Svar til Guri Melby

I går svar­te byråd Guri Mel­by på mitt inn­legg om “Hvor­dan kan Oslo bli en syk­kel­by”, under tit­te­len “Svar til en utål­mo­dig syk­list”. Hen­nes svar lig­ger på Venst­res nett­si­der. Jeg set­ter stor pris på at byrå­den tar seg tid til å sva­re på kri­tikk og til å del­ta i den offent­li­ge debat­ten om hvor­dan Oslo kan bli en god by for syk­lis­ter.

Om jeg er så vel­dig utål­mo­dig, er jeg ikke så sik­ker på. Jeg flyt­tet til Oslo i 1977. Det var det sam­me året Oslo ved­tok den førs­te pla­nen for å byg­ge ut et hoved­syk­kel­vei­nett. Etter den skul­le hoved­syk­kel­vei­net­tet ha vært fer­dig i 1985. I de snart 37 åre­ne jeg har bodd i Oslo har vi hele tiden blitt lovet at hoved­syk­kel­vei­net­tet skul­le være fer­dig om ca fem år. Slik er det også i dag. 2018 synes å være gjel­de­ne mål for når det­te net­tet skal være fer­dig. Jeg mener at vi som syk­ler har vært meget tål­mo­di­ge, kan­skje for tål­mo­di­ge. Men man­ge av oss har nå mis­tet den tål­mo­dig­he­ten.

Det vil­le selv­sagt være helt uri­me­lig å hol­de Guri Mel­by ansvar­lig for mang­len­de gjen­nom­fø­ring av en plan i Oslo som ble ved­tatt før hun ble født, og som i føl­ge det opp­rin­ne­li­ge ved­ta­ket skul­le ha vært fer­dig før hun begyn­te på barne­sko­len i Ork­dal. Men det er en del av poli­ti­ker­nes skjeb­ne at de også hol­des ansvar­lig for å ret­te opp sine for­gjen­ge­res unn­la­tel­ses­syn­der.

Guri Mel­by skri­ver:

Nord­menn har i langt mind­re grad enn for eksem­pel dans­ker, sett på seg selv som syk­kel­folk. Poli­ti­ker­ne har his­to­risk sett ikke fore­tatt seg nok for å end­re på det­te. Byer er blitt byg­get for biler.”

Om dans­ker ser på seg selv som et syk­kel­folk, er jeg ikke så sik­ker på. Jeg har hørt folk fra syk­kel­byen Køben­havn si noe i ret­ning av at “vi har ingen syk­kel­kul­tur, vi bare syk­ler”, og egent­lig er det den hold­nin­gen man bør ha. Man vel­ger syk­kel når det­te er hen­sikts­mes­sig (hvil­ket det er langt ofte­re enn hva man­ge tror), og myn­dig­he­te­ne har bidratt aktivt til å gjø­re syk­kel til et hen­sikts­mes­sig valg. At nors­ke poli­ti­ke­re, både nasjo­nalt, regio­nalt og lokalt har gjort for lite for å gjø­re syk­kel til et hen­sikts­mes­sig valg også i Nor­ge, kan vi være eni­ge om.

At byene er byg­get for biler, er en sann­het med sto­re modi­fi­ka­sjo­ner.

Jeg siter­te i mitt inn­legg en utta­lel­se fra tid­li­ge­re byråds­le­der Erling Lae, hvor han, slik han ble gjen­gitt i Aften­pos­ten, sa:

Gate­ne er fra før 1880, og det er ikke plass til syk­kel­tra­seer.”

Jeg har ikke gått inn i byplan­his­to­ri­en. Men gitt at det stem­mer at gate­ne er fra før 1880, så kan vi i alle fall slå fast en ting: De er ikke byg­get for biler. Det som reg­nes som den førs­te bilen ble laget av Carl Benz og var fer­dig 3. juli 1886, noen år etter at gate­ne ble byg­get, om vi skal tro Erling Lae. Det gikk en del år fra det­te til man begyn­te å se på bil som et trans­port­mid­del av betyd­ning.

