Les Vins du Tour de France 2014 — nå er ruten presentert

TdF_2014_00I dag ble ruten for Tour de France 2014 presentert. Starten har vært kjent lenge. Den er i England. De to første etappene går i Yorkshire. Her er det en egen nettside for Tour de France in Yorkshire. Tredje etappe går fra Cambridge til London. Man har nok også kunne gå ut fra at det også denne gang ender i Paris. Men hva som skjer mellom London og Paris, har ikke vært kjent. Det har riktignok vært rykter og spekulasjoner. Men jeg har ikke sett noen grunn til å kommentere dette.

England er ikke noe vinland, selv om det også produseres litt vin der — som vi også får ta med. Her blir det først og fremst øl. Kanskje kan vi ta med litt gin også.

Continue reading Les Vins du Tour de France 2014 — nå er ruten presentert

Vinmonopolet

WIMG_0210_DxOVinmonopolet selger mindre enn før, skriver Aftenposten. Men det er ikke lenge siden samme avis kunne melde at folk er fornøyd med Vinmonopolet. 74 prosent mente ordningen bør være som i dag, 22 prosent svarte nei, mens 4 prosent ikke tok stilling.
Vi får vel her legge til at det ikke er Vinmonopolet som bestemmer avgiftene og dermed det generelle prisnivået i Norge.

Jeg pleier å si at jeg har omtrent det samme forholdet til Vinmonopolet som jeg har til monarkiet: Prinsipielt er jeg mot, men det haster ikke med å gjøre endringer så lenge det fungerer så godt som det gjør. Men jeg er kanskje også blant dem som kjøper mindre på polet nå enn jeg gjorde før. Jeg drar ikke på Harryturer til Sverige. Men jeg er så ofte utenlands at mitt standardutvalg av vin hjemme gjerne er de jeg kan kjøpe i tax-free butikken på Gardermoen. Tax-free systemet er et meningsløst system som favoriserer slike som meg: Folk med høy inntekt som reiser mye, ofte på andres regning. Men Norge har basert seg på at de alt for mange små flyplassene i Norge skal holdes i live ved salg av tobakk, alkohol og kosmetikk på Gardermoen. Så da blir nok ordningen opprettholdt.

Vinmonopolet er kanskje verdens beste vinhandler. Vinmonopolet har listeført ca 13.000 artikler. Systembolaget har ca 11.700. Jeg sitter med den årlige oversikten fra La Revue du Vins de France (LRVF) over franske vinhandlere foran meg. Den typiske vinhandleren har et utvalg på mellom 100 og 500 viner. Meget velassorterte vinhandlere har kanskje 1.500 viner, og de beste kanskje opp mot 3.000. I oversikten fra LRVF fremheves tre vinhandlere med tusenvis av varer. Det er en i Lyon med 4.800 og to i Paris som begge har ca 5.000 viner.

Nå er det vel neppe noe vinmonopolutsalg som har alle 13.000 varene. Men de kan skaffes i løpet av ganske kort tid. Vanlige vinhandlere i Frankrike og andre land uten monopolordninger har ikke noe “bestillingsutvalg”. Det er mulig at noen av kjedene har et slags bestillingsutvalg, men ikke noe som er i nærheten av det som Vinmonopolet kan by på.

I Frankrike, hvor jeg i øyeblikket befinner meg, har de vin i alle matbutikker. Man kan også kjøpe vin på bensinstasjoner og en rekke andre steder. Vinutvalget i supermarkedene er begrenset, selv om de største kan ha en ganske stor “Cave”. Vinhandlerne er for de spesielt interesserte.

En av grunnene til at jeg ikke ønsker at Vinmonoplet skal bli borte, er at det vil føre til et kjedelig RIMI/REMA-utvalg av viner solgt av personer som ikke har peiling på vin. Hos en god vinhandler, også på Vinmonopolet, kan man spørre en kunnskapsrik betjening om råd og be de foreslå viner. Det nytter selvsagt ikke i norske matvarekjeder.

Jeg bor på Frogner i Oslo. Det er ingen grunn til å frykte at tilbudet av vin vil bli så veldig mye dårligere her om Vinmonopolet skulle bli avviklet. Men i mindre sentrale strøk med en litt mindre kjøpesterk kundekrets vil nok tilbudet bli mer begrenset.

De senere årene har det dukket opp mange mikrobryggerier som produserer spennende øl. Den kanskje største utfordringen for matvareprodusenter, inkludert bryggerier, er å komme inn hos kjedene. Men de kommer inn hos Vinmonopolet. Dermed får disse bryggeriene en landsomfattende distribusjon som det ville ha vært vanskelig å få uten Vinmnopolet. Det kan godt hende at en del av disse bryggeriene ikke ville ha klart seg uten denne distribusjonen.

