Fra i dag er verk av disse opphavsmenn fri!

WIMG_0223_DxOOpp­havs­ret­ten varer i 70 år etter utlø­pet av opp­havs­man­nens døds­år. Der­for er 1. janu­ar den dagen i året en rek­ke verk “fal­ler i det fri”. Fra og med i dag er verk skapt av opp­havs­menn som døde i 1943 fri.

Her er noen, hvis ver­ker vi fra i dag kan frem­stil­le eksemp­lar av og gjø­re til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten uten å spør­re noen om lov, og uten å beta­le til opp­havs­man­nens arvin­ger.

Gus­tav Vige­land. Der­for kan jeg fra og med i dag bru­ke bil­der av f.eks. “Sinna­tag­gen”, uten å spør­re noen om lov og uten å beta­le for å bru­ke det­te ver­ket. [Noen har på Twit­ter påpekt at foto­gra­fen har ret­tig­he­ter til bil­det. Vi kan ikke fritt utnyt­te and­res bil­der. Men vi kan ta våre egne bil­der, slik jeg har gjort, og utnyt­te dis­se som man vil.] Nylig kun­ne vi lese at Vigle­land-muse­et er redd for mis­bruk, hva de nå måt­te mene med det. De mode­re­rer seg litt i Dags­avi­sen dagen etter.

Ja, de må reg­ne med at det nå vil bli fle­re Sinna­tag­gen-suve­ni­rer enn hva det har vært før. Det er en kon­se­kvens av at ver­ke­ne blir fri, og det må muse­et aksep­te­re. Fra i dag har ingen ene­rett til Vige­lands ver­ker. Der­for blir det feil når Vige­lands-muse­et i føl­ge Øst­lands­sen­din­gen mener det “øker faren for ulov­lig utnyt­tel­se til kom­mer­si­el­le for­mål”. Poen­get er at det ikke len­ger vil være ulov­lig å utnyt­te ver­ke­ne, ei hel­ler til kom­mer­si­el­le for­mål. Man kan fra i dag helt lov­lig lage pla­ka­ter og post­kort med Vige­lands verk. Hvem som helst kan gjø­re det, vi behø­ver ikke spør­re noen om lov og ingen kan kre­ve veder­lag.

Dags­avi­sen har spurt Trond Blind­heim. Han syn­ser i vei, og snub­ler. Det bør ikke over­ras­ke noen. Han mener at Vige­lands­mu­se­et må gri­pe sjan­sen og utnyt­te Vige­land kom­mer­si­elt. Men når muse­et for­val­ter ret­tig­he­te­ne har de hele tiden kun­net kom­mer­sia­li­se­re Vige­land, noe de vel også har gjort. Post­kort med Sinna­tag­gen er bare et av man­ge eksemp­ler.

Vige­land-muse­ets leder, Jar­le Strømod­den, sier det­te til Dags­avi­sen:

Vi øns­ker i den grad det er mulig en beskyt­tel­se av kuns­ten og å videre­føre vårt ansvar med å for­val­te den his­to­ris­ke arven Vige­land repre­sen­te­rer. Men vi ser også at det er et øko­no­misk poten­si­al her. Det er hel­ler ikke gitt at det er vi som skal pro­du­se­re even­tu­el­le pro­duk­ter for salg. Min per­son­li­ge mening er at vi kan­skje kan inn­gå sam­ar­beid, sier han.”

Vige­lands kunst er ikke len­ger beskyt­tet. Den har blitt en del av sam­fun­nets fel­les­eie. Den som vil pro­du­se­re krus eller noe annet med Gus­tav Vige­lands moti­ver tren­ger ikke spør­re noen om lov, og behø­ver slett ikke inn­gå noe sam­ar­beid med Vige­land-muse­et.

Om Vige­land-muse­et vil videre­føre et ansvar for å for­val­te den his­to­ris­ke arven, så gjør de det best ved å gjø­re den til­gjen­ge­lig for pub­li­kum, ikke ved å hind­re and­re i å utnyt­te ver­ke­ne. Vige­land-muse­et har ikke noen spe­si­el­le for­plik­tel­ser eller ret­tig­he­ter, slik Gyl­den­dal og Natio­nal­thea­te­ret ikke har noen ret­tig­he­ter eller sær­skilt ansvar når det gjel­der Hen­rik Ibsen. Hen­rik Ibsens skue­spill og Edvard Griegs musikk er fri. Det er bare å for­sy­ne seg, og slik er det fra i dag også med Gus­tav Vige­lands kunst.

Man kan jo ten­ke seg Vige­lands «Mono­lit­ten» i uli­ke for­mer og far­ger, til mer intim bruk”, sier muse­ums­le­der Jar­le Strømod­den ved Vige­land-muse­et til NRK. Sagt på en annen måte: De fryk­ter at noen skal lage Mono­lit­ten-dil­do­er. Når man har plas­sert en gedi­gen fal­los midt i en sam­ling skulp­tu­rer av nak­ne per­soner, da har man kan­skje grunn til å fryk­te noe slikt, sær­lig når muse­ums­le­de­ren selv lan­se­rer ide­en.

