Hva er galt med å bruke konsulenter?

Et typisk medie­opp­slag om kon­su­lent­bruk er det­te, fra nrk.no: “Helse­fore­ta­ke­ne bruk­te 912 mil­lio­ner på kon­su­len­ter”.  Tal­le­ne gjel­der helse­fore­ta­ke­ne Helse sør-øst, Helse vest, Helse Midt-Nor­ge og Helse nord Kost­na­de­ne har vært 6,3 mrd siden 2005, kan vi lese. Iføl­ge nett­si­de­ne til Helse Sør-Øst, som er det størs­te av helse­fore­ta­ke­ne, har de 75.000 ansat­te og et bud­sjett i 2013 68 mrd. Helse vest har et bud­sjett på 23,6 mrd, Helse Midt-Nor­ge ca 17 mrd (2012) og Helse Nord ca 14 mrd. Til sam­men er det ca 125 mrd. Kon­su­lent­bru­ken er alt­så ca 0,75% av bud­sjet­tet. Men vink­let på den måten gir det ikke like sto­re over­skrif­ter som 912 mil­lio­ner. Jour­na­lis­ter er ofte tall­blin­de.

Vi får som van­lig ikke noen nær­me­re rede­gjø­rel­se for hva man har brukt kon­su­len­ter til. Vi får tro at kon­su­len­te­ne fak­tisk har utført et arbeid som har vært nød­ven­dig. Alter­na­ti­vet vil­le ha vært å anset­te folk til å utfø­re dis­se opp­ga­ve­ne. I enk­le tall kos­ter en ansatt omtrent det dob­belte av hva ved­kom­men­de får i lønn. Om vi reg­ner med at kon­su­len­te­ne utfø­rer arbeid som kre­ver god fag­lig kom­pe­tan­se, er det ikke uri­me­lig å reg­ne med at de i alle fall vil­le hatt en lønn på ca 500.000, som gjer­ne vil gi en kost­nad på ca 1 mill pr års­verk. Man vil­le alt­så kun­ne ha fått drøyt 900 års­verk for de pen­ge­ne man har brukt på kon­su­len­ter.

Vil­le det ha vært bed­re å anset­te 900 per­soner? Det kom­mer an på hvil­ke opp­ga­ver de utfø­rer. Å base­re løpen­de drift av kjerne­virk­som­het på inn­lei­de kon­su­len­ter (som er noe annet enn å outsource f.eks. eien­doms­drift, IT-drift m.m.), er nep­pe sær­lig for­nuf­tig. Men man­ge opp­ga­ver har en mid­ler­ti­dig karak­ter. Med dagens anset­tel­ses­vern er det nep­pe rasjo­nelt å anset­te folk for å beman­ne et pro­sjekt som er ment å skul­le vare et år eller to. Da kan man ende med en grup­pe gans­ke kost­ba­re ansat­te som man ikke len­ger har opp­ga­ver til. Det kan lett bli dyrt. En inn­leid kon­su­lent har ikke noe opp­si­gel­ses­vern. Når job­ben er gjort, må kon­su­len­ten ut i mar­ke­det etter nye opp­drag.

På Dags­nytt­sen­din­ge­ne var det også en lege som snak­ket om å leg­ge vik­ti­ge beslut­nin­ger til kon­su­len­ter, igjen uten å kom­me med kon­kre­te eksemp­ler. Om det stem­mer at de har gjort det, noe jeg har litt vans­ke­lig for å tro på, så høres ikke det ut til å være sær­lig klokt. Man kan gjer­ne inn­hen­te råd fra kon­su­len­ter, eller la de stå for gjen­nom­fø­rin­gen av pro­sjek­ter. Men sty­rin­gen må virk­som­he­te­ne selv­føl­ge­lig behol­de selv.

Ikke alle opp­ga­ver har et omfang som gjør at de fyl­ler et fullt års­verk. Hvis man i løpet av et år har behov for for eksem­pel tre måneds­verk, da er det bed­re å bru­ke kon­su­len­ter enn å anset­te en per­son for å utfø­re opp­ga­ven. For å hen­te eksem­pel fra min egen kon­su­lent­ver­den, advo­kat­virk­som­het, så er det ikke all­tid en god løs­ning å byg­ge opp en intern juri­disk avde­lig. Hvis man har et stort volum på en viss type saker, kan det være rasjo­nelt å anset­te folk. Men skal man ha eks­per­ti­se på de fles­te juri­dis­ke områ­der hvor man har behov for kom­pe­tan­se, da må man ha en gans­ke stor juri­disk avde­ling — ofte stør­re enn hva man har opp­ga­ver til. Da kan det være bed­re og i leng­den bil­li­ge­re å bru­ke et eks­ternt advo­kat­fir­ma som har eks­per­ti­se på fle­re områ­der. Selv om det sam­le­de volu­met kan­skje er mer enn et års­verk, så kan ikke en enkelt ansatt erstat­te et team med bred eks­per­ti­se.

Inn­lei­de kon­su­len­ter eller vika­rer kan også være nyt­ti­ge for å ta unna top­per. Alter­na­ti­vet er mer over­tid eller at man perm­a­nent beman­ner ut fra topp­be­last­nin­ger, hvil­ket vil si at man over­be­man­ner.

Det som kan være et pro­blem er mang­len­de bestil­ler­kom­pe­tan­se. Man må vite hva man skal be om og være i stand til å kon­trol­le­re leve­ran­sen. Mang­len­de bestil­ler­kom­pe­tan­se kan lett føre til at man ikke får den eks­per­ti­sen man tren­ger til rik­tig pris, og kan­skje også at man ender med å set­te bort mer enn nød­ven­dig.

Print Friendly, PDF & Email