Ingvild Tennfjord har skrevet en vinbok som skiller seg fra det meste jeg har lest innen denne sjangeren. Dette er boken hun lette etter da hun bestemte seg for å lære om vin, en bok hun ikke fant. Å skrive den boken man gjerne ville ha lest den gang man startet, er ofte et godt utgangspunkt for en god bok.
Hun forteller om hvordan hun søkte stipend for å bli “verdens beste vinjournalist”, og om hva slags reaksjoner dette skapte blant de etablerte i et norsk vinmiljø. At hun er kvinne som yppet seg i et sikkert ganske mannsdominert miljø, gjorde det sikkert ikke lettere for henne.
Dette er ikke en bok av typen “en vinekspert forteller det alt du bør vite om vin”. Ingvild Tennfjord tar oss med på en reise. Det er hennes reise på veien mot å bli en vinkjenner. Vi får være med på opp- og nedturer. Den er ujålete og veldig lite belærende. Å beskrive en læringsprosess er ofte et godt pedagogisk grep, i alle fall så lenge det ikke bare blir en selvskrytende historie om egen suksess — noe vi heldigvis ikke får denne gangen.