Vi har det som kal­les klas­si­ker­ver­net i ånds­verk­lo­ven § 48. Jeg har skre­vet noe om det­te her. Kul­tur­de­par­te­men­tet kan da ned­leg­ge for­bud mot at et verk “gjø­res til­gjen­ge­lig for almen­he­ten på en måte eller i en sam­men­heng som er kren­ken­de for opp­havs­man­nens lit­te­rære, viten­ska­pe­li­ge eller kunst­ne­ris­ke anse­el­se eller egen­art, eller for ver­kets anse­el­se eller egen­art, eller på annen måte antas å kun­ne ska­de alme­ne kul­tur­in­ter­es­ser”.

Det kan nok ten­kes at en Mono­lit­ten-dil­do vil kun­ne anses for kren­ken­de. Men jeg tror ikke at det kom­mer til å bli en van­lig artik­kel i suve­nir­kios­ke­ne i Frog­ner­par­ken og and­re ste­der i Oslo, og det vil nep­pe hel­ler bli den man stolt viser fram til ven­ner å fami­lie etter å ha vært på ferie i Oslo. Noen stor­sel­ger vil det nep­pe bli.

Om noen lager suve­ni­rer og tje­ner pen­ger på dis­se, er det helt OK. Jeg har sett en del vel­dig styg­ge Sinna­tag­gen-suve­ni­rer (som sann­syn­lig­vis var ulov­lig frem­stilt og solgt). Men det skal mer til enn dår­lig hånd­verk for at en til­gjenge­lig­gjø­ring skal kun­ne anses for kren­ken­de. Tenk bare på hvor for­fer­de­li­ge musikk­ut­gi­vel­ser som tole­re­res, f.eks. NRKs mal­trak­te­ring av Edvard Griegs “Norsk dans No 2”, når den bru­kes som kjen­nings­me­lo­di til “Nor­ge Rundt”.

Klas­si­ker­ver­net vil uan­sett ikke gi Vige­land-muse­et eller and­re noen ret­tig­he­ter. Man behø­ver fort­satt ikke spør­re om lov, og ingen har krav på noe veder­lag. Men Kul­tur­de­par­te­men­tet kan ned­leg­ge for­bud, en rett som bør bru­kes med stor var­som­het. Gus­tav Vige­lands verk, om enn ikke de enkel­te eksemp­lar, er fra i dag vårt fel­les­eie. Muse­ums­vok­ter­ne råder ikke len­ger over kuns­ten.

I føl­ge NRK Øst­lands­sen­din­gen har Vige­lands-muse­et igang­satt et arbeid for å vare­merke­re­gist­re­re noen av de mest kjen­te av Vige­lands arbei­der. Så vidt jeg vet har man også satt i gang noe lig­nen­de for de mest kjen­te av Munchs bil­der. Jeg håper at Patent­sty­ret, som behand­ler sli­ke søk­na­der, har rygg­rad til å si nei. Vare­merke­rett gir “ene­rett til å bru­ke et vare­mer­ke som kjenne­tegn for varer eller tje­nes­ter i nærings­virk­som­het”. Hva slags varer eller tje­nes­te dis­se skulp­tu­re­ne og even­tu­elt male­ri­ene skal være kjenne­tegn for, er jeg ikke i stand til å se. Vare­merke­ret­ten ver­ner ikke vare­mer­ket i seg selv, bare bruk i vis­se sam­men­hen­ger, den ver­ner ikke vare­mer­ket i seg selv. Om noen vil søke vern for sin logo i seg selv, må et slikt vern søkes i opp­havs­ret­ten.

Om vare­mer­ke bru­kes for å gi vern for kunst­verk ut over opp­havs­ret­tens verne­tid, vil det være en form for retts­mis­bruk som ikke bør aksep­te­res.

Nor­dahl Grieg. Så fra i dag er f.eks. “Til ung­dom­men” og hans roman “Ung må ver­den ennu være”, fri.

Peter RabbitBea­trix Pot­ter. Så fra i dag kan vi fritt bru­ker his­to­ri­er om og teg­nin­ger Peter Rab­bit og de and­re figu­re­ne fra hen­nes ver­den.

Salme­dik­te­ren Anders Hov­den er en annen per­son hvis ver­ker er fri fra og med i dag.

På alt det­te kan vi f.eks. leg­ge musikk av Ser­gi­ej Rach­mani­nov.Omslag

Jeg ser at jeg had­de glemt Tho­mas “Fats” Waller på lis­ten. Hans san­ger er også frie nå.

Det er sik­kert fle­re and­re hvis ver­ker også er fri fra og med i dag. Men det var dis­se jeg fant fram til.

Skul­le du være inter­es­sert i litt mer om opp­havs­rett, til­la­ter jeg meg å anbe­fa­le min bok “Opp­havs­rett for begyn­ne­re”.

Opp­havs­menn hvis verk har falt i det fri fra

Print Friendly, PDF & Email