Hvordan kan Oslo bli en sykkelby?

Oslo mang­ler bare én ting for å kun­ne bli en syk­kel­by: Poli­ti­ke­re som har vil­je til å gjø­re det som er nød­vedig for å få det til.

I 36 år har poli­ti­ke­re resir­ku­lert fals­ke løf­ter og dår­li­ge unskyld­nin­ger, men har vært ute av stand til å få til noe sær­lig. I kom­mu­na­le doku­men­ter plei­er det gjer­ne å stå at Oslo har hatt en plan for et hoved­syk­kel­vei­nett siden 1990. Men også det er feil. Oslo ved­tok en plan for et hoved­syk­kel­vei­nett førs­te gang i 1977. At man ikke etter 36 år har klart å gjen­nom­føre det­te, må være en av Oslo­po­li­tik­kens sto­re skan­da­ler. Alle som har hatt ansvar for byråd gene­relt eller sam­ferd­sel spe­si­elt siden begyn­nel­sen av 1980-tal­let, bør kry­pe sam­men i skam.

Vi kan ta et lite blikk ut i ver­den. Det er én vik­tig lik­het og én vik­tig for­skjell om vi sam­men­lig­ner ver­dens to frems­te syk­kel­byer, Amster­dam og Købe­havn på den ene side, og en by som bare blir hen­gen­de sta­dig len­ger etter, nem­lig Oslo på den and­re siden. Lik­he­ten er at alle tre byene på 70-tal­let plan­la til­rette­leg­ging for syk­kel. For­skjel­len er at mens Amster­dam og Køben­havn gikk i gang med å leg­ge til ret­te for syk­kel, nøy­de Oslos poli­ti­ke­re seg med prat og dår­li­ge unn­skyld­nin­ger. I Oslo er prin­sip­pet at pla­ner er til for å revi­de­res, ikke for å rea­li­se­res. Det er pin­lig for Oslos poli­ti­ke­re (også AP/SV-byrå­det på 90-tal­let).

Vi kan også se oss om i Oslo, og se på utbyg­ging av Ope­ra­en, Ope­a­ra­tun­ne­len, alle and­re tun­ne­ler for biler i Oslo, Rome­riks­por­ten, Gar­dermo­ba­nen, osv. Man kla­rer å få til mye hvis man vil. Men har ikke klart å få til stort for syk­lis­ter. For­kla­rin­gen er gans­ke enkel: Det har ikke vært poli­tisk vil­je til å gjø­re noe for syk­lis­ter. Det har vært mye vel­vil­je og vak­re ord. Men reell vil­je og hand­ling, det har det vært lite av. Den­ne man­ge­len på poli­tisk vil­je er hoved­grun­nen til at vi ikke har sett resul­ta­ter. Det har vært et poli­tisk svik mot syk­lis­ter i 36 år.

En førs­te for­ut­set­ning for å kun­ne løse et pro­blem er å erkjen­ne pro­ble­met. Den for­ri­ge bymiljø­by­rå­den, Ola Elve­stu­en, skus­let bort sin tro­ver­dig­het ved å kom­me med tåpe­li­ge utta­lel­ser som at det ikke var så far­lig at syk­kel­vei­er og syk­kel­felt for­svant så len­ge de ikke var en del av hoved­syk­kel­vei­net­tet, og at det er så tran­ge gater i Oslo er der­for er vans­ke­lig å få på plass syk­kel­vei­er og syk­kel­felt.

Nåvæ­ren­de bymiljø­by­råd, Guri Mel­by har gjen­tatt den sam­men dum­he­ten om tran­ge gater. At en byråd kan kom­me med en slik utta­lel­se viser at ved­kom­men­de enten utta­ler seg mot bed­re viten­de (som er en høf­li­ge­re måte å si at man lyver), eller så kjen­ner de byen for dår­lig til å kun­ne gjø­re job­ben.

Pro­ble­met er ikke at Oslo mang­ler plass. Pro­ble­met er hvor­dan man har valgt å dis­po­ne­re den plas­sen som fin­nes. I sto­re deler av byen er halve gate­area­let dis­po­nert til par­ke­ring av biler. Hvis man ikke er i stand til å erkjen­ne det, og er vil­lig til å gjø­re noe med pro­ble­met, da vil Oslo ald­ri kun­ne bli en syk­kel­by. Det må du erkjen­ne, Guri Mel­by. Si det til seg selv foran spei­let hver mor­gen. Hvis du skal gjen­vin­ne noe av den tro­ver­dig­he­ten du øde­la ved din tåpe­li­ge utta­lel­se om tran­ge gater, Guri Mel­by, da må du offent­lig bekla­ge den utta­lel­sen. Hvis ikke stil­ler du deg bare i rek­ken av impo­ten­te prat­ma­ke­re som har hatt posi­sjo­nen før deg.