Men byut­vik­lin­gen i den and­re halv­del av det tyven­de århund­re skjed­de nok i alt for stor grad på bilens pre­mis­ser. Plan­leg­ger­nes våte drøm­mer var byer gjen­nom­skå­ret av motor­vei­er hvor alle skul­le kjø­re sin egen bil. Ser man på bil­der av Råd­hus­plas­sen fra før 1990 ser man hvor­dan våre poli­ti­ke­re til­lot bilen å øde­leg­ge byen, med 8–10 kjøre­felt, samt gjen­nom­gangs­tra­fikk både rundt Vippe­tan­gen og gjen­nom Råd­hus­ga­ten. Jeg har gjen­gitt er par sli­ke bil­der i det­te inn­leg­get.

Løs­nin­gen ble å få bile­ne under bak­ken. Dati­dens sto­re for­søm­mel­se var at man ikke sam­ti­dig gjor­de det som var nød­ven­dig for å rea­li­se­re de alle­re­de ved­tat­te pla­ner for å gjø­re for­hol­de­ne bed­re for syk­lis­ter. Da Fest­nings­tun­ne­len åpnet i 1990 og bile­ne for­svant fra over­fla­ten i den delen av byen, skul­le man sam­ti­dig ha åpnet ordent­li­ge syk­kel­vei­er som kun­ne for­bin­de øst og vest. I dag, 23 år etter­på, er det fort­satt uløst slik at syk­kel­vei­net­tet rak­ner på grunn av mang­len­de sam­men­heng.

Å få på plass en høy­kva­li­tets syk­kel­vei mel­lom Mun­ke­dams­vei­en og Gam­le­byen må være et av byens vik­tigs­te sam­ferd­sels­pro­sjek­ter. Det er vik­tig at man nå ikke gjør noe ved Vippe­tan­gen som i frem­ti­den hind­rer en god løs­ning her. I dag vel­ger de fles­te trans­port­syk­lis­ter å syk­le rundt Vippe­tan­gen, da Råd­hus­ga­ten i prak­sis er ubru­ke­lig. Det var ikke din for­søm­mel­se som gjor­de at det ikke ble laget en skik­ke­lig syk­kel­vei i 1990, Guri Mel­by. Men det er du som i dag har ansva­ret for at fei­len ret­tes opp — og ikke minst for at den ikke gjen­tas.

Jeg kan min­ne Guri Mel­by om føl­gen­de fra Venst­res kom­mune­valgs­pro­gram i Oslo for peri­oden 2011–2015:

etab­le­re sam­men­hen­gen­de syk­kel­tra­se­er gjen­nom sen­trum innen 2012; to i ret­ning øst-vest og to i ret­ning nord-sør”

Ti år sene­re, i år 2000, åpnet man Svart­dals­tun­ne­len, som ledet den moto­ri­ser­te tra­fik­ken mel­lom Oslo sen­trum og Ryen (og der­med E6) vekk fra Ryen­berg­vei­en og Svart­dals­vei­en og inn i tun­ne­len. Men igjen svik­tet den vide­re opp­føl­gin­gen: Da man åpnet en slik tun­nel, bur­de det vært en selv­føl­ge at noen av de eksis­te­ren­de vei­ene ble omre­gu­lert til syk­kel­vei­er. Så skjed­de ikke.

Fort­satt, 13 år etter at tun­ne­len ble åpnet, er det ingen ordent­lig syk­kel­vei­for­bin­del­se mel­lom Oslo sen­trum og Ryen, og der­med hel­ler ikke til bolig­om­rå­der som Mang­le­rud, Boge­rud, Bøler, Abildsø osv. Det er ikke spe­si­elt vans­ke­lig å få til noe her. Det er to vei­er. Det kan løses enkelt ved at beg­ge gjø­res enveis­kjørt i hver sin ret­ning, med syk­kel­vei. Det bør være syk­kel­vei i beg­ge ret­nin­ger i beg­ge vei­er. Det går an å kre­ve av bilis­ter at de kjø­rer tun­ne­len opp til Ryen og kjø­rer ned der­fra, om de skal til et sted i en vei som er enveis­kjørt ned­over. Men å kre­ve at syk­lis­ter skal syk­le til top­pen for så å syk­le ned, vil være en meget dår­lig løs­ning.

