.

Selv om Chris Froome holdt unna, ble de andre plassene på podiet først avgjort i siste del av den siste bakken på den nest siste etappen.

Rittets store profil er selvsagt Chris Froome. Men det var ikke akkurat noen overraskelse at han skulle vinne. De to nye store stjernene som ble tent i årets Tour de France var Marcel Kittel og ikke minst Nairo Quintana. Marcel Kittel fremsto som den raskeste sprinteren, og spurtet fra Mark Cavendish — også på avslutningsetappen i Paris. Den 23 år gamle Nairo Quintana endte med andreplass i totalsammendraget, vinner av klatretrøyen og vinner av ungdomstrøyen i sin Tour-debuta.

Nairo Quintana kommer fra en fattig familie i Colombia. De syntes skolebussen var for dyr, og kjøpte en brukt sykkel til 30 dollar. Nairo Quintana hadde 15-16 km hver vei til skolen, med noen ganske heftige bakker. Om jeg har forstått det rett, er han vokst opp ca 3.000 moh. Slikt kan det åpenbart bli gode syklister av. Vi ser nok mer til ham i årene som kommer!

Årets Tour de France har igjen bekreftet at det kan bli for hardt å satse på Giro d’Italia og Tour de France i samme sesong. Mark Cavendish vant poengtrøyen i Giroen, men ble hengende ganske langt etter i årets Tour.

Cadel Evans gjorde det langt bedre enn ventet i Giroen, hvor han etter eget utsagn deltok for å kjøre seg i form til Touren. I det perspektivet var det opplegget helt mislykket. BMC generelt og Cadel Evans spesielt har vært Tourens virkelig store skuffelse. Det gjør nesten vondt å se vinneren fra 2011 komme i mål i grupettoen på 19. etappe, mer enn 35 minutter etter vinneren. Da Cadel Evans vant i 2011 var han den eldste vinneren etter andre verdenskrig. Om den rekorden blir slått, så bli det nok ikke Cadel Evans som slål den. Det kan ikke være mange sykkellag som har fått så lite igjen for sine investeringer i sykkelstjerner som har passert toppen som BMC.

Oreca Greenedge har satt farge på årets Tour på så mange måter. De startet med Simon Gerrans som vant tredje etappe. De vant lagtempo, og Simon Gerrans fikk dermed også den gule trøyen. Han holdt den en etappe til, før han sørget for å slippe lagkameraten Daryl Impey foran seg. Dermed kunne han også sykle i gult, som den første afrikaner. De har også gitt oss en ellevill musikkvideo. Men de markerte seg også med en særdeles dårlig bussparkering på den første etappen ca ti minutter før syklistene var ventet i mål.

Håndteringen av situasjonen var ikke helt god fra TdF-ledelsen. De ga beskjed om at målgang var flyttet til 3 km før normal målgang. Men da bussen var flyttet, ga de kontrabeskjed. Da hadde noen lag allerede begynt å trekke opp spurten mot det provisoriske målpunktet. Mitt inntrykk var at noen da avbrøt spurtopptrekket, mens ikke alle oppfattet situasjonen. Og dermed var det gjort, og det ble en velt som felte mange.

Så har vi feltets eldste, evigunge Jens Voigt. Han ble nr tre i kåringen av de mest sexy syklistene i årets Tour, og svarte klart best da han ble intervjuet om dette. På typisk Jens Voigt-vis gikk han i solobrudd på nest siste etappe, og ble belønnet som den mest offensive rytter den dagen. Hans spalte i Bicycling, “Hardly Serious” er en av de morsomste og mest innsiktsfulle kommentarene til touren. Han skriver dette om bruddet i “A Parting Gift”:

“So anyway, I was really happy when I had the chance to get in the breakaway. But I realized early that it wasn’t going to work. Let’s face it, there was no way that break was going to stay away today. Movistar just really wanted to set up Quintana for victory. And it worked!

At one point we barely had a one-minute gap, so I attacked. So what if I had no chance? Has not having a chance ever stopped me before? No! And it wasn’t going to today!”

Jens Voigt har annonsert at dette var hans siste Tour de France, selv om han ikke har tenkt å legge opp som syklist. Til TV2 har han sagt at han kommer til å sykle til han blir 75 og UCI sier at de ikke lenger kan gi ham lisens. Jeg gir derfor mye plass til ham denne gangen. Han skriver om dette:

“Let’s face it, this is going to be my last Tour de France. This year I just realized that I really am not getting any younger. I will be 42 in September and I don’t want to do one Tour too many. There are just things that I don’t do well any more. It’s harder to recover, but the biggest thing that tells me that it is time to stop is racing down mountains. Any time the speed goes over 80 kilometers per hour I am just like, “Ohhh!” I really struggle to stay on the wheels. It’s just not me any more.

Heck, someone came up to me and told me that I was the oldest rider in the Tour de France since World War II. That made me laugh!”

Under overskriften “I’m Not Getting Any Younger”, skriver han blant annet etter 14. etappe til Lyon:

“Oh, what a day. What can I say? Okay I still have an eye for the situation, but my damn body just doesn’t listen to me anymore.

Today my friends, I must say, was a very frustrating day. After initiating the winning breakaway, I got dropped in the final kilometers.

(…)

Okay, I am not a hopeless shit-kicker yet. I can still make the move, when a lot of guys couldn’t. But I am definitely not the same rider I was three years ago, five years ago or 10 years ago.

In the end I got dropped with David Millar. And we just looked at each other. No words were needed. We both knew that we’d aged.”

Les også “A Tour de France Gift From Jens” fra 2011. Det går ikke an å ikke like Jens Voigt. Vi vil savne ham.

Edvald Boasson Hagen røk ut med brudd i skulderen, så han fikk vi ikke se så mye til. Vi ønsker ham god bedring, og regner med at han kommer fryktelig tilbake. Alexander Kristoff klarte ikke å nå helt opp til toppen. Men han debuterte med andre plass, og var stadig vekk helt fremme i sprintene. Nå er det slik i sykkel at “the winner takes it all”. Ingen husker hvem som ble nr seks på Champs Elysées. Men det er ingen dårlig prestasjon å stadig vekk være helt der fremme — særlig når han ikke har et lag som satser på sprintetapper.

Så langt har ingen blitt tatt i doping. Dopingavsløringene som har kommet i løpet av Touren har stort sett vært i friidrett. Nå er vel ikke alle prøvene ferdig analysert. Men resultatene har pleid å komme fort i Tour de France. Så vi får håpe at det ikke har vært noen positive dopingprøver i år.

Man unngår dessverre ikke snakk om doping. Det har nesten blitt slik at om noen leder eller vinner Tour de France, tar mange det nesten for gitt at de har vært dopet. Det vil sikkert være dopingsaker i sykkel i fremtiden også, som i annen idrett. Noen vil alltid være villig til å jukse for å vinne. Men mitt inntrykk er at doping ikke lenger er akseptert som en nødvendig onde om man vil hevde seg i sporten. En ny generasjon syklister vil ikke akseptere at sporten blir ødelagt av doping — og de vil vel heller ikke ødelegge seg selv på den måten. For de som måtte prøve seg likevel, så er det greit å vite at blir du ikke avslørt i år, så kan prøvene bli testet på nytt om et par år når man har fått bedre tester.

Jeg er på veldig tynn is i idrettsfaglige spørsmål. Men det bør vel også bety en del at man nå tar trening, kosthold osv langt mer seriøst enn tidligere. Mitt inntrykk er at rytterne stort sett trente for seg selv, og syklet et antall kilometer pr dag. Så møttes laget på noen få samlinger og i ritt. Om jeg har forstått det rett, engasjerte Thor Hushovd Atle Kvålsvoll som personlig trener fordi han syntes treningen i Credit Agricole var usystematisk og useriøs. Det er bare få år siden rytterne begynte å kjøre seg ned etter en etappe, for å få en raskere og bedre restitusjon. Og kostholdet har blitt mer enn pasta og potetmos. Det bør vel ikke være noen stor overraskelse at det laget som har satset mest seriøst på dette, også får bedre resultater?

Jeg velger å tro at sykkel har fått ryddet opp i dopkulturen, selv om man aldri vil bli helt kvitt dopingen.

Les vins du Tour de France 2013

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.