Kan­skje er det tid­li­ge­re byråds­le­der Erling Lae som er opp­ha­vet til idio­ti­en som Ola Elve­stu­en og Guri Mel­by gjen­tar, men sin idiot­ut­ta­lel­se fra 2007, som Aften­pos­ten gjen­gir slik:

Gate­ne er fra før 1880, og det er ikke plass til syk­kel­tra­se­er, sier byråds­le­de­ren.”

Erling Lae syn­tes tyde­lig­vis å for­ut­set­te at det var plan­lagt plass til biler, ikke minst til par­ke­ring, da dis­se gate­ne ble plan­lagt før 1880? Er det det­te dere fort­satt tror på, når dere gjen­tar tøvet, Guri Mel­by? Det fan­tes åpen­bart ikke vil­je i byrå­det til å løse pro­ble­met i 2007, og lite tyder på at det er noen slik vil­je i 2013.

Skal Oslo kun­ne bli en god by for syk­lis­ter, da må poli­ti­ker­ne erkjen­ne, og våge å si offent­lig: Det er for man­ge biler i Oslo, en alt for stor del av til­gjen­ge­lig are­al er dis­po­nert for biler. Bilen må få mind­re plass, sær­lig må gate­par­ke­ring redu­se­res kraf­tig for å kun­ne leg­ge til ret­te for syk­kel. Selv i det som påstås å være ferdi­stil­te deler av et hoved­syk­kel­vei­nett prio­ri­te­res gate­par­ke­ring frem­for til­rette­leg­ging for syk­kel. Dere må også kun­ne si offent­lig at føl­gen­de helt selv­føl­ge­li­ge prin­sipp for byut­vik­ling: I hoved­syk­kel­vei­net­tet skal (selv­føl­ge­lig) syk­kel være prio­ri­tert, og det skal ikke være gate­par­ke­ring i noen gater som inn­går i hoved­syk­kel­vei­net­tet. Hvis dere fei­ger ut på det­te og fort­set­ter med å prio­ri­te­re par­ke­ring, Sti­an Ber­ger Røs­land og Guri Mel­by, da blir alle fine ord om syk­kel bare bløff og tomt prat. Dere har etter­try­ke­lig vist at vi ikke kan ha til­lit til deres ord. Skal dere kun­ne gjen­opp­byg­ge tapt til­lit må det skje gjen­nom hand­ling, ikke gjen­nom fle­re ord. Å lage fle­re pla­ner som ikke gjen­nom­fø­res er ikke hand­ling, det er bare fle­re ord. Hand­ling blir det først når diss pla­ne­ne gjen­nom­fø­res. Og det er også hand­ling når dere til­side­set­ter sli­ke pla­ner, slik dere gjor­de i saken om C J Ham­bros plass.  Dere har mye å ret­te opp etter et slikt svik!

Dess­uten må du, Guri Mel­by, over­be­vi­se sje­fen din, Sti­an Ber­ger Røs­land. Oslo tren­ger ikke en syk­kel­po­li­tikk — det blir for de spe­si­elt inter­es­ser­te. Oslo tren­ger en byut­vik­lings­po­li­tikk hvor til­rette­leg­ging for syk­kel er høyt prio­ri­tert. Det må være noe som hele byrå­det stil­ler seg bak. Det må være et krav fra start i ethvert byut­vik­lings­pro­sjekt og sam­fer­de­sel­spro­sjekt at til­rette­leg­ging for syk­kel skal prio­ri­te­res fra start. Det må bli slutt på at til­rette­leg­ging for syk­kel er gar­ni­tyr som man begyn­ner å ten­ke på når de fles­te and­re pla­ner er lagt og det ikke er plass igjen.

Bjør­vi­ka er bare et av alt for man­ge eksemp­ler på at man ikke tenk­te på syk­lis­ter da hoved­pla­nen ble lagt. Det­te kan vi lese i doku­men­tet “Bispe­via nord og sør. Regu­le­rings­plan, tra­fi­ka­le kon­se­kven­ser”: “Gang- og syk­kel­tra­fikk­strøm­me­ne har liten betyd­ning for utfor­ming av gate­net­tet”. Det hele er plan­lagt på bilis­te­nes pre­mis­ser. Vi ser også at de som har hatt ansva­ret har vært liv­red­de for å ta area­ler fra bilis­te­ne, selv om de har fått ny motor­vei under bak­ken. Man byg­ger opp­ret­hol­der også noe så idio­tisk som en fire­felts­vei i Nylands­vei­en mel­lom Tøyen­par­ken og Ope­ra­en, uten noen form til­rette­leg­ging for syk­kel. Hvis de som had­de hatt ansva­ret for det­te pro­sjek­tet had­de tatt syk­kel og syk­lis­ter på alvor, vil­le det ald­ri ha blitt slik.