Jeg mener ikke at det er en uni­ver­sal­løs­ning å fjer­ne par­ke­rings­plas­ser. Men jeg hol­der fast ved at det ikke er noe grunn­lag for å si at Oslo mang­ler plass når halve gate­area­let man­ge ste­der er dis­po­nert til par­ke­rings­plas­ser. Da er det et for­de­lings­pro­blem, ikke et plass­pro­blem. Av sam­me grunn synes jeg den kraf­ti­ge sat­sin­gen på el-biler er et blind­spor. Det er gans­ke enkelt ikke plass til at hver per­son skal kun­ne kjø­re og par­ke­re hver sin bil til og i byen. Bile­ne tar like mye plass, uan­sett hva slags driv­stoff de går på. Løs­nin­gen er mer og bed­re kol­lek­tiv­trans­port, og bed­re til­rette­leg­ging som gjør det attrak­tivt for fle­re å vel­ge syk­kel. El-biler kan være utmer­ket til f.eks. vare­trans­port. I man­ge byer ser vi at vare­trans­por­ten inne i byene besør­ges av små elekt­ris­ke laste­bi­ler sup­plert av vare­syk­ler (med eller uten elekt­risk hjelpe­mo­tor).

Syk­kel må løf­tes høy­ere opp på den poli­tis­ke agen­da­en i Oslo. Til nå har det, til tross for fag­re ord, vært side­pro­sjek­ter for de spe­si­elt inter­es­ser­te og det har ikke vært poli­tisk vil­je til å gjen­nom­føre ved­tat­te pla­ner. Oslo tren­ger ikke en syk­kel­po­li­tikk, like lite som man tren­ger en fot­gjen­ger­po­li­tikk. Det man tren­ger er en stra­te­gi for byut­vik­ling og trans­por­tu­vik­ling hvor syk­kel har en vit­kig plass. Det må bli slutt på at syk­lis­ter sta­dig “glem­mes” når det ved­tas nye bytu­vik­lings- og sam­ferd­sels­pro­sjek­ter, slik vi f.eks. har sett i Bjør­vi­ka — hvor til­rette­leg­ging for syk­lis­ter fort­satt blir gar­ni­tyr som man for­sø­ker å fin­ne plass til når det mes­te av plas­sen alle­re­de er dis­po­nert til and­re for­mål. Det er ikke lett å for­stå hvor­for man f.eks. prio­ri­te­rer vel­dig bre­de bloms­ter­kas­ser langs Lang­kaia sam­ti­dig som syk­kel­fel­te­ne er for sma­le etter gjel­den­de nor­mer (som i seg selv nor­me­rer for sma­le syk­kel­felt).

Det er man­ge grep som må tas. Ambi­sjo­nen om at tra­fikkøknin­gen skal tas kol­lek­tivt og med sykkel/gange er for lite ambi­siøs. Det bør være et uttalt mål at bil­tra­fik­ken skal redu­se­res og fle­re skal gå over fra å bru­ke pri­vat­bil til å rei­se kol­lek­tivt, syk­le eller gå. Man har fått det til and­re ste­der. Paris klar­te å redu­se­re bil­tra­fik­ken med 24% i løpet av åtte år. Men da må man vil­le det. I Paris var til­ta­ket å fjer­ne par­ke­rings­plas­ser og vei­er for­be­hold moto­ri­sert tra­fikk, samt styr­ket kol­lek­tiv­trans­port og bed­re til­rette­leg­ging for syk­ling. Den monst­rø­se tra­fikk­ma­ski­nen på Place de la Repub­li­que byg­ges om til en men­neske­ven­lig plass. Det er ved­tatt å fjer­ne kjøre­felt på Champs Élys­ses for å få plass til syk­kel­vei­er. Og noen av vei­ene langs Sei­nen, som nes­ten kun­ne min­ne om motor­vei­er, er gjort om til stren­der. Dis­se til­ta­ke­ne er popu­læ­re hos de fles­te, selv om det selv­sagt er enkel­te som kla­ger på at det har blitt vans­ke­li­ge­re å kjø­re bil — slik tid­li­ge­re sam­ferd­sels­by­råd fra FrP Jøran Kall­myr også gjor­de. Han syn­tes at kol­lek­tiv­trans­port og syk­lis­ter fikk for mye plass i Oslo, på bekost­ning av bilis­ter. Ikke under­lig at det ikke skjed­de mye posi­tivt for syk­lis­ter da han var byråd.

Jeg har ingen tro på et helt bil­fritt sen­trum. Men bil­tra­fik­ken må redu­se­res. I det lig­ger at par­ke­rings­mu­lig­he­te­ne begren­ses. Men det som for meg er vans­ke­ligst å for­stå, er at man fort­satt til­la­ter gjen­nom­kjø­ring i sen­trum. Jeg har selv tatt til orde for at man sten­ger Oslo sen­trum for gjen­nom­kjø­ring, og lager et tra­fikk­møns­ter som betyr at de som kjø­rer bil inn til sen­trum må ut igjen omtrent sam­me vei­en som de kjør­te inn. Skal de til and­re siden av byen får de vel­ge en tun­nel eller en ring­vei. Man bør også begren­se adgan­gen til å kjø­re inn i sen­trum med sto­re laste­bi­ler.

Til Aftenposten/Osloby 3. desem­ber sier Guri Mel­by:

Å fjer­ne de grøn­ne Akers­hus-bus­se­ne fra sen­trum er et annet for­slag byrå­det vur­de­rer. Dis­se må i så fall stop­pe ved kol­lek­tiv­knute­punk­ter uten­for sen­trum.”

Det er all mulig grunn til å se på struk­tu­ren i kol­lek­tiv­trans­por­ten. Selv bor jeg nær Bygd­øy Allé. Det er vans­ke­lig å se noen rime­lig grunn til at de grøn­ne Akers­hus-bus­se­ne skal kjø­re gjen­nom sen­trum til bussta­sjo­nen. Det bør etab­le­res gode kol­lek­tiv­knute­punk­ter i utkant­en av sen­trum med gode over­gangs­mu­lig­he­ter (men ikke med så små mar­gi­ner at folk må løpe fra det ene til det and­re). Fra dis­se knute­punk­te­ne bør det være et godt kolle­tivt spred­nings­nett som dek­ker stor deler av byen.

Skøy­en peker seg ut som ett slikt knute­punkt. Et annet sted er Bryn. Økern/Sinsen samt Ullevål/Gaustad kan være and­re områ­der. Det vil sik­kert bli en del frik­sjon og støy om man leg­ger om tra­fik­ken på en slik måte. Men prin­sip­pet med trans­port inn til knute­punk­ter og lokal spred­ning der­fra fun­ge­rer godt i and­re byer. Det bør være mulig å få til et vel­fun­ge­ren­de nett i Oslo basert på de sam­me prin­sip­pe­ne. I til­legg må det være gode mate­sys­te­mer, inklu­si­ve inn­farts­par­ke­ring til knute­punk­ter len­ger ute i kol­lek­tiv­net­tet.

Som ansvar­lig byråd må man reg­ne med å bli holdt ansvar­lig for alt som ikke fun­ge­rer innen­for sin sek­tor, og for så vidt også få æren for suk­ses­ser. Det betyr at man må sva­re for for­gjen­ger­nes syn­der, og noen gan­ger at man får æren for det som er satt i gang før man over­tok.

Hoved­tema i nevn­te inter­vju med Guri Mel­by i Aften­pos­ten var at byrå­det vil fjer­ne gate­par­ke­ring for å gi bed­re frem­kom­me­lig­het for kol­lek­tiv­trans­port. Det er bra. Jeg er ofte i den syd-frans­ke byen Montpel­li­er. Der har man side år 2000 byg­get opp et nytt trikk/­by­bane-nett. I dag er fire lin­jer i drift og den fem­te er under byg­ging. Det er en by hvis sen­trum er både mye eld­re og tran­ge­re enn Oslo. Men man har, men noen meget få unn­tak, sør­get for at trik­ken går i egne tra­se­er som er stengt for biler. Der­med slip­per trik­ke­ne å bli hind­ret av bil­kø. Plas­sen fin­nes, det er et spørs­mål om prio­ri­te­ring.