På den annen side. Vinmonopolet har 13.000 varer. Men de har bare disse 13.000 varene, uansett hvilket utsalg man går i. Det var en gang en hyggelig liten vinhandler i Århus (om den finnes lenger, vet jeg ikke). Den ble drevet av en portugiser, og han hadde spesialisert seg på portugisisk vin. Et slikt mangfold er ikke mulig i Norge. Det hadde vært hyggelig med delikatessebutikker som var spesialisert på f.eks. italiensk mat og vin. Det får vi ikke med Vinmonopolet.

Men uansett hva man måtte mene om Vinmonopolet rent prinsipielt og mer pragmatisk, så blir det neppe lett å avvikle monopolet. Vi har i Norge et forbud mot å reklamere for alkoholholdige drikker. Det blir ikke lett å etablere seg som vinhandler hvis man ikke får lov til å markedsføre sin virksomhet og sine varer. Jeg tror det vil være større motstand mot å oppheve reklameforbudet enn selve monopolet.

Oppheves monopolet uten at reklameforbudet forsvinner, vil vi være garantert et mye kjedeligere utvalg gjennom matvarekjeder som med tabloidenes hjelp har et evig mas om pris, og glemmer at noen faktisk også er opptatt av kvalitet. Og det er ikke Vinmonopolet som bestemmer avgiftene. Så prisene vil ikke nødvendigvis endres om monopolet forsvinner.

Skål for Vinmonopolet!

I vini del Giro d’Italia 2014

Giro7. oktober ble traseen for Giro d’Italia 2014 presentert. Det blir mange spennende etapper. Men vi skal i denne omgang holde oss til vinen, og ikke til selve syklingen. Og da må vi erkjenne at 2014 ikke blir den mest spennende utgaven av Giro d’Italia vurdert fra et vinmessig ståsted.

Giroen starter i Nord-Irland og Irland. Her blir det nok mest øl og whisky, og ikke særlig mye vin.

Først på 4. etappe forflytter giroen seg til Italia, og da til Bari i Puglia. Vi var innom Pugulia i 2103, så det blir en gjenvisitt. Men det er et område med veldig stor vinproduksjon, så her er det mye nytt å finne. Derfra fortsetter vi langs “fotbuen” i Basilicata og Calabria. Deretter blir det Canpania. Etter dette blir det Lazio og Umbria.

Vi har nå kommet til 8. etappe. Den starter i Umbria og sneier innom Marche og muligens ender i Emilia-Romagna. Jeg har ikke helt klart å plassere målbyen, Montecopiolo, i noe vindistrikt. Jeg måtte granske denne og den neste etappen nøye. For her har man klart å legge etappene rundt Toscana, uten å komme innom dette vinområdet. Så det blir ingen Toscana-viner i 2014. Akkurat det var nok en skuffelse.

Giro_2014_00

9. og 10. etappe er i Emilia-Romagna. Det er ikke det mest spennende vinområdet. Men her er det mye annet godt å hente.

11. etappe starter i Emilia-Romagna, og ender i Liguria. Liguria er en fantastisk del av Italia, som det anbefales å besøke. Men det er landskapet, ikke vinen som dette området er kjent for.

12. etappe blir årets vinetappe. Det er en tempoetappe som går fra Barbaresco til Barolo. Her blir det mye spennende og god vin! 13. og 14. etappe går også i Piemonte, men ikke i de mest kjente vinområdene. 15. etappe starter i Piemonte og ender i Lombardia.  16. etappe går i Lombardia, men så langt oppe i fjellene at vi må lete godt for å finne interessant vin.

Både 17. og 18. etappe starter i Trentino – Alto-Adige, og den ender i Veneto. Her bør vi kunne finne god vin.

19. etappe er en knallhard bakketempo. Ved slike korte etapper (26,8 km) i fjellene er det vanskelig å finne vin. Men den går fra Bassano del Grappa og ender på Cima Grappa. Så navnene tilsier at vi bør kunne ta en grappa til denne etappen.

De to siste etappene er i Friuli – Venezia Giulia. Dette området har vi vært innom tidligere. Men vi har aldri vært så langt mot syd-øst som når giroen nå avsluttes i Trieste. Jeg har da sagt at den mest interessante vinen i dette området er mot øst, og at den får vi smake på når vi kommer dit. Nå kommer vi dit.

Vi mister Toscana. Men vi skal nok finne god italiensk vin i 2014 også.

[Giro-historie]