Det er alt for man­ge pla­ner for utbyg­gin­ger i den­ne byen hvor syk­lis­ter i bes­te fall avspi­ses med noen run­de og ufor­plik­ten­de for­mu­le­rin­ger, som bare bekref­ter at syk­lis­ter ikke er prio­ri­tert. I det som er lagt fram for Vippe­tan­gen synes syk­lis­ter igjen å være glemt, selv om en god syk­kel­for­bin­del­se øst-vest mel­lom Mun­ke­dams­vei­en og Gam­le­byen bur­de være et av de aller høy­est prio­ri­ter­te sam­fer­de­sel­spro­sjek­ter i den­ne byen. Alle and­re pro­sjek­ter i områ­det bør stan­ses inn­til den­ne for­bin­del­sen står fer­dig, slik at man ikke nok en gang byg­ger ut noe som i mor­gen hind­rer gode syk­kel­løs­nin­ger.

Vi fikk et stygt eksem­pel på det som er galt for ca to uker siden, nær­me­re bestemt 20. novem­ber i år. Da ved­tok bysty­ret, etter for­slag fra byrå­det, en regu­le­rings­plan for C J Ham­bros plass. I føl­ge ved­tatt plan for hoved­syk­kel­vei­net­tet og ved­tatt gate­bruks­plan skul­le det her vært til­rette­lagt for syk­kel. Men det ga både byrå­det og bysty­ret blaf­fen i. Til­rette­leg­ging for syk­kel vil­le blant annet gjør par­ke­ring vans­ke­li­ge­re. Da har vi nøk­ke­len: Poli­ti­ker­ne snak­ker gjer­ne om syk­kel. Men i prak­tisk poli­tikk prio­ri­te­rer de bil og par­ke­ring.

Lis­ten kun­ne vært gjort mye len­ger, men jeg stop­per her.

Det­te er pro­ble­met: Oslo har ved­tatt man­ge fine syk­kel­pla­ner. Men når det kom­mer til prak­tisk poli­tikk, så som kon­kre­te regu­le­rin­ger, da er de ikke verdt papi­ret de er skre­vet på. Da set­tes de til side, og bilen vin­ner. Skam dere, Sti­an Ber­ger Røs­land og Guri Mel­by!

Nå skal Oslo i gang med å utar­bei­de en ny syk­kel­stra­te­gi. Da får vi nok nye løf­ter som vi kan kon­fron­te­re poli­ti­ker­ne med, når de igjen svik­ter. Oslo mang­ler ikke pla­ner. Oslo har en syk­kel­stra­te­gi for peri­oden 2005–2015. Den ble ved­tatt i 2004. Stra­te­gi­en er egent­lig gans­ke god. Etter den skul­le hoved­syk­kel­vei­net­tet ha vært fer­dig i 2009. Vi ser hvor mye sli­ke stra­gi­er er verdt. Som van­lig er det i gjen­nom­fø­rin­gen det svik­ter. Så len­ge poli­ti­ker­ne i prak­sis ikke har vist noen vil­je til å gjen­nom­føre gjel­den­de syk­kel­stra­te­gi, da er det ingen grunn til å være for opti­mis­tisk når det gjel­der en ny stra­te­gi hel­ler. Vi får sik­kert en fin plan. Det som er langt mer usik­kert, er om vi vil se noen poli­tisk vil­je til å gjen­nom­føre det som er nød­ven­dig for å rea­li­se­re den.

Så len­ge det ikke er poli­tisk vil­je til å gjø­re det som er nød­ven­dig, da vil Oslo ikke bli noen syk­kel­by. Det er den­ne poli­tis­ke vil­jen som har mang­let i 36 år, og som fort­satt synes å mang­le. Sti­an Ber­ger Røs­land og Guri Mel­by: Dere har mulig­he­ten, men da må dere gri­pe den nå og begyn­ne å hand­le. Vi skal sør­ge for at svik mot syk­lis­te­ne ikke blir glemt.

3.12.13 sva­rer Venst­re på sine nett­si­der under over­skrif­ten “Svar til en utål­mo­dig syk­list”. Les sva­ret selv.

Print Friendly, PDF & Email