Jeg sav­net at hun også skul­le si at Oslo vil fjer­ne gate­par­ke­ring for å bed­re for­hol­de­ne for syk­lis­ter. Men det sa hun ikke. Men i hen­nes svar til min kri­tikk, skri­ver hun:

… fjer­ning av gate­par­ke­ring vil også være et av fle­re vik­tig grep jeg vil gjen­nom­føre for å bed­re for­hol­de­ne for syk­lis­te­ne i Oslo.”

Utmer­ket. Det er til­tak som ikke kos­ter stort, men som gans­ke sik­kert vil med­føre en del bråk. “Alle” er for bed­re for­hold for syk­lis­ter, men ikke at det skal bety fær­re par­ke­rings­plas­ser der jeg plei­er å par­ke­re. Jeg trek­ker ofte fram strek­nin­gen mel­lom Slotts­par­ken og Kirke­vei­en (Ura­nien­borg­vei­en, Pro­fes­sor Dahls gt m.m.) som eksem­pel. Den­ne er en del av det som påstås å være et hoved­syk­kel­vei­nett, og i føl­ge Oslo kom­mu­nes eget kart er den fer­dig. Men det er ingen til­rette­leg­ging for syk­lis­ter. Der­imot er det gate­par­ke­ring nes­ten hele vei­en, til dels på beg­ge sider. Det er helt ufor­ståe­lig at Oslo kom­mu­ne kan hev­de at det­te er en fer­dig byg­get del av et hoved­syk­kel­vei­nett Jeg tel­te en gang antal­let par­ke­rings­plas­ser på den­ne strek­nin­gen, og kom til at det er ca 110. Jeg har telt antall gate­par­ke­rings­plas­ser også and­re ste­der. Noe av det som har over­ras­ket meg er hvor få par­ke­rings­plas­ser man får, sam­men­lig­net med det sto­re area­let de leg­ger beslag på og de ulem­per det med­fø­rer. Ca 110 par­ke­rings­plas­ser langs den delen av hoved­syk­kel­vei­net­tet. Til sam­men­lig­ning er det 164 plas­ser i par­ke­rings­hu­set til Q-park Bog­stad­vei­en, som ikke er sær­lig stort.

Man bør også fjer­ne de far­li­ge par­ke­rings­plas­se­ne på inn­si­den av sma­le syk­kel­felt, som det er alt for man­ge av f.eks. i Ulle­våls­vei­en. Jeg hen­ter igjen fra Venst­res kom­mune­valg­pro­gram for inne­væ­ren­de peri­ode:

etab­le­re syk­kel­tra­se­er i sen­tra­le deler av Oslo med trygg og høy stan­dard med bre­de­re trasé­er, tyde­li­ge­re avgrens­ning mot kjøre­ba­nen, bed­re mer­king og uten bil­par­ke­ring på inn­si­den av syk­kel­tra­se­ene”

Du må reg­ne med å få kri­tikk fra meg og and­re også i frem­ti­den, Guri Mel­by, selv om det ikke all­tid er grunn til å ta den per­son­lig. Men for egen del kan jeg si at jeg også skal bidra til å for­tel­le om det som er bra.

Rune Gjøs’ for­gjen­ger som leder for syk­kel­pro­sjek­tet, Erik Øimoen, sa omtrent det­te under et med­lems­møte i SLF Oslo, med en viss adres­se til meg: Når dere bare skri­ve om det som er galt og om hvor ille det er å syk­le i Oslo, da skrem­mer dere folk fra å syk­le. Fin­nes det ikke noe posi­tivt som det også er mulig å si noe om? Han had­de et poeng.

Det var etter det­te jeg begyn­te å lete etter syk­kel­strek­nin­ger som er gans­ke gode å syk­le, for å skri­ve om dis­se (men selv­føl­ge­lig også påpe­ke det som bør for­bed­res langs dis­se strek­nin­ge­ne.) Det er en som­mer­ak­ti­vi­tet. Dess­ver­re ble det av man­ge grun­ner ikke anled­ning til å føl­ge opp det­te sist som­mer. Men mer kom­mer nes­te sesong!

Print Friendly, PDF & Email