Hvordan kan Oslo bli en sykkelby?

Oslo mang­ler bare én ting for å kun­ne bli en syk­kel­by: Poli­ti­ke­re som har vil­je til å gjø­re det som er nød­vedig for å få det til.

I 36 år har poli­ti­ke­re resir­ku­lert fals­ke løf­ter og dår­li­ge unskyld­nin­ger, men har vært ute av stand til å få til noe sær­lig. I kom­mu­na­le doku­men­ter plei­er det gjer­ne å stå at Oslo har hatt en plan for et hoved­syk­kel­vei­nett siden 1990. Men også det er feil. Oslo ved­tok en plan for et hoved­syk­kel­vei­nett førs­te gang i 1977. At man ikke etter 36 år har klart å gjen­nom­føre det­te, må være en av Oslo­po­li­tik­kens sto­re skan­da­ler. Alle som har hatt ansvar for byråd gene­relt eller sam­ferd­sel spe­si­elt siden begyn­nel­sen av 1980-tal­let, bør kry­pe sam­men i skam.

Vi kan ta et lite blikk ut i ver­den. Det er én vik­tig lik­het og én vik­tig for­skjell om vi sam­men­lig­ner ver­dens to frems­te syk­kel­byer, Amster­dam og Købe­havn på den ene side, og en by som bare blir hen­gen­de sta­dig len­ger etter, nem­lig Oslo på den and­re siden. Lik­he­ten er at alle tre byene på 70-tal­let plan­la til­rette­leg­ging for syk­kel. For­skjel­len er at mens Amster­dam og Køben­havn gikk i gang med å leg­ge til ret­te for syk­kel, nøy­de Oslos poli­ti­ke­re seg med prat og dår­li­ge unn­skyld­nin­ger. I Oslo er prin­sip­pet at pla­ner er til for å revi­de­res, ikke for å rea­li­se­res. Det er pin­lig for Oslos poli­ti­ke­re (også AP/SV-byrå­det på 90-tal­let).

Con­ti­nue read­ing Hvor­dan kan Oslo bli en syk­kel­by?