Fra i dag er verk av disse opphavsmenn fri!

WIMG_0223_DxOOpphavsretten varer i 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår. Derfor er 1. januar den dagen i året en rekke verk “faller i det fri”. Fra og med i dag er verk skapt av opphavsmenn som døde i 1943 fri.

Her er noen, hvis verker vi fra i dag kan fremstille eksemplar av og gjøre tilgjengelig for allmennheten uten å spørre noen om lov, og uten å betale til opphavsmannens arvinger.

Gustav Vigeland. Derfor kan jeg fra og med i dag bruke bilder av f.eks. “Sinnataggen”, uten å spørre noen om lov og uten å betale for å bruke dette verket. [Noen har på Twitter påpekt at fotografen har rettigheter til bildet. Vi kan ikke fritt utnytte andres bilder. Men vi kan ta våre egne bilder, slik jeg har gjort, og utnytte disse som man vil.] Nylig kunne vi lese at Vigleland-museet er redd for misbruk, hva de nå måtte mene med det. De modererer seg litt i Dagsavisen dagen etter.

Ja, de må regne med at det nå vil bli flere Sinnataggen-suvenirer enn hva det har vært før. Det er en konsekvens av at verkene blir fri, og det må museet akseptere. Fra i dag har ingen enerett til Vigelands verker. Derfor blir det feil når Vigelands-museet i følge Østlandssendingen mener det “øker faren for ulovlig utnyttelse til kommersielle formål”. Poenget er at det ikke lenger vil være ulovlig å utnytte verkene, ei heller til kommersielle formål. Man kan fra i dag helt lovlig lage plakater og postkort med Vigelands verk. Hvem som helst kan gjøre det, vi behøver ikke spørre noen om lov og ingen kan kreve vederlag.

Dagsavisen har spurt Trond Blindheim. Han synser i vei, og snubler. Det bør ikke overraske noen. Han mener at Vigelandsmuseet må gripe sjansen og utnytte Vigeland kommersielt. Men når museet forvalter rettighetene har de hele tiden kunnet kommersialisere Vigeland, noe de vel også har gjort. Postkort med Sinnataggen er bare et av mange eksempler.

Vigeland-museets leder, Jarle Strømodden, sier dette til Dagsavisen:

“Vi ønsker i den grad det er mulig en beskyttelse av kunsten og å videreføre vårt ansvar med å forvalte den historiske arven Vigeland representerer. Men vi ser også at det er et økonomisk potensial her. Det er heller ikke gitt at det er vi som skal produsere eventuelle produkter for salg. Min personlige mening er at vi kanskje kan inngå samarbeid, sier han.”

Vigelands kunst er ikke lenger beskyttet. Den har blitt en del av samfunnets felleseie. Den som vil produsere krus eller noe annet med Gustav Vigelands motiver trenger ikke spørre noen om lov, og behøver slett ikke inngå noe samarbeid med Vigeland-museet.

Om Vigeland-museet vil videreføre et ansvar for å forvalte den historiske arven, så gjør de det best ved å gjøre den tilgjengelig for publikum, ikke ved å hindre andre i å utnytte verkene. Vigeland-museet har ikke noen spesielle forpliktelser eller rettigheter, slik Gyldendal og Nationaltheateret ikke har noen rettigheter eller særskilt ansvar når det gjelder Henrik Ibsen. Henrik Ibsens skuespill og Edvard Griegs musikk er fri. Det er bare å forsyne seg, og slik er det fra i dag også med Gustav Vigelands kunst.

“Man kan jo tenke seg Vigelands «Monolitten» i ulike former og farger, til mer intim bruk”, sier museumsleder Jarle Strømodden ved Vigeland-museet til NRK. Sagt på en annen måte: De frykter at noen skal lage Monolitten-dildoer. Når man har plassert en gedigen fallos midt i en samling skulpturer av nakne personer, da har man kanskje grunn til å frykte noe slikt, særlig når museumslederen selv lanserer ideen.

Vi har det som kalles klassikervernet i åndsverkloven § 48. Jeg har skrevet noe om dette her. Kulturdepartementet kan da nedlegge forbud mot at et verk “gjøres tilgjengelig for almenheten på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens litterære, vitenskapelige eller kunstneriske anseelse eller egenart, eller for verkets anseelse eller egenart, eller på annen måte antas å kunne skade almene kulturinteresser”.

Det kan nok tenkes at en Monolitten-dildo vil kunne anses for krenkende. Men jeg tror ikke at det kommer til å bli en vanlig artikkel i suvenirkioskene i Frognerparken og andre steder i Oslo, og det vil neppe heller bli den man stolt viser fram til venner å familie etter å ha vært på ferie i Oslo. Noen storselger vil det neppe bli.

Om noen lager suvenirer og tjener penger på disse, er det helt OK. Jeg har sett en del veldig stygge Sinnataggen-suvenirer (som sannsynligvis var ulovlig fremstilt og solgt). Men det skal mer til enn dårlig håndverk for at en tilgjengeliggjøring skal kunne anses for krenkende. Tenk bare på hvor forferdelige musikkutgivelser som tolereres, f.eks. NRKs maltraktering av Edvard Griegs “Norsk dans No 2”, når den brukes som kjenningsmelodi til “Norge Rundt”.

Klassikervernet vil uansett ikke gi Vigeland-museet eller andre noen rettigheter. Man behøver fortsatt ikke spørre om lov, og ingen har krav på noe vederlag. Men Kulturdepartementet kan nedlegge forbud, en rett som bør brukes med stor varsomhet. Gustav Vigelands verk, om enn ikke de enkelte eksemplar, er fra i dag vårt felleseie. Museumsvokterne råder ikke lenger over kunsten.

I følge NRK Østlandssendingen har Vigelands-museet igangsatt et arbeid for å varemerkeregistrere noen av de mest kjente av Vigelands arbeider. Så vidt jeg vet har man også satt i gang noe lignende for de mest kjente av Munchs bilder. Jeg håper at Patentstyret, som behandler slike søknader, har ryggrad til å si nei. Varemerkerett gir “enerett til å bruke et varemerke som kjennetegn for varer eller tjenester i næringsvirksomhet”. Hva slags varer eller tjeneste disse skulpturene og eventuelt maleriene skal være kjennetegn for, er jeg ikke i stand til å se. Varemerkeretten verner ikke varemerket i seg selv, bare bruk i visse sammenhenger, den verner ikke varemerket i seg selv. Om noen vil søke vern for sin logo i seg selv, må et slikt vern søkes i opphavsretten.

Om varemerke brukes for å gi vern for kunstverk ut over opphavsrettens vernetid, vil det være en form for rettsmisbruk som ikke bør aksepteres.

Nordahl Grieg. Så fra i dag er f.eks. “Til ungdommen” og hans roman “Ung må verden ennu være”, fri.

Peter RabbitBeatrix Potter. Så fra i dag kan vi fritt bruker historier om og tegninger Peter Rabbit og de andre figurene fra hennes verden.

Salmedikteren Anders Hovden er en annen person hvis verker er fri fra og med i dag.

På alt dette kan vi f.eks. legge musikk av Sergiej Rachmaninov.Omslag

Jeg ser at jeg hadde glemt Thomas “Fats” Waller på listen. Hans sanger er også frie nå.

Det er sikkert flere andre hvis verker også er fri fra og med i dag. Men det var disse jeg fant fram til.

Skulle du være interessert i litt mer om opphavsrett, tillater jeg meg å anbefale min bok “Opphavsrett for begynnere”.

Opphavere hvis verk har falt i det fri fra starten av år: