Så var det over — Tour de France 2013

TdF_100_logoUlem­pen med å leg­ge seg et par dager foran ryt­ter­ne i Tour de Fran­ce er at man ikke får satt ordent­lig punkt­um. Den­ne slutt­kom­men­ta­ren er nok først og fremst skre­vet for meg selv. Jeg har behov for å avslut­te, ikke bare stop­pe.

Avslut­nings­show­et i Paris er vir­ke­lig spek­ta­ku­lært. Og det skri­ver jeg før det vars­le­de fyr­ver­ke­riet. Jeg rei­ser til­ba­ke til Nor­ge i mor­gen (man­dag). Jeg inn­ser at det var en plan­leg­gings­tab­be å ikke rei­se til Paris i går, og ta et fly hjem der­fra man­dag kveld. Som annon­sert, drik­ker jeg Lan­son Gold Label 2002 til avslut­nin­gen, mens jeg skri­ver det­te. Men det blir alt om vin i den­ne kom­men­ta­ren. Skål!

Årets utga­ve av Touren har vært den mest spen­nen­de på len­ge. Star­ten på Kor­si­ka skap­te dra­ma­tikk på så man­ge måter. Velt er dess­ver­re en del av spor­ten. Men det var også sports­lig dra­ma­tikk ved at man skul­le over fjell som del­te fel­tet. Mark Caven­dish ble hind­ret av fall i spur­ten på den førs­te etap­pen, og ble alle­re­de der hen­gen­de etter i kam­pen om den grøn­ne trøy­en. Peter Sagan var en av de få sprin­ter­ne som klar­te å hen­ge med på den tred­je etap­pen, og had­de der­med skaf­fet seg et over­tak han ikke ga slipp på.

Den gule trøy­en skif­tet skuld­re man­ge gan­ger. Man­ge nors­ke håpet at Edvald Boa­sson Hagen skul­le over­ta den etter lag­tem­po, men Oreca Gree­ned­ge og Omega Phar­ma Lot­to var ras­ke­re enn Sky.  Chris Froo­me vis­te hvem som var sje­fen på den på 8. etap­pe og ikke ga fra seg den gule trøy­en etter det­te. Han tok 1.51 på erke­kon­kur­ren­ten Alber­to Con­ta­dor. Det var også her Nai­ro Quin­ta­na vis­te seg fram før førs­te gang, og ble beløn­net med dne hvi­te ung­doms­trøy­en og som den mest offen­si­ve ryt­te­ren. Men etter å ha vun­net gans­ke suve­rent op til Ax 3 Domai­nes på 8. etap­pe, vis­te Chris Froo­me på den 9. etap­pen at han ikke var så suve­ren like­vel.

Vi så noen spek­ta­ku­læ­re eksemp­ler på lag­inn­sats. På 7. etap­pe gjor­de Can­non­da­le et rykk i vin­den og klar­te å split­te fel­tet. Mark Caven­dish skrev etter­på omtrent det­te på Twit­ter: “Vi for­sto hva de gjor­de, men kun­ne ikke gjø­re noe med det.” På 13. etap­pe gjor­de Omega Phar­ma Quick Step, Mark Caven­dish’ lag, omtrent det sam­me. For førs­te gang valg­te jury­en i Tour de Fran­ce å gi pri­sen for å være mest offen­siv til et helt lag, ikke bare til en enkelt­ut­øver. Saxo­bank var også med på hard­kjø­ret, og Alber­to Con­ta­dor klar­te å kna­ppe inn 1.09 på Chris Froo­mes ledel­se. Igjen: Chris Froo­me var ikke usår­bar.

Etter det­te økte Chris Froo­me sak­te, men sik­kert sin ledel­se. Men med mons­ter­etap­pen opp til Annecy — Sem­noz kun­ne man ikke være sik­ker på at 5.11 vil­le være til­strek­ke­lig. Det var fullt mulig å tape mye mer enn fem minut­ter opp den sis­te bak­ken. Pier­re Roland var 8.59 etter Nai­ro Quin­ta­na i mål. Alt det tap­te han opp den sis­te bak­ken.

Selv om Chris Froo­me holdt unna, ble de and­re plas­se­ne på podi­et først avgjort i sis­te del av den sis­te bak­ken på den nest sis­te etap­pen.

Rit­tets sto­re pro­fil er selv­sagt Chris Froo­me. Men det var ikke akku­rat noen over­ras­kel­se at han skul­le vin­ne. De to nye sto­re stjer­ne­ne som ble tent i årets Tour de Fran­ce var Mar­cel Kit­tel og ikke minst Nai­ro Quin­ta­na. Mar­cel Kit­tel frem­sto som den ras­kes­te sprin­te­ren, og spur­tet fra Mark Caven­dish — også på avslut­nings­etap­pen i Paris. Den 23 år gam­le Nai­ro Quin­ta­na end­te med andre­plass i total­sam­men­dra­get, vin­ner av klatre­trøy­en og vin­ner av ung­doms­trøy­en i sin Tour-debu­ta.

Nai­ro Quin­ta­na kom­mer fra en fat­tig fami­lie i Colom­bia. De syn­tes skole­bus­sen var for dyr, og kjøp­te en brukt syk­kel til 30 dol­lar. Nai­ro Quin­ta­na had­de 15–16 km hver vei til sko­len, med noen gans­ke hef­ti­ge bak­ker. Om jeg har for­stått det rett, er han vokst opp ca 3.000 moh. Slikt kan det åpen­bart bli gode syk­lis­ter av. Vi ser nok mer til ham i åre­ne som kom­mer!

Årets Tour de Fran­ce har igjen bekref­tet at det kan bli for hardt å sat­se på Giro d’Italia og Tour de Fran­ce i sam­me sesong. Mark Caven­dish vant poeng­trøy­en i Giro­en, men ble hen­gen­de gans­ke langt etter i årets Tour.

Cadel Evans gjor­de det langt bed­re enn ven­tet i Giro­en, hvor han etter eget utsagn del­tok for å kjø­re seg i form til Touren. I det per­spek­ti­vet var det opp­leg­get helt mis­lyk­ket. BMC gene­relt og Cadel Evans spe­si­elt har vært Tourens vir­ke­lig sto­re skuf­fel­se. Det gjør nes­ten vondt å se vin­ne­ren fra 2011 kom­me i mål i grupetto­en på 19. etap­pe, mer enn 35 minut­ter etter vin­ne­ren. Da Cadel Evans vant i 2011 var han den elds­te vin­ne­ren etter and­re ver­dens­krig. Om den rekor­den blir slått, så bli det nok ikke Cadel Evans som slål den. Det kan ikke være man­ge syk­kel­lag som har fått så lite igjen for sine inves­te­rin­ger i syk­kel­stjer­ner som har pas­sert top­pen som BMC.

Oreca Gree­ned­ge har satt far­ge på årets Tour på så man­ge måter. De star­tet med Simon Ger­rans som vant tred­je etap­pe. De vant lag­tem­po, og Simon Ger­rans fikk der­med også den gule trøy­en. Han holdt den en etap­pe til, før han sør­get for å slip­pe lag­ka­me­ra­ten Daryl Impey foran seg. Der­med kun­ne han også syk­le i gult, som den førs­te afri­ka­ner. De har også gitt oss en elle­vill musikk­vi­deo. Men de mar­ker­te seg også med en sær­de­les dår­lig buss­par­ke­ring på den førs­te etap­pen ca ti minut­ter før syk­lis­te­ne var ven­tet i mål.

Hånd­te­rin­gen av situa­sjo­nen var ikke helt god fra TdF-ledel­sen. De ga beskjed om at mål­gang var flyt­tet til 3 km før nor­mal mål­gang. Men da bus­sen var flyt­tet, ga de kon­tra­be­skjed. Da had­de noen lag alle­re­de begynt å trek­ke opp spur­ten mot det pro­vi­so­ris­ke mål­punk­tet. Mitt inn­trykk var at noen da avbrøt spurt­opp­trek­ket, mens ikke alle opp­fat­tet situa­sjo­nen. Og der­med var det gjort, og det ble en velt som fel­te man­ge.

Så har vi fel­tets elds­te, evig­unge Jens Voigt. Han ble nr tre i kårin­gen av de mest sexy syk­lis­te­ne i årets Tour, og svar­te klart best da han ble inter­vju­et om det­te. På typisk Jens Voigt-vis gikk han i solo­brudd på nest sis­te etap­pe, og ble beløn­net som den mest offen­si­ve ryt­ter den dagen. Hans spal­te i Bicy­cling, “Hard­ly Serious” er en av de mor­soms­te og mest inn­sikts­ful­le kom­men­ta­re­ne til touren. Han skri­ver det­te om brud­det i A Parting Gift”:

So any­way, I was real­ly happy when I had the chan­ce to get in the bre­aka­way. But I rea­lized ear­ly that it wasn’t going to work. Let’s face it, the­re was no way that break was going to stay away today. Movis­tar just real­ly wan­ted to set up Quin­ta­na for vic­tory. And it wor­ked!

At one point we bare­ly had a one-min­ute gap, so I attack­ed. So what if I had no chan­ce? Has not having a chan­ce ever stop­ped me before? No! And it wasn’t going to today!”

Jens Voigt har annon­sert at det­te var hans sis­te Tour de Fran­ce, selv om han ikke har tenkt å leg­ge opp som syk­list. Til TV2 har han sagt at han kom­mer til å syk­le til han blir 75 og UCI sier at de ikke len­ger kan gi ham lisens. Jeg gir der­for mye plass til ham den­ne gan­gen. Han skri­ver om det­te:

Let’s face it, this is going to be my last Tour de Fran­ce. This year I just rea­lized that I real­ly am not get­ting any youn­ger. I will be 42 in Sep­tem­ber and I don’t want to do one Tour too many. The­re are just things that I don’t do well any more. It’s har­der to recover, but the big­gest thing that tells me that it is time to stop is racing down moun­tains. Any time the speed goes over 80 kilo­me­ters per hour I am just like, “Ohhh!” I real­ly strugg­le to stay on the whe­els. It’s just not me any more.

Heck, some­one came up to me and told me that I was the oldest rider in the Tour de Fran­ce sin­ce World War II. That made me laugh!”

Under over­skrif­ten “I’m Not Get­ting Any Youn­ger”, skri­ver han blant annet etter 14. etap­pe til Lyon:

Oh, what a day. What can I say? Okay I still have an eye for the situa­tion, but my damn body just doesn’t lis­ten to me any­mo­re.

Today my fri­ends, I must say, was a very frust­ra­ting day. After ini­tia­ting the win­ning bre­aka­way, I got drop­ped in the final kilo­me­ters.

(…)

Okay, I am not a hope­less shit-kick­er yet. I can still make the move, when a lot of guys couldn’t. But I am defi­nite­ly not the same rider I was three years ago, five years ago or 10 years ago.

In the end I got drop­ped with David Mil­lar. And we just look­ed at each other. No words were nee­ded. We both knew that we’d aged.”

Les også A Tour de Fran­ce Gift From Jens” fra 2011. Det går ikke an å ikke like Jens Voigt. Vi vil sav­ne ham.

Edvald Boa­sson Hagen røk ut med brudd i skul­de­ren, så han fikk vi ikke se så mye til. Vi øns­ker ham god bed­ring, og reg­ner med at han kom­mer fryk­te­lig til­ba­ke. Alex­an­der Kristoff klar­te ikke å nå helt opp til top­pen. Men han debu­ter­te med and­re plass, og var sta­dig vekk helt frem­me i sprin­te­ne. Nå er det slik i syk­kel at “the win­ner takes it all”. Ingen hus­ker hvem som ble nr seks på Champs Elysé­es. Men det er ingen dår­lig pre­sta­sjon å sta­dig vekk være helt der frem­me — sær­lig når han ikke har et lag som sat­ser på sprin­t­et­ap­per.

Så langt har ingen blitt tatt i doping. Doping­av­slø­rin­ge­ne som har kom­met i løpet av Touren har stort sett vært i fri­idrett. Nå er vel ikke alle prø­ve­ne fer­dig ana­ly­sert. Men resul­ta­te­ne har pleid å kom­me fort i Tour de Fran­ce. Så vi får håpe at det ikke har vært noen posi­ti­ve doping­prø­ver i år.

Man unn­går dess­ver­re ikke snakk om doping. Det har nes­ten blitt slik at om noen leder eller vin­ner Tour de Fran­ce, tar man­ge det nes­ten for gitt at de har vært dopet. Det vil sik­kert være doping­sa­ker i syk­kel i frem­ti­den også, som i annen idrett. Noen vil all­tid være vil­lig til å juk­se for å vin­ne. Men mitt inn­trykk er at doping ikke len­ger er aksep­tert som en nød­ven­dig onde om man vil hev­de seg i spor­ten. En ny gene­ra­sjon syk­lis­ter vil ikke aksep­te­re at spor­ten blir øde­lagt av doping — og de vil vel hel­ler ikke øde­leg­ge seg selv på den måten. For de som måt­te prø­ve seg like­vel, så er det greit å vite at blir du ikke avslørt i år, så kan prø­ve­ne bli tes­tet på nytt om et par år når man har fått bed­re tes­ter.

Jeg er på vel­dig tynn is i idretts­fag­li­ge spørs­mål. Men det bør vel også bety en del at man nå tar tre­ning, kost­hold osv langt mer seriøst enn tid­li­ge­re. Mitt inn­trykk er at ryt­ter­ne stort sett tren­te for seg selv, og syk­let et antall kilo­me­ter pr dag. Så møt­tes laget på noen få sam­lin­ger og i ritt. Om jeg har for­stått det rett, enga­sjer­te Thor Hus­hovd Atle Kvåls­voll som per­son­lig tre­ner for­di han syn­tes tre­nin­gen i Credit Agri­co­le var usys­te­ma­tisk og use­riøs. Det er bare få år siden ryt­ter­ne begyn­te å kjø­re seg ned etter en etap­pe, for å få en ras­ke­re og bed­re resti­tu­sjon. Og kost­hol­det har blitt mer enn pas­ta og potet­mos. Det bør vel ikke være noen stor over­ras­kel­se at det laget som har sat­set mest seriøst på det­te, også får bed­re resul­ta­ter?

Jeg vel­ger å tro at syk­kel har fått ryd­det opp i dop­kul­tu­ren, selv om man ald­ri vil bli helt kvitt dopin­gen.

Les vins du Tour de France 2